Leder

I sin beste alder

Redaksjonen

Da den første utgaven av Utposten kom i 1972, var fire av dagens redaksjonsmedlemmer barn mellom ett og ti år – fem av oss var ennå ikke født.

Et raskt blikk på 50 år med norsk allmenn- og samfunnsmedisin vitner også om en voldsom utvikling. Allmennmedisinen har gått fra å være et ikke-fag til å bli en egen spesialitet, og et av de store akademiske fagene i utdanningen av nye leger. Vi har fått en fastlegeordning som har rukket å gå fra blomstrende suksess til dyp krise. Søsterfaget samfunnsmedisin oppsto omtrent ved Utpostens fødsel, og ble i 1983 samtidig med allmennmedisin opprettet som egen spesialitet. Der allmennmedisinen har breddekompetanse på det enkelte individ, har samfunnsmedisineren breddekompetanse på samfunnet. De siste årene har fagets betydning i pandemihåndteringen gjort samfunnsmedisineren til en synlig og viktig aktør i primærhelsetjenesten.

Mye har også endret seg i samfunnet rundt oss. Vi blir flettet sammen med verden rundt oss og får et kulturelt mangfold inn i nabolagene våre. Hverdagen er digitalisert og informasjon er nå tilgjengelig med få tastetrykk. Vi har hatt en velstandsutvikling og en utbygging av det offentlige sikkerhetsnettet som ingen kunne se for seg. Men mørke skyer preger oss. Det er krig i Europa. Klimakrisen er reell, og vi oppfordres til å ha jodtabletter i beredskap i tilfelle atomulykke i nærområdet.

Gjennom disse årene har Utposten ikke bare vært et vitne til utvikling, men også vært med på å sette dagsorden. Vår åpne holdning og direkte kontakt med leserne har gitt artikler, som når vi leser dem i ettertid, viser hvordan de store trekkene i samfunnet har blitt opplevd i de små samfunn. Fra å bli produsert ved kjøkkenbenken i forskjellige hjørner av landet er redaksjonsarbeidet fremdeles dugnads-basert, men selve produksjonen har blitt mer profesjonalisert med fargetrykk, videomøter og nettside.

Når vi nå ser framover, må vi stille oss spørsmålet om hva som vil være Utposten sin plass i de neste årene. Det første spørsmålet er hvilken plass Utposten skal ha i en ny medievirkelighet, hvor papir erstattes av nett, og tiden fra tanke til delt ord går fra måneder til minutter. I nær framtid vil Utposten fortsette å komme som papir i posten for dem som ønsker det, men med mulighet for rent digitalt abonnement. Vi har nettside og facebookside. Vi vil opprette et mer moderne abonnentregister med e-postadresser og mulighet for innlogging.

Dernest spør vi oss om det redaksjonelle innholdet. Utposten er et dugnadsarbeid. En redaksjon står ansvarlig for utgivelsene, og gjør det praktiske arbeidet fra nummer til nummer. Leserne selv er med på å skape bladet vårt gjennom sine bidrag i form av artikler. Vi vil fortsatt være et relevant talerør for norsk allmenn- og samfunnsmedisin. Noen tror at Utposten er et blad for utkantleger, men det er et blad for hele bredden av grasrotmedisin i Norge, også i byene. Vi vil trykke artikler med blikk fra og til førstelinjetjenesten, uten at artiklene trenger å være filtrert gjennom universitetssystemet.

Vi er som redaksjon og tidsskrift uavhengig av legeforeningen, interesseorganisasjoner og industri. Denne uavhengigheten er selve sjelen til Utposten, og den skal vi verne om også videre.

Utposten har vært og skal være vårt blad, av og for oss allmenn- og samfunnsmedisinere!