Kollegahjørnet

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Velkommen til kollegahjørnet, Christina Eliassen, styreleder i Norsk barne- og ungdomspsyskiatrisk forening

Christina Eliassen er styremedlem i norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Hvor mange medlemmer har foreningen deres?

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF) har 695 medlemmer. Vi mener at andelen leger i BUP er for lav, og behovet for flere er stort. Tall fra 2020 viste at på landsbasis utgjorde spesialister i barne- og ungdomspsykiatri 11 prosent, og leger i spesialisering 8 prosent av alle behandlere i BUP poliklinikk. Dette betyr at det på ingen måte er sånn at alle barn og unge som er pasienter i BUP møter en lege. Fastlegens somatiske vurdering før henvisning blir derfor ekstra viktig.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres fagfelt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

I den senere tid har nyhetene mest vært organisatoriske. Barne- og ungdomspsykiatrien har fått pakkeforløp, som inkluderer samhandling med førstelinjetjenesten. Pakkeforløp i BUP innebærer basisutredning i løpet av seks uker, inkludert en tilbakemelding og plan videre. Hvis det er behov for videre utredning, betyr det ytterligere seks uker til diagnose skal være fastsatt. Dette har trolig både vært positivt og negativt for tjenesten. Det er positivt at man får utredet raskt og kommet i gang med behandling, men negativt at tidspresset kan gjøre at vi går glipp av viktig informasjon. Det trengs ofte tid for at den unge pasienten skal bli kjent og trygg, og for å kunne fortelle om vanskelige opplevelser. Pakkeforløp innebærer mye ikke-pasientrelatert arbeid, noe vi ser går ut over tiden som burde bli brukt på pasienten og familien.

Barne- og ungdomspsykiatri er et spennende fagfelt, men de store endringene skjer langsomt. Det er et fag der man møter mange forskjellige problemstillinger og utfordringer til barna og deres familier, og der behandlingen kan være rask, men som oftest tar tid. Det er et stort ønske om god faglig kvalitet, og som forening jobber vi med å holde dette høyt. Som barne- og ungdomspsykiater møter man blant annet barn med autisme og ADHD, men også barn med depresjon, angst og traumer, barn med dårlige omsorgsvilkår, tilknytningsproblematikk og spiseforstyrrelser.

En barne- og ungdomspsykiater har en rolle i mange pasientsaker, både i utredning og behandling. Dette gjelder både ved medikamentell, men også ikke-medikamentell behandling, som for eksempel samtaleterapi. Utredningen og behandlingen inkluderer ofte møter med både pasient, foresatte og skole. I noen tilfeller deltar også fastlegen, skolehelsetjenesten, PPT og barneverntjenesten. Som lege i BUP er vi innom de fleste problemstillingene som håndteres i BUP, og er ofte den siste instansen hvis det stopper opp.

Barne- og ungdomspsykiatrien var før pandemien en tjeneste under press. Pandemien forsterket dette ytterligere. Vi ser at det er økt forekomst av barn og unge med psykisk uhelse i samfunnet, og dermed også en økning av henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Betydningen av denne økningen for en tjeneste som hadde lite kapasitet i utgangspunktet, får ringvirkninger for fastlegene og resten av førstelinjetjenesten, som vi vet at også er svært presset. Det trengs utvilsomt et ressursløft i begge tjenester for å møte behovet.

Det er opprettet et nasjonalt nettverk for psykofarmaka til barn og unge, underlagt Helsedirektoratet. Målet er riktigere forskrivning av psykofarmaka til barn og unge. Målgruppen er alle som forskriver psykofarmaka til denne aldersgruppe, fastleger inkludert. Nettverket samarbeider med NBUPF for å revidere medikamentdelen av veilederen i barne- og ungdomspsykiatri. Denne vil vi gjøre tilgjengelig også for fastlegene når den er klar. Vi vil også nevne Koble (www.koble.info), kunnskapsbasert oppslagsverk for barns legemidler, som anbefales som et nyttig verktøy.

Har dere diskutert samhandling mellom barne- og ungdomspsykiatri og fastleger?

Det har alltid vært fokus på samhandling med fastlegene, da dette er en svært viktig samarbeidspartner. I 2020 fikk vi en god påminner om dette gjennom rapporten Ungdom med uavklart tilstand. Samhandling mellom kommunale tjenester, og kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM rapport 3, 2020). Rapporten formidlet at samhandlingen trenger et løft. Relevant informasjonsflyt mellom instansene er svært viktig for å kunne sørge for best mulig oppfølgning og behandling.

Det er rekrutteringsvansker av både barne- og ungdomspsykiatere og psykologer til spesialisthelsetjenesten. Dette påvirker trolig fastlegene, ettersom noen oppgaver som burde vært ivaretatt i spesialisthelsetjenesten i stedet må ivaretas av fastlegen. Oppfølging av medikamentell behandling kan være en sånn oppgave. Målet fra NBUPF sin side, er at når et barn skal ha medikamentell behandling for en psykisk lidelse, skal dette initieres i spesialisthelsetjenesten og følges der lengst mulig, for å sikre en helhetlig behandling. Hvis medikamentell behandling må overføres til fastlegen, anser vi det som viktig at det er en tett dialog med fastlegen, og at man er enige om planen for videre behandling og oppfølging.

Vi opplever generelt et ønske om godt samarbeid mellom tjenestene, både for pasientene og familiene, men også fordi at vi ser at vi alle sammen gir bedre hjelp når vi samarbeider.

Legeforeningen har kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk. Har dere hatt noen innspill til denne?

NBUPF arbeider med forslag til kampanjen. Planen er å få ferdig et forslag i løpet av 2022.