Jubileumstilbakeblikk

Utposten, en god venn i allmennlegelivet

Jeg hadde akkurat vært på Coop og gjort lørdagshandelen. Sto med hendene fulle av bæreposer da telefonen ringte i lommen.

Laila Didriksen ble intervjuet i Utposten 6/2001 av Jannike Reymert. Hun står fortsatt inne for innholdet i intervjuet.

Laila Didriksen

Kombilege, Gildeskål kommune

dr.lailadidriksen@gmail.com

«Hei!» Stemmen til en gammel studiekamerat i andre enden av røret. Han fortalte at han var på redaktørmøte i Utposten. At de trengte flere redaktører. Om jeg ville være med? Egentlig hadde jeg flere baller i luften enn jeg klarte å holde flyvende. Men hvem har ikke det. En smule beæret blir man jo også av å bli spurt. Så jeg sa ja.

Utposten har fulgt meg siden jeg var student. Der jeg var kommet langt ut på tredje studieår før jeg klarte å forstå en hel overskrift i Tidsskriftet, var Utposten et blad som fenget allerede fra første semester.

Som tredje års medisinstudent hadde jeg og noen av mine medstudenter terget på oss universitetet. Vi hadde nerver og frekkhet nok til å mene at medisinstudiet i Tromsø skapte sykehusleger og ikke allmennleger. Dette falt mange tungt for brystet, da Tromsø jo hadde den lengste utplasseringen i allmennmedisin og også var en foregangsinstitusjon på dette feltet da medisinstudiet kom dit. Vi var ikke enige.

Det ble en side i Tidsskriftet av våre «feltstudier» og jammen ble jeg ikke intervjuet av selveste Jannike Reymert, som da var redaktør i Utposten. «Når drømmen er å kjøre doktorbåt» er et intervju jeg fortsatt står inne for. Og ikke minst står jeg fortsatt inne for saken. Den er fortsatt brennaktuell. I en tid der fastlegeordningen står for fall, og krise blir et for snilt ord å bruke, tror jeg mer enn noen gang på at man må starte med studentene. Fra første semester. Få dem til å forstå hvilket fantastisk fag allmennmedisinen er. For elsker man faget, ja da kommer man langt, også med en stresset hverdag. Men man lærer seg ikke å elske noen man aldri får møte, snakke med eller ta på.

Og der er Utposten viktig. I Utposten møter du allmennmedisinen i all dens prakt og i alle dens former. På et språk du kan ta en kaffekopp til mens du leser. Du blir faglig oppdatert, du blir rørt i hjerteroten, du blir overrasket og av og til irritert. Utposten har rom for det dype og det ekte, samtidig som det holder en faglig standard som er meget høy.

Så da jeg sa ja til å bli med i redaktørgruppen var det med både ærefrykt og spenning. Det var høsten 2019 og lite visste jeg da om at stort sett all tankevirksomhet de neste årene skulle dreie seg om et lite virus og en pandemi.

Redaktørarbeid er morsomt og spennende. Redaktørsamlinger hyggelige, men slitsomme. Å lese Utposten ble enda bedre når man også kjenner arbeidet som ligger bak bladet. Julenummeret er alltid spesielt. Det er jo en ære å få lese disse flotte personlige tekstene fra allmennleger rundt om i det ganske land.

Utpostennr. 7 og nr. 8 i 2020 hadde tema døden og historier der leger fortalte om livets avslutning. Man kunne jo tenke seg at dette var et dystert tema for et julenummer, men jeg tror aldri jeg har lest vakrere tekster enn disse. Disse to utgavene og jobben med dem, det å få til å gjøre temaet død til noe vakkert og fint, er noe av det jeg tenker på med størst stolthet fra min tid i Utposten. Og igjen, et fantastisk innblikk for kommende leger i dette fantastiske faget vårt der vi får favne hele livet. Fra fosteret i magen til å være der for noen når døden kommer. Hvem andre enn allmennlegen får lov til det?

Min tid i Utposten ble ikke så lang. Det ble for mange baller, og noe måtte rett og slett prioriteres bort. Utposten som lesestoff er ikke prioritert bort. Den ligger på nattbordet og under sofabordet. Og på kontoret. Og i kofferten på reiser.

Jeg håper og tror at Utposten i mange, mange år vil fortsette å inspirere studenter til å velge allmennmedisin, at Utposten fortsetter å minne erfarne allmennleger på hvilket fantastisk yrke vi har, og at Utposten oppdaterer oss faglig og engasjerer til debatt og nytenkning. For Utposten er viktig, og allmennmedisin i Norge ville ikke vært det samme uten den.

Så gratulerer med jubileet, og lykke til, alle fremtidige redaktører!