Jubileumstilbakeblikk

Det skjedde på 1980-tallet

Kommunehelsereformen og nye spesialiteter i allmenn- og samfunnsmedisin ga mye stoff til Utposten i det som skulle bli primærhelsetjenestens tiår.

Faksimile av Utposten 3–4/1983.

Magne Nylenna

Professor emeritus i samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

magne@nylenna.no

Det 20. århundre sluttet i 1970-årene, skriver professor Ole Berg i en artikkel om norsk helsetjenestehistorie (1). De mange helsetjenestereformene på slutten av forrige århundre var en konsekvens av etterkrigstidens politiske og økonomiske utvikling. Sykehusloven kom allerede i 1970, og ga en sterk vekst i institusjonshelsetjenesten. Da, som nå, hang primærhelsetjenesten etter. «Ein kan seie at Noreg pussa opp og utvida andre og tredje etasjen i det norske helsehuset, medan førsteetasjen forfall», for å sitere tidligere fylkeslege Kristian Hagestad (2). Men etter et utall stortingsmeldinger og utredninger kom «ketchupeffekten» også i primærhelsetjenesten på 1980-tallet.

‘Utposten er flyttet ut på landet igjen’

Fem entusiastiske, unge distriktsleger fra Romsdal og Nordmøre overtok ansvaret for Utposten fra trondheimsredaksjonen i 1983; Jon Hilmar Iversen, Frode Heian, Magne Nylenna, Øystein Pedersen og Ola Lilleholt (1942–2019). Ola, «flogvitet i Rindal», ble den naturlige primus inter pares. Programerklæringen var kort: Vi satset på «… en litt uhøytidelig form og at dette skal være et spesielt møtested for dialog mellom allmenmedisinere i land og by» (3). Bjørn Kåre Huses karakteristiske tegninger understreket den uformelle stilen.

Vi inviterte blant annet til essaykonkurranse for å stimulere skrivelysten blant kollegene. Les gjerne om igjen essayvinnerne i 1986: Tor-Inge Romørens «Hva skal det bli med kommunelegen?» (4) og Jørgen Jørgensens «Lege/pasient-forholdet og placebo-virkningen» (5).

De faglige begivenhetene sto i kø på 1980-tallet. Allerede i vårt første nummer kunne vi berette at Norsk selskap for allmennmedisin var stiftet. Selskapet fikk etter hvert sin egen spalte i Utposten. Samtidig meldte vi at et nytt vitenskapelig tidsskrift for primærhelsetjenesten, Scandinavian Journal of Primary Care, var etablert. Sommernummeret i 1983 brakte ferske og gledelige nyheter fra Legeforeningens landsmøte i Loen. En spesialiseringsdebatt som begynte på 1960-tallet endte med et historisk vedtak om å opprette to nye legespesialiteter: allmennmedisin og samfunnsmedisin. Utposten-forsiden med budskapet «Det ble tvillinger» ble ikonisk! Spesialiteten i samfunnsmedisin ble etablert 1. januar 1984, og i allmennmedisin ett år senere.

Kommunehelsereformen

Tiårets store begivenhet var kommunehelsereformen. Lov om helsetjenesten i kommunene ble vedtatt 19. november 1982 og iverksatt 1. april 1984. Navnet var i seg selv en symbolsk revolusjon. Betegnelsen kommunehelsetjeneste erstattet både primærhelsetjeneste og distriktshelsetjeneste. Grunnprinsippet i norsk forvaltning, at den instans som har ansvaret for en tjeneste, også skal ha ansvar for finansieringen, var forståelig. Men samtidig ble ordningen med statlig ansatte distriktsleger avviklet. Distriktslegene ble kommuneleger, og en faglig akse via fylkeslegen til Helsedirektoratet med røtter tilbake til 1800-tallet ble brutt. Bekymringen blant oss som var distriktsleger var stor. Skulle vi nå bli underlagt kommunale sosialsjefer og det som verre var? De nye finansieringsordningene medførte dessuten en vridning fra forebygging og folkehelsearbeid mot diagnostikk og behandling (6).

Reformmotstanden var enda større på sentralt nivå. Konflikten mellom helsedirektør Torbjørn Mork (1928–92) og Sosialdepartementet utspilte seg for åpen scene. Ola Lilleholt og jeg tok turen til Grubbegata 10 i Oslo for å sjekke stemningen. «Mork ser lysere på framtida» var konklusjonen da støvet hadde lagt seg etter de største slagene. Vi fikk endatil bekreftet at helsedirektøren leste Utposten med interesse (7).

Faksimile av Utposten 1/1984.

Samfunnsmedisinens plass

Fra 1984 ble Utpostens logo utstyrt med undertittelen «Blad for almen- og samfunnsmedisin» til erstatning for «Almindelig blad for primærleger». Slik er det fortsatt!# Stavemåte endret fra almen til allmenn i 1988. Begge tvillingene har vokst seg sunne og sterke, men samfunnsmedisinen har hele tiden vært lillebror. De mange helsepolitiske sakene gjorde at lillebroren fikk ekstra oppmerksomhet i vår redaktørperiode. Utposten har vært særlig viktig for norsk samfunnsmedisin (8). Spenningen mellom kurativ virksomhet og samfunnsmedisinsk arbeid, spesielt i mindre kommuner, er evig aktuell (9).

Gjensyn med referatet fra Offentlige legers landsforenings femtiårsjubileum i 1984 minner meg om betydningen foreninger og fellesskap har hatt og har for den faglige utvikling. Fortsatt husker jeg med begeistring Einar Gerhardsens (1897–1987) foredrag om «Helsevesenet før og nå» (10).

Beslutningssystemer, praktisk organisering av legekontor og ny teknologi var temaer som gikk igjen i spaltene. Informasjonsteknologi, den gang kalt EDB, fikk økende aktualitet.

Mitt eget legeliv

Utposten er redaksjonen «som ingen forlater før han har fått merker av den». For min egen del ble det begynnelsen både på et livslangt samfunnsmedisinsk engasjement og et yrkesliv som redaktør. Informasjonsdeling og kunnskapsformidling er kjerneaktiviteter i helsetjenesten. Som redaktør lærer man at for å få noe gjort, trenger man tidsfrister. Skriving skjerper tanken, og det som ikke er formulert og publisert, har sjelden varig verdi.

Årene i Utposten på 1980-tallet ledet meg videre til Tidsskrift for Den norske legeforening som redaktør. Deretter etablerte Øivind Larsen og jeg tidsskriftet Michael i regi av Det norske medicinske Selskab. Michael er et tidsskrift for medisinsk historie, samfunnsmedisin og medisinsk humaniora som nå er i sin 19. årgang. Her er det mye av interesse også for primærleger – alt åpent tilgjengelig på www.michaeljournal.no.

Både som redaktør, skribent og leser har jeg mye å takke Utposten for.

Referanser

  1. Berg O. «Det 20. århundre sluttet i 1970-årene». Betraktninger om 1970-årenes styrings- og ledelsesrevolusjon og hvordan den traff medisinalvesenet. Michael 2018; 15: 11–3.

  2. Hagestad K. Norsk primærhelseteneste på 1970-talet – oppbrott, strid og ny giv. Michael 2018; 15: 40–58.

  3. Heian F. Noen tanker om Utposten. Utposten 1983; 13: nr 2: 3.

  4. Romøren T-I. Hva skal det bli med kommunelegen? Utposten 1986; 15: 182–8.

  5. Jørgensen J. Lege/pasient-forholdet og placebo-virkningen. Utposten 1985; 15: 189–92.

  6. Ånstad H. Kommunehelsetjenestereformen i Norge på 1980-tallet – personlige betraktninger. Michael 2007; 4: 557–66.

  7. Lilleholt O, Nylenna M. Mork ser lysere på framtida. Utposten 1985; 14: nr 1: 2–4.

  8. Wium P. Utpostens betydning for norsk samfunnsmedisin. Michael 2011; 8: 154–168.

  9. Gulbrandsen P. Et samfunnsmedisinsk lærestykke. Utposten 1985; 14: 226–9.

  10. Nylenna M. Jubelfest og jubileumsseminar. Utposten 1985; 14: nr. 1: 39–40.