Legen leser

Torgeir Gilje Lid

Hva leser du nå?

Det er egentlig et litt vanskelig spørsmål. Jeg har nesten alltid en bok jeg holder på med, men ‘holde på med’ kan iblant være en svært langtrukken prosess. I tillegg har jeg alltid to–tre bøker som jeg egentlig holder på med. Det er bøker jeg nettopp har kjøpt, og som står høyt oppe på min kortliste (som egentlig er en svært lang liste) over bøker jeg ønsker å lese. Jeg leser mye anmeldelser, både av bøker, musikk og film. Det er min form for virtual reality, alt det jeg har lest om, men enda ikke lest selv eller opplevd selv.

Iblant kjøper jeg altså bøker fra denne listen, med ambisjon om å lese dem. Og boken jeg for tiden leser, samt de to–tre bøkene jeg i prinsippet er i gang med å lese, men i realiteten ikke har startet på enda, blir med meg i bagen når vi drar inn til småbruket i helgene.

Men tilbake til hva jeg leser nå; det er Familieleksikon, av Natalie Ginzburg. I tillegg har jeg med meg den siste boken til Jan Grue, Hvis jeg faller, og Roy Jacobsen sin oppfølger til Barrøy-trilogien, Bare en mor.

Hvorfor leser du disse bøkene?

Natalia Ginzburg (1916–1991) var etter sigende en av de største italienske forfatterne og et forbilde for Elena Ferrante. Jeg leste et par panegyriske anmeldelser om boka Familieleksikon. Siden jeg aldri har kommet i gang med Ferrante sine bøker, og Ginzburg hadde vært et forbilde for Ferrante, kunne jeg gjøre opp for denne unnlatelsessynden ved å lese Ginzburg. Forfatteren skriver om sin egen familie, og etter eget utsagn uten å dikte, hun forteller det bare slik det var. Og det var kaotisk, hissig, varmt, kranglete og krevende, og med Italia før, under og etter krigen som bakteppe.

Roy Jacobsen sin Bare en mor har jeg med fordi han er en forfatter jeg er glad i, og særlig fordi jeg siste året har lest Barrøy-trilogien, som denne boka er en oppfølger til. Roy Jacobsen skriver her om sine egne forfedre og deres liv i flere generasjoner på ei karrig øy i Nord-Norge. Jan Grue sin siste bok Hvis jeg faller er med fordi jeg før jul leste hans forrige bok Jeg lever et liv som ligner deres. Det er en sterk fortelling om hans eget liv med alvorlig funksjonshemming. Han skriver slik at det gir ny forståelse for det å leve et liv som ligner Jan Grues liv, og samtidig ny forståelse for alle vanlige uvanlige liv.

Hvor leser du?

Når det kommer til stykket, blir det mest lesing på småbruket på Gilja. Hvis vi ikke er midt i en god serie, eller enda ikke har fått lest alle avisene.

Hvilke bøker vil du helst lese?

Her må jeg tilbake til den tidligere nevnte listen. Når jeg leser gode anmeldelser og kjenner at det er en bok jeg ønsker å lese, skriver jeg den inn i min liste på mobilen. Onenote kan fortelle meg at listen ble påbegynt 4. desember 2015. Nå består den av godt over 100 bøker (litt færre oppføringer enn det er i musikklisten og filmlisten min). Hvis jeg skal velge noe fra listen nå, må det bli Rachel Cusk Second Place og Rune Christiansen Saken med den tapte tidens innfall. Jeg velger disse fordi jeg har lest tidligere bøker av begge to, bøker som jeg fortsatt kan kjenne på følelsen av. Men først må jeg altså lese de to ekstra bøkene jeg drar med meg i bagen min.

Har du en anbefaling til Utpostens lesere?

Her har jeg to anbefalinger. Den ene er boka Roy Jacobsen skrev sammen med sin kone Anneliese Pitz. Tittelen er Mannen som elsket Sibir. En sommerfuglsamlers erindringer fra Øst-Sibir. Boka er en fantastisk fortelling fra et liv og en verden vi knapt kan forestille oss, men bokas tilblivelse er en fortelling i seg selv. Den bygger på Fritz Dörries egne erindringer, håndskrevet med illustrasjoner i tre eksemplarer, ett til hver av hans tre døtre. Roy Jacobsen fikk boka av et av Dörries oldebarn, men verken oldebarnet eller Roy Jacobsen kunne lese den, siden den var skrevet med en gotisk skrifttype som ingen lenger behersket. Bortsett fra Roy Jacobsens kone Anneliese Pitz.

Den andre anbefalingen er Vakre nederlag av Jess Walters. Det er banalt nok en stor fortelling om kjærlighet, nederlag og skjønnhet, med utgangspunkt i Italia i 1962 og med en grande finale i USA i nåtid. Og Richard Burton (de som er født etter 1970 må google) er en viktig bifigur i fortellingen.