Jubileumstilbakeblikk

Utposten gjennom 50 år

Stortingsmelding nr. 85 «om helsetjenesten utenfor sykehus» var nylig kommet ut- og nr. 4 av 1972 var for anledningen dedikert til temaet «helsetjenestens fremtid».

Inga Marthe Grønseth

Redaksjonsmedlem Utposten

Unntatt bruken av ord som «offentlig anstalt», «kontordame» og «administrerende oversøster» er det, på tross av alderen, lett å trekke paralleller fra den 50 år gamle utgaven av Utposten til dagens diskusjon rundt organisering av primærhelsetjenesten.

På side 2 i et fremdeles håndklippet og stensilert Utposten, skriver redaktør Harald Siem:

«Man har gjentatte ganger beskrevet, beklaget og endog begravet almenpraktikeren. Noen har forsøkt å holde liv i ham, men svært mange av foreskrevne kurer for den døende almenpraktiker har vært ineffektive.»

Siem trekker frem problemer med takstheving av «tilfeldig utplukkede prosedyrer», og beskriver hvordan allmennpraktikere den gang som nå bekymret seg for økonomisk usikkerhet. Forfatteren skriver:

«En tidsmessig legeservice for 2500 mennesker koster ca. 150 000 kr årlig. Den bringer inn ca. kr 250 000. Unge, nyutdannede leger med stor arbeidskapasitet kvitter seg raskt med sin studiegjeld og øker hurtig sin levestandard, finner altså at almenpraktikerens praksis er et godt beite. Men etter noen års arbeid når de har fått tilfredsstillet sine basale behov så som stereo, møbler, kjøretøy og krypinn ved fjell og fjord, får de kalde føtter. Fordi de stadig klarere ser for seg sin ruin den dagen de skulle bli syke eller måtte ta ferie, enn si videreutdannelseskurs. 12 000 kr renner trutt ut av kassen per måned. 20 000 kr kommer bare inn så lenge legen er i stand til å arbeide. Skyssbåt, bil, kontordame, laboratoriesøster, vaskehjelp og regnskapsfører som alle koster penger, driver ikke inn et øre. Flukt til sykehus fra det økonomiske ansvar er løsningen på problemet for legen sin del.»

I utgavens leserbrev fra Per S. Steinsvoll påpekes derimot et problem som kanskje ikke lenger er like aktuelt nemlig «mer eller mindre uleselig håndskrift i følgeskrivet som «irriterer og belaster mottagende lege.»

Vi vender imidlertid raskt tilbake til noe som minner om nåtidens debatt rundt oppgavefordeling, samhandling og primærhelseteam. Per Wium debatterer stortingsmeldingen i et innlegg. Her skriver han om den nye satsingen på helsesentre: «Etter min ringe erfaring har et stort antall pasienter behov for sosial støtte og hjelp på mange områder, og jeg tror legene etter hvert må innse at disse oppgaver kan løses like godt, om ikke bedre, av andre yrkesgrupper enn det legeutdannede personale. Wium foreslår også at «vi tar en del av det som i dag går til sykehusene og bygger ut den primære helsetjenesten. Det har jo vist seg at sykehusene i dag ikke klarer sine oppgaver. Det er kriser over alt, og primærlegen har blitt satt i en meget vanskelig situasjon i og med at han har den direkte kontakten med pasienten som han vet trenger behandling. Denne behandlingen kan han dessverre ikke yte med det utstyret og de ressursene han har i dag, og hvis han legger pasienten inn i sykehuset tiltrengende øyeblikkelig hjelp, kommer vedkommende ofte hjem etter noen dager uten å være utredet.»

Med annen layout og litt annen ordlyd kunne man lett blir forledet til å tro at denne teksten er fra 2022. Kanskje er ikke 50 år så lenge, eller kanskje akkurat lenge nok til at de som har lært har glemt.

“Those who cannot remember
the past are condemned to repeat it”

George Santayana

Glimt fra innholdet i utgave nr. 4/1972 av Utposten.