Jubileum

Bergensforskere feiret 50 år med akademisk allmennmedisin

102 doktorgrader, publikasjoner i prestisjefylte tidsskrifter som The Lancet, New England Journal of Medicine og BMJ – og Ig-Nobelprisen om vampyrer – er noen av resultatene etter 50 år med allmennmedisin i Bergens-akademia.

– Det å se på trykk at Det medisinske fakultet i 1992 definerte oss som det tredje kliniske hoved-faget, var en enorm gevinst og boost, sa professor Steinar Hunskår på jubileumsdagen for 50 år med akademisk allmennmedisin i Bergen. Han er redaktør av jubileumsboka og kan se tilbake på 40 år i akademia.

Foto: Lisbeth Nilsen

Lisbeth Nilsen

Frilansjournalist

bethnil17@gmail.com

«Legeflukten – fra allmenn praksis til ordnete forhold på sykehusene – har vært markant den senere tid», uttalte lege og dosent Sigurd Humerfelt til Bergens Tidende i mai 1970. Da hadde allmennmedisinen i Bergen ingen akademisk forankring. Det var ingen undervisning i allmennmedisin på medisinstudiet. Og da, som nå, var og er det vanskelig å rekruttere leger til allmennpraksis.

Dette var bakteppet for at Institutt for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB) formelt ble etablert 21. april 1972, med Sigurd Humerfelt som professor og leder. Universitetet ble det andre i Norge med akademisk tilknytning for allmennmedisin, fire år etter Universitetet i Oslo.

Torsdag 21. april i år ble 50-årsjubileet for akademisk allmennmedisin i vestlandsbyen feiret med seminar og med jubileumsbok om historien.

Faksimile fra Jubileumsboka, utgitt av Det norske medicinske Selskab, Michael 2022; 19: Supplement 29.

Faksimilemontasje: 07 Media

Ble pådyttet fakultetet

Steinar Hunskår er redaktør av boka. Han fortalte de 60–70 inviterte gjestene at Universitetet i Bergen ikke var overbegeistret for opprettelsen av instituttet.

– Det medisinske fakultet ble pådyttet Institutt for allmennmedisin fra Legeforeningens side: Fakultetet ga imidlertid ingen plass for allmennmedisin på legestudiet, instituttet skulle ikke koste noe, og all undervisning skulle være frivillig, sa Steinar Hunskår på jubileumsseminaret.

Heldigvis er situasjonen en annen i dag:

– Det å se på trykk at Det medisinske fakultet i 1992 definerte oss som det tredje kliniske hovedfaget, var en enorm gevinst og boost, sa Hunskår, som kan se tilbake på 40 år i akademia.

Frem til utgangen av 2021 har satsingen på akademisk allmennmedisin resultert i 102 avlagte doktorgrader fra det allmennmedisinske universitetsmiljøet i Bergen. Cirka halvparten av doktorandene har forankring i klinisk allmennmedisin før, under eller etter disputasen.

Den første som disputerte var Kirsti Malterud, i september 1990. De neste fem årene ble det avlagt mindre enn fem doktorgrader. I 2007 ble Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) etablert, og det har bidratt til nærmere 30 bergenske doktorgrader. I dag går om lag en firedel av AMFF-midlene til Bergens-forskere.

– Vi har hatt et miljø hvor det har vært mulig å gjøre toppidrett, sa professor emerita Kirsti Malterud.

Foto: Lisbeth Nilsen

Et foregangsmiljø

På slutten av 1990-tallet var Bergensmiljøet internasjonalt ledende med forskning på urininkontinens og pasientkommunikasjon, og de to forskningsgruppene ble ledet av henholdsvis Steinar Hunskår og Kirsti Malterud.

Bergensmiljøet har vært et foregangsland for kvalitativ forskning, og har oppnådd internasjonal anerkjennelse. En stor del av æren har Kirsti Malterud. Artikkelen hennes «Qualitative research: standards, challenges and guidelines» ble publisert i The Lancet i 2001.

Guri Rørtveit, leder av Institutt for helse og samfunnsmedisin, la vekt på den betydningen akademisk allmennmedisin har for hele samfunnet.

Foto: Lisbeth Nilsen

Forskningen foregikk også i mer humoristiske former. Andreas Bærheim og Hogne Sandvik testet ut «film-hypotesen» om at hvitløk beskytter mot bitt fra vampyrer. Siden det ikke var enkelt å oppdrive vampyrer, valgte forskerne å studere blodigler, som ble levert på glass og fløyet til Bergen fra Norsk Medisinaldepot. Eksperimentet ble publisert i Tidsskriftet og iBMJ, og i 1996 fikk de to forskerne Ig-Nobelprisen. Prisen deles ut til forsøk som ikke kan eller ikke bør gjentas. Og i likhet med første eksamen i allmennmedisin, ble også pristildelingen et større innslag på TV2-nyhetene.

– Dere er en kjemperessurs for faget, og dere har vist at allmennmedisinsk forskning ikke er andreklasses forskning, sa dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultet i sin hilsen.

Foto: Lisbeth Nilsen

Størst i Norge

De tre hovedoppgavene til Institutt for allmennmedisin var etter- og videreutdanning av leger i primærhelsetjenesten, forskning og undervisning av medisinstudenter. Den første eksamen i allmennmedisin på legestudiet ble avholdt 14. juni 1994. Da var Universitetet i Bergen det eneste som hadde innført en praktisk eksamen i allmennmedisin på legestudiet, og begivenheten ble hovedoppslag på TV2-nyhetene den dagen.

– Gjennomføringen av eksamen i allmennmedisin var en bevisføring på de mange årsverk som var lagt ned, og dette var i seg selv en gevinst for innsatsen, sa Hunskår.

Ved årtusenskiftet var Bergensmiljøet blitt det største fagmiljøet for allmennmedisinsk forskning. I 2006 var det dobbelt så mange forskere i allmennmedisin i Bergen som i resten av landet til sammen.

Nå var Institutt for allmennmedisin blitt endret til Institutt for samfunnsmedisinske fag og allmennmedisin, organisert som Seksjon for allmennmedisin. En ytterligere endring kom noen år senere med Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Fagområde for allmennmedisin.

– Først da jeg traff pasienter, forstod jeg hva allmennpraksis var, fortalte medisinstudent Hassan Parandeh, her med medstudent Torje Uggen.

Foto: Lisbeth Nilsen

Knoppskyting

Tyve år etter at instituttet ble etablert, kom flere andre forskningsmiljøer i Bergen, blant andre Noklus – Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser – i 1992.

– For å lede Noklus ansatte Fugelli en professor i biokjemi, Sverre Sandberg. Det var et grep som hadde uante konsekvenser for oss og som skapte en grobunn for forskning og undervisning, fortalte Hunskår.

Pengestøtte fra Legeforeningen til Institutt for allmennmedisin og til Noklus i alle disse årene har vært god drahjelp for forskningen. Og kraften det ga, ifølge Hunskår, førte til ytterligere knoppskyting. I 1998 kom legenes diskusjonsforum Eyr, med Hogne Sandvik som initiativtager, og i 1998 startet Edvin Schei Filosofisk poliklinikk. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ble etablert i 2005, Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) i 2015 og forskningsinfrastrukturen PraksisNett to år etter det.

Priyanthi Borgen Gjerde og Øystein Hetlevik er henholdsvis leder for Allmennmedisinsk forskningsenhet, NORCE og leder av Fagområde for allmennmedisin ved UiB.

Foto: Lisbeth Nilsen

Fra Humerfelt til Fugelli

Sigurd Humerfelt var nyutnevnt professor i allmennmedisin da han ble leder for Institutt for allmennmedisin i 1972 – og den tredje professoren i allmennmedisin, etter Christian Borchgrevink ved Universitetet i Oslo og Victor Lindén i Tromsø.

Humerfelt hadde mange ideer og et stort engasjement og pågangsmot. Men de første årene ble utfordrende, ifølge artikkelforfatterne av boka, og mye var ugjort på forsknings- og undervisningsfronten da Humerfelt gikk av med pensjon i 1984.

Så overtok Per Fugelli lederstolen.

– Instituttet ble nullstilt – alt startet på nytt med nye folk, og det ble opprettet kombistillinger. Og strukturen og innholdet er forbausende likt det vi har i dag, sa Steinar Hunskår.

Han viste til at Fugelli selv var stolt over arbeidet han nedla.

– I boka til sønnen hans Aksel, Per – glimt av min far, sier Fugelli at det å skape det akademiske allmennmedisinske miljøet i Bergen var noe han virkelig var stolt av. Per var en katalysator og hadde en utrolig evne til å få folk med, en utrolig evne til å gå foran. Jeg hadde ikke en dag i allmennpraksis da jeg startet som førsteamanuensis. Det synes ikke Fugelli gjorde noe. Han hadde troen på at det var lettere å få en forsker til å bli god i allmennmedisin, enn å få en flink allmennlege til å bli forsker.

– Sett i ettertid, var miksen av oss folk viktig. Vi hadde visjonen om å skape noe, selv om vi hadde veldig forskjellig kompetanse. Noen var allerede sterke på forskning, andre var gode på å tenke undervisning, andre var flinke organisatorer. Til sammen var dette en smeltedigel som ble en suksessoppskrift, sa Steinar Hunskår.

Medisinstudentene i mannskoret Laudes stod for det kulturelle innslaget på jubileumsseminaret.

Foto: Lisbeth Nilsen

Kilder

Jubileumsseminar/Steinar Hunskår og boka «Akademisk allmennmedisin i Bergen 50 år: 1972-2022», Steinar Hunskår (red.), utgitt av Det norske medicinske Selskab, Michael 2022; 19: Supplement 29. Hele boka er tilgjengelig gratis på nett: https://www.michaeljournal.no/asset/pdf/1000/supplements/2022-29/Michael-Supplement-29.pdf

FAKTA – Akademisk allmennmedisin i Bergen

  • 21. april 1972 ble Institutt for allmennmedisin etablert ved Universitetet i Bergen (UiB).

  • I 1991 ble akademisk allmennmedisin innlemmet i det nye Institutt for samfunnsmedisinske fag, senere Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

  • Som det eneste av de fire allmennmedisinsk forskningsenhetene (AFE-ene) i Norge, er AFE Bergen ikke tilknyttet universitetet, men er underlagt det uavhengige forskningsinstituttet NORCE.

  • Også Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er en del av NORCE.

  • Fagområdet allmennmedisin ved UiB, AFE Bergen, NKLM og Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) er alle lokalisert på samme sted, i Alrek helseklynge. Noklus har felles akademiske stillinger med instituttet, og holder til i nærheten ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.