Tom Sundar

Jeg er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin og har jobbet i både sentrale strøk og distriktskommuner, både som fastlege og kommunelege. I årene 2003–2011 var jeg fastlege i Grünerløkka bydel i Oslo og senere Lørenskog. I 2012–2015 jobbet jeg i Østerdalen som «kombilege» – kombinert fastlege og kommunelege 1 i Rendalen. Store avstander, lang vei til sykehus og hyppig legevakt skapte store kontraster til Osloregionen – og geografisk avstand ble nå en reell nøkkelfaktor i arbeidet med å planlegge og dimensjonere fastlegetilbudet og øvrige kommunale helsetjenester. Overgangen til distriktsmedisin førte med seg kommunelegeoppgaver, og etter hvert skiftet jeg hovedfokus over på samfunnsmedisin og helsetjenesteplanlegging. Siden 2016 har jeg jobbet i Ullensaker og som kommuneoverlege i Nannestad – to kommuner i en spennende vekstregion på Øvre Romerike, med Oslo lufthavn på Gardermoen som «dynamo».

For en som liker å skrive og formidle, er Utposten en unik formidlingskanal og en primærmedisinsk skrivestue. Jeg har vært med i redaksjonen siden 2008 og trives med spennvidden i blad-arbeidet. Noen har sagt at dagens Utposten-redaktører ikke er like freidige og frittalende som en del av våre forgjengere, men en ting er sikkert: Vi har tatt vare på idealet om å skape redaksjonell takhøyde. Det vil si: «intet er for lite». I Utposten skal det være plass til forskjellige typer stoff - av ulike sjangre og med relevans for den praktiserende fastlege eller den operative kommuneoverlege. Å lage et redaksjonelt kvalitetsprodukt som konkurrerer om lesernes oppmerksomhet i en digital mediealder, er en spennende utfordring for et dugnadsbasert fagblad. Og den tar vi!

Mona S. Søndenå

61 år, fastlege og kommuneoverlege i Kirkenes. Kom hit i distriktsturnus i 1984 og har vært her siden. Spesialist i allmenn og samfunnsmedisin. Bistilling hos Fylkesmannen i Finnmark hvor jeg jobber med utdanning av spesialister samfunnsmedisin. 

Jeg har en stor feil og det er at jeg har en tendens til å synes det meste er artig. Det gjør at CVen min er blitt lang med årene, men du verden så flott livet som doktor er selv om det til tider både er travelt og strevsomt. Jeg har tidligere jobbet mange år med fagforeningsarbeid i legeforeningen. Dette arbeidet ble avløst av styreverv, først i Helse Finnmark, deretter i Helse Nord og nå tilbake til Helse Finnmark igjen – lærerikt, litt skummelt, meget interessant og svært utfordrende arbeid. Det er spennende å være med der det skjer og jeg er opptatt av helsepolitikk og er svært glad for alle utfordringene jeg har fått som lege. Ellers har jeg gjennom årene vært opptatt av rollen som kombilege, en rolle jeg har funnet som både troverdig og nyttig for å gjøre et godt samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen min. På den samfunnsmedisinske arena har jeg har vært så heldig å fått lov å jobbe som veileder av samfunnsmedisinske utdanningskandidater i snart 20 år – en meget spennende oppgave. Det er viktig at vi som begynner å dra på årene engasjerer oss i å motivere og å hjelpe unge leger til å trives med det de jobber med. I Finnmark kjøres dette utdanningsprogrammet i regi av Fylkeslegen og vi har spennende og svært lærerike møter med stor stabilitet og høy faglighet.

Ellers er jeg opptatt av utdanning av allmennpraktikere og er også veileder her, men har ikke jobbet så mye med dette som med samfunnsmedisinere. Som fastlege stortrives jeg. Er opptatt av godt miljø og trivsel på kontoret. Dersom jeg kan ha bidratt en liten bit til stabilisere og rektuttere leger i Kirkenes er jeg overlykkelig.

Jeg har vært ivrig leser av Utposten siden 1984 og fant rask ut at det var i dette faget min identitet var og Utposten har vært viktig for å få meg til å forstå at jeg strevde med de samme pasienter og problemer som mine kollegaer i allmenn- og samfunnsmedisin. Jeg sa derfor ja til å sitte i redaksjon av Utposten, og har vært med siden 2012. Det er fortsatt både spennende, utfordrende og lærerikt å delta i Utpostens redaksjon så jeg blir med litt videre. For meg er Utposten viktig for å formidle både fag og holdninger. 

Anne Grethe Olsen

Har jobbet som kommuneoverlege og fastlege i Hammerfest i 23 år, før jeg bestemte meg for at jeg ville prøve meg i helseforetaksystemet. Jeg jobbet derfor som regional smittevernoverlege i Helse Nord i 2011 og jobber nå som samhandlingssjef på UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge). Etter to år nesten uten pasientpraksis, skal jeg nå begynne å jobbe litt i allmennpraksis igjen. Jeg har savnet pasientene og den kunnskapen de hele tiden tilførte meg. Jeg tror kombinasjonen av å arbeide med samhandling i helseforetaket og å ha noe pasientkontakt i allmennpraksis, kan være fin. Det er jo pasientene som skal nyte godt av samhandlingsreformen, og da må vi høste av deres erfaringer med arbeidet vi gjør både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Jeg er spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin og har en mastergrad i folkehelsevitenskap (MPH). Jeg har over flere år engasjert meg i fagforeningsarbeid og også vært spesielt opptatt av rekruttering av leger til distriktene, legers muligheter for faglig utvikling, ny turnustjeneste og fordeling av helsetjenesteressurser. Jeg har vært medlem i sentralstyret i Dnlf, styret i OLL (nå LSA), UNN-styret, Soria Moria-styret og i legeforeningens regionsutvalg nord, samt leder i Finnmark legeforening. Jeg ble både overrasket og glad over å bli spurt om å være redaktør i Utposten. Jeg har alltid likt å lese Utposten og gleder meg til å kunne få være med på å oppmuntre kolleger til å skrive om stort og smått fra legehverdagen sin, forskningen sin eller noe annet som de «brenner for». Jeg håper selvsagt også at noen vil dele eksempler på god samhandling med oss og gode eksempler på hvordan man bygger opp kompetanse i primærhelsetjenesten til å håndtere stadig nye oppgaver.

Dag-Helge Rønnevik

Jeg er samfunnsmedisiner med røtter i kommunehelsetjenesten. I nesten fem år jobbet jeg som eneste lege i Bokn kommune i Rogaland, en øykommune med 900 innbyggere. Jeg hadde fastlønn og var glad for å kunne konsentrere meg om det faglige. Det ble en bred og fin inngangsport til legeyrket, der pasientnært klinisk arbeid som fastlege ble kombinert med samfunnsmedisin og kommunale legeoppgaver, utviklingsarbeid og samarbeidsprosjekter med helseforetaket.

Jeg tok så spranget for fullt over i samfunnsmedisin og ble kommuneoverlege i full stilling noen år i ulike kommuner før jeg litt tilfeldig dreide over på forskning. Fra 2017 har jeg vært stipendiat ved NTNU med prosjektet «Kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet». Jeg ser der på legenes plass i det nye landskapet vi fikk med ny folkehelselov i 2012, som la vekt på at alle sektorer nå har ansvar for å sikre god folkehelse – ikke bare helsesektoren. Jeg jobber også litt i PKO i Helse Fonna, og har i tillegg fått litt erfaring som bedriftslege.

Skal vi som leger gjøre oss fortjent til befolkningens tillit, må vi vise at vi ikke bare er opptatt av å behandle sykdom etter hvert som den oppstår, men også bidra til en samfunnsutviklinga der vi forebygger sykdom og fremmer god helse. Det tror jeg allmennleger og samfunnsmedisineren kan bidra til sammen. Jeg har blitt sitert på å ha sagt: «Det beste pasientforløpet er å ikke bli pasient» og jeg pleier også å si at vi må tenke mer oppstrøms. Vi må våge å ha en stemme i den offentlige debatten, og Utposten er i så måte en utmerket arena der vi kan øve på å formidle vårt fag, og samtidig styrke vår felles røst som jeg tror samfunnet har bruk for. 

Kristine Asmervik

Nysgjerrighet på kroppens funksjoner, sinnets finurlige veier og en viss utfartstrang, bragte meg inn på medisinstudiet i 1989 ved Haskoli Islands i Reykjavik. Klinikken tok jeg ved det Medisinske fakultet NTNU, og ble uteksaminert i 1997. Etter endt studie har jeg latt meg fascinere og engasjere av allmennmedisin som fag og profesjon, og ble spesialist i allmennmedisin i 2006. De små og store øyeblikkene på legekontoret, på legevakt eller i hjemmebesøk, i møte med mennesker i alle livets faser, er noe av det fine ved å være allmennlege.

Utposten er et magasin som reflekterer dette på et jordnært og gjenkjennbart vis. Jeg har hatt gleden av å være fastlege i Malvik kommune fra 2000, kombilege som fastlege og kommuneoverlege fra 2008, og heltids kommuneoverlege fra 2014. Jeg arbeider nå som ass. fylkeslege i Trøndelag fylke. Samfunnsmedisin har opptatt meg mer og mer siste årene, og søknaden om spesialiteten i samfunnsmedisin er sendt i inneværende år. Folkehelse, helsefremmende samfunnsplanlegging, rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet og helsevesenet, samt det å skape arenaer for mestring for de som ikke er vant til å lykkes, er noen av mine hjertesaker.

Jeg har vært engasjert i legeforeningen gjennom fire år som tillitsvalgt og som landsrådsrepresentant. Jeg var medlem i spesialitetskomiteen i allmennmedisin fra 2010–2014. Min lyst til å lære mer, undervise og skape arenaer for kunnskapsformidling har jeg fått motivert gjennom å være praksislærer for medisinstudenter i en 10 årsperiode, samt lage forskjellige kurs i regi av Kurskomiteen i Sør-Trøndelag (2007–2013) og Nidaroskongressens kurskomite (2009 til 2013). Jeg er fremdeles aktiv i NFA sin referansegruppe for legevaktsmedisin, og for tiden medlem av spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin. 

Jeg er ydmyk for tilliten som er meg vist, og min rolle som redaktør i Utposten. Jeg ønsker å tilføre Utposten kreativitet og mitt engasjement for fagene allmenn- og samfunnsmedisin. 

Kristina Riis Iden

Jeg har aldri angret på valg av yrke eller spesialitet. Etter at fastlegeordningen ble innført i 2001, ble jeg enda sikrere på at det var dette jeg ville være! En fast lege for mine pasienter.

Fastlegens mandat er tydeliggjort i navnet: du har ansvar for din populasjon. Det innebærer at du skal ha det store overblikket og gjøre deg kjent med farer og goder listepopulasjonen er utsatt for. Men du skal også tilby kontinuitet til dine pasienter. Det å være tilstede over tid, lytte, avvente og støtte opp under pasientens egne mestringsstrategier, er fastlegens viktigste redskap. Dette gjør jobben meningsfylt, faglig spennende, utfordrende og stundom litt slitsom.

Jeg har vært kommunelege, allmennpraktiserende lege med driftstilskudd og fastlege og jeg har hatt ansvar for «mine» populasjoner, først 16 år i Bø i Telemark og de syv siste årene i Stavanger. Mellom mine to fastlegejobber har jeg vært fulltids sykehjemslege i Stavanger. De siste årene har jeg vært ansatt i deltidsstilling i Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse i Bergen.

Min egen undring på hvorfor jeg og mange andre sykehjemsleger gav pasientene antidepressiva, førte til en søknad om AFU stipend og senere AMFF stipend. Så gikk det som det måtte gå og i 2015 disputerte jeg med avhandlingen Depresjon i sykehjem. Underdiagnostikk og overbehandling. 

Jeg ble overrasket over å bli spurt om å bli med i Utposten-redaksjonen. Jeg har ingen skriveerfaring utover noe akademisk virke. Mitt bidrag må derfor bli årelang erfaring fra allmennlegekontoret.