Lyrikkstafetten

Heier på sykepleierne!

Silje Røssvoll

Fastlege

Hvorfor har jeg valgt en sykepleier-tekst i et legeblad? Skal de «oppgaveglides» til å skrive tidsskriftene våre også nå?

Teksten viser frem to ting som er viktig for meg i min fastlegehverdag: humor og samarbeidspartnere.  Jeg heier på sykepleierne og på samarbeid i primærhelsetjenesten. Jeg har vært med i pilotprosjektet «primærhelseteam». Vårt kontor var det eneste i nord. Det er givende og gøy å jobbe i team, og jeg har trua! Sykepleiere kan utfylle oss og vi kan utfylle dem. Vi sitter i den samme båten og kjenner oss igjen. Vi er helsearbeidere og vi motiveres av det samme; å gjøre en forskjell for de som trenger oss. Nei til profesjonsdebatt og lokaliseringskrig! Og apropos det siste: fra Mo i Rana sender jeg stafettpinnen til mitt gamle legekontor i Sandnessjøen, og Øyvind Gaupen tar imot stafettpinnen der.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sjukt (slampoesi)

Alle venna mine er sjukepleiere.

Søstra mi er sjukepleier, og niesa.

De har søvnproblem, og munnbindeksem i fjesa,

Og vondter her eller der, i knær eller hæl.

Og jeg er faktisk sjukepleier sjæl.

I hvert fall i hjertet; jeg har jo ikke vært det på 20 år. Skuespill var mere chill, mer kos og komfort, fastere rammer og tryggere lønnsvilkår,

Neida, joda, neida – men drit nå i meg, da:

Poenget er at de er overarbeida,

Og underbemanna, nei, underbekvinna,

Og jeg blir forbanna, som i sinna.

Og så er det lønna.

Når søster Gry og Gerd og Britt skal ha sitt,

Hvor er den jævla oljetønna?

Tvi vøre! Det tar på humøret, og flere og flere blir uføre, men hva skal en gjøre,

Håpe? Håpe på oppgangstider og silkeføre, håpe på Støre, håpe at noen vil høre, kanskje det neste lønnsoppgjøret

Får vi mer enn glansbilder og knapper,

Og folk som klapper,

På skuldra og på balkongen,

Klapper og klapper, og tapper av hvitvinskartongen,

På hjemmekontor i utesjeselongen,

Tapper og klapper, og klapper og heier.

Og vi takker og bukker og neier.

For en fake seier, men går vi til streik, kan jo folk dø og greier.

Dumsnill helsearbeider. Romslig tomsingsjukepleier.

Men dumsnille, hva er så ille med dem?

Heller dumsnill enn for eksempel dumslem.

… Men DE tjener sikkert mer.

Ja, når jeg ser hva Pål og Per gjør av bullshit i dresser, på messer, av kjerneverdier og endringsprosesser

Og drøvtygging og relasjonsbygging

Og paintballkamper og badestamper

Og fuckings Kahoot!

Klart DE må ha millionlønn for å holde ut.

Men det her er lett å si, det her er jo alle enig i, det er ikke en kjeft som vil protestere og si at sykepleiere, nei, DET æ’kke noe vi trenger,

De fortjener i grunn mindre penger,

Og skiftene burde vært enda lenger,

Og pasientene kan da vel DELE senger.

Så det er jeg som står og slår og slår inn vidåpne dører, taler for vidåpne ører,

Taler til menigheten, føler enigheten,

Halleluja og allsang i dur

– men sakens natur

Er at bak de vidåpne dørene er en diger mur. Og det gjør meg sur.

Så her er en bønn: Belønn oss – med LØNN!

… Okei, det er ikke så farlig med lønn, da,

Men kan vi slippe rovdrift og doble skift og å jobbe hver søndag?

… Okei, det er ikke så farlig å jobbe søndag,

Men kan vi slippe å rapportere og evaluere og pese med å melde avvik som ingen skal lese, men telle, som fuckings kalkulatorer?

… Okei, det er ikke så farlig med kalkulatorer,

Men kan vi pliiis få nok respiratorer, nok sengeplasser, dren, oksygen, nok hender og minutter, nok bakvakter og nevroakutter, verdighet,

Og kan vi slutte å snakke om overkapasitet,

Og kalle det, du vet,

Dét det engang het: beredskap!

Vi er beredt,

Vi holder hodet kaldt og hjertet hett,

Vi er beredt,

Vi har falkeblikk og folkevett,

Vi er beredt

– men vi må visst ikke være FOR beredt,

Det er for dyrt, jamfør årsberetninger og driftsbudsjett, men uansett:

Vi er beredt.

Unntatt hvis vi blir utbrent eller uføre eller kutta.

Vi er beredt,

– Ikke jeg, da; jeg har slutta.

Tekstbearbeidelse: Hanne T. Asheim. Idé: Dagrun Anholt