Når nært blir fælt

Jeg har brukt stemmeretten min ved alle valg, og har fra før jeg ble myndig tenkt at vi som borgere i et samfunn har en stemme plikt . Det ligger dypt i meg at du som menneske må si hva du mener, og gjør du ikke det, har du heller ikke rett til å klage. Denne høsten har en bestemt sak relatert til mitt arbeid i kommunen, en kommune jeg også bor i, virkelig bragt med seg valgets kval for min del. Jeg har lett etter hvor de gode løsningene kunne finnes, og har i denne jakten oppsøkt ulike valgomater et utall ganger. Med fare for å opplyse en allerede godt orientert lesergruppe, så er det slik at en del valgomater starter med at du må definere tre viktige områder fra ei tavle med ti til tjue tema. Jeg gikk stort sett for «helse», «skole» og et litt varierende tredje tema. «Nærskoleprinsippet er godt», var da en påstand som jeg skulle si meg helt enig, litt enig, litt uenig eller helt uenig i. Så skulle jeg markere om det var et viktig eller ikke viktig tema.