Klima og helse

Fossilfrie investeringer i kampen mot klimakrisen

Legeforeningens skal ikke lenger tjene penger på utvinning av kull, olje og gass. I april besluttet 2021 sentralstyret å trekke foreningens kapital ut av fossile energiselskaper, på lik linje med investeringer i tobakksindustri og produksjon av atomvåpen. Dette gledelige vedtaket er i tråd med foreningens klimaresolusjon fra 2019, og et stadig voksende internasjonalt fenomen som på engelsk omtales som «divestment». Vi håper at Sykehjelps- og pensjonsordning for leger (SOP), andre fagforeninger og flest mulig enkeltpersoner følger etter.

Over hele verden har helseforeninger, deriblant Legeforeningen, trukket seg ut av fossile investeringer.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Knut Mork Skagen

Styreleder i Legenes klimaaksjon. Lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri, St. Olavs hospital

knut@legenesklimaaksjon.no

Kjell-Arne Helgebostad

Kommuneoverlege og fastlege, Røst kommune, medlem i Legenes klimaaksjon

Kjell-Arne.Helgebostad@rost.kommune.no

Klimakrisen er en helsekrise (1). Listen over helsekonsekvenser er vond og lang (2). Den viktigste kilden til utslipp av klimagasser er forbrenning av fossile energikilder som kull, olje og gass. Slik forbrenning skaper dessuten partikkelforurensning som bidrar til flere millioner premature dødsfall hvert år (3). I september 2021 gikk redaksjonene til flere hundre medisinske tidsskrifter sammen om en tydelig felles oppfordring: verden må handle raskt mot klimaendringer og naturtap, og helsepersonell bør stå i front i denne kampen (4).

Tidsskriftenes oppfordring var også tydelig på hvordan. Helsepersonell kan opplyse om klimakrisen som en helsekrise. Vi kan jobbe for bærekraftige helsetjenester med lavest mulig avtrykk på miljøet. Og vi kan gå sammen om å kreve klimavennlig og fossilfri sparing og investering.

Investering som etisk praksis

Ideen om etisk investering kan spores i forskjellige former tilbake til antikken. Ulike kirkesamfunn har vært opptatt av temaet: Kvekerne var motstandere av handel med våpen og slaver. Grunnleggeren av metodistkirken, John Wesley, talte om pengeforvaltning som et religiøst og etisk anliggende (5).

Sosialt ansvarlige investeringer innebærer for det første å aktivt plassere kapital i bedrifter som bidrar til positiv sosial endring. Det andre og kanskje viktigste virkemiddelet er å ikke investere i virksomheter som bidrar negativt. Den siste tilnærmingen, som på engelsk blir kalt «divestment», ble særlig kjent utover 1980-tallet da mange sluttet både å handle med og investere penger i selskaper som ga støtte til Sør-Afrikas apartheidregime.

Både Legeforeningen og SOP har lang tradisjon for å være etisk ansvarlige investorer. SOP ekskluderte tobakksselskaper fra sine investeringer allerede i 1998. Kort tid etter fikk foreningen på plass screening mot klasebomber, personellminer og atomvåpen (6).

Formålet med å trekke investeringer er todelt. På den ene siden ønsker man å harmonisere kapitalfortjeneste med egne etiske prinsipper. Det vil være hyklersk om Legeforeningen, som har forpliktet seg til å vise engasjement i klimasaken og arbeide for klimavennlig drift, samtidig skulle gjøre profitt på fossil industri, selve hovedmotoren i den globale oppvarmingen.

På den andre siden er målet å svekke den fossile industriens sosiale legitimitet. Når Legeforeningen flytter sine investeringer ut av bedrifter som utvinner, foredler, eller distribuerer fossile energikilder, rammer man ikke nødvendigvis bedriftenes økonomi direkte. Imidlertid retter det søkelyset mot de helseskadelige og usolidariske aspektene ved denne virksomheten. Som handling flytter det fokus fra spørsmål om lønnsomhet, som ellers er fremste prioritet ved kapitalforvaltning, til en diskurs om etikk, bærekraft og helse (7).

Helseforeninger verden over har trukket seg ut av fossile investeringer

Siden 2011 har tusenvis av organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og selskaper valgt å trekke kapitalen de forvalter helt eller delvis ut av fossil energi, til sammen over 40 tusen milliarder amerikanske dollar (8).

Verdens legeforening har siden 2016 anbefalt sine medlemsforeninger å flytte sine investeringer fra fossile til fornybare energiselskaper (9). I Storbritannia har både legeforeningen og flere fagmedisinske foreninger vedtatt å avstå fra investeringer i fossil energi, og i januar 2020 lanserte tidsskriftet BMJ en internasjonal kampanje rettet mot helsepersonell og deres organisasjoner (10).

Legeforeningens landsstyre vedtok i 2019 en klimaresolusjon som anerkjenner den enorme trusselen som klimaendringer utgjør mot global helse i det 21. århundre, og forplikter Legeforeningen til å vise engasjement og arbeide for klimavennlig drift (11). I april 2021 viste sentralstyret at de tar denne resolusjonen på alvor, da de etter oppfordring fra Legenes klimaaksjon vedtok en revidert, fossilfri investeringsstrategi for foreningenes aksjekapital.

Kollektiv innsats må til

Tilbudet av ulike grønne og fossilfrie spareprodukter blir stadig større. Det gjør det enkelt for privatpersoner å forvalte sine midler med hensyn både til etikk og økonomi. Individuelle tiltak har likevel begrenset effekt på et problem som går på tvers av landegrenser og sektorer. Kollektiv innsats må til.

Sykehjelps- og pensjonsordning for leger (SOP) forvalter en aksjekapital på over to milliarder kroner. Et av de viktigste klimatiltakene norske leger kan gjennomføre er å gå sammen for å kreve at fossile virksomheter ekskluderes fra denne investeringsporteføljen.

Siden 1980-tallet har SOP vært ledende i arbeid for ansvarlige investeringer. En bevegelse bort fra fossile investeringer vil være et naturlig steg i samme retning. Det vil også sende et tydelig signal om at utvinning og forbrenning av fossil energi har alvorlige konsekvenser for global helse, og at klimakrisen er en helsekrise.

Vi håper at pensjonsfondet SOP og andre fagforeninger vil følge eksempelet til Legeforeningens gledelige vedtak!

Referanser

  1. Kvåle G. Klimakrisen er en helsekrise. Tidsskr Nor Lægeforen. 2019; 139(11).

  2. Romanello M, McGushin A, Di Napoli C et al. The 2021 report of The Lancet Countdown on health and climate change: code red for a healthy future. Lancet. 2021; 398: 1619–62.

  3. Vohra K, Vodonos A, Schwartz J et al. Global mortality from outdoor fine particle pollution generated by fossil fuel combustion: Results from GEOS-Chem. Environ. Res. 2021; 195: 110754.

  4. Atwoli L, Baqui AH, Benfield T et al. Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health. Tidsskr Nor Lægeforen. 2021; 141: 1138–40.

  5. Scheuth S. Socially Responsible Investing in the United States. J. Bus. Ethics. 2003; 43: 189–194.

  6. Legeforeningen. Investerer ikke i miner og tobakk. Tidsskr Nor Lægeforen. 22.6.2006. https://tidsskriftet.no/2006/06/aktuelt-i-foreningen/notiser Lest 8.2.22.

  7. Healy N, Barry J. Politicizing energy justice and energy system transitions: Fossil fuel divestment and a “just transition”. Energy Policy. 2017; 108: 451–459.

  8. Fossil Free. 1200+ divestment commitments. https://gofossilfree.org/divestment/commitments/2020 Lest 8.2.22.

  9. World Medical Association. WMA Statement on Divestment from Fossil Fuels. WMA, 29.3.2017. https://www.wma.net/policies-post/wma-statement-on-divestment-from-fossil-fuels/ Lest 8.2.22.

  10. Abbasi K, Godlee F. Investing in humanity: The BMJ’s divestment campaign. BMJ. 2020; 368: m167.

  11. W Daniel. Klimaresolusjon og menneskerettighetsutvalg. Legeforeningen, 6.6.19. https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/vedtok-klimaresolusjon-og-nytt-menneskerettighetsutvalg/ Lest 8.2.22.