Bokanmeldelse

Spennende muligheter

Eli Berg

Lisbeth Thoresen, Gro Rugseth, Hilde Bondevik
Fenomenologi i helsefaglig forskning
140 sider
Universitetsforlaget
Oslo 2020
ISBN 978-82-15-02889-7

I en tidligere bokanmeldelse i Utposten ble Aksel Tjoras bok Kvalitative forskningsmetoder i praksis løftet fram som en «spennende og inspirerende» bok om mangfoldet i forskningsmetoder for frambringelse av ny kunnskap bl.a. i vårt fag medisin.

Herværende bok tar for seg fenomenologi som en kanskje spesielt velegnet tilgang innenfor kvalitativ forskning for leger, en vitenskapelig undersøkelse av det erfaringsnære for pasienter, pårørende og yrkesutøvere i helsetjenesten. Dette førstepersons-perspektivet utfordrer den naturvitenskapelige tilnærmeringen som gjerne betegnes som objektiv og nøytral – og dermed vurdert som den eneste veien til nye faglige erkjennelser og innsikter. Men vi trenger begge tilnærmingene, både den naturvitenskapelige og den humanistiske.

Forfatterne av denne boken viser hvordan fenomenologisk forskning kan få fram hvordan helseproblemer erfares av den syke eller skadede, hvordan pårørende opplever helsehjelpen og – ikke minst viktig – hvordan legene selv erfarer situasjonene de står oppe i.

Et tydelig helsepolitisk mål i Norge har over lengre tid vært at pasientenes stemme skal høres i beslutninger som skal tas om egen helse og sykdom, ofte betegnet som brukermedvirkning. Og dette er ikke bare politiske fyndord, men et svært viktig perspektiv i arbeidet med medmennesker som søker hjelp i helsevesenet vårt. For en del år tilbake spøkte vi leger noen ganger med at hver gang en av våre kolleger ble innlagt på sykehus, så kom det en bok etterpå. Litt overdrevet naturligvis. Men det som står igjen er nok nettopp dette at de ikke opplevde at førstepersons-perspektivet ble godt nok ivaretatt undervis.

Forfatterne av denne boken går grundig igjennom sentrale begreper innenfor fenomenologien som filosofi og vitenskapelig metode. Det er ikke ett spor man må følge, men de beskriver et bredt spekter av tilnærminger til den «livsverdenen» deltakerne i forskningen formidler fra.

Spesielt inspirerende og lærerik er gjennomgangen deres av fenomenologiens klassiske filosofer, som Maurice Merleau-Ponty Edmund Husserl, Martin Heidegger, Simone Beauvoir og Emmanuel Levinas. Også nyere fenomenologisk tenkning presenteres. Kort sagt: Her er det mye å hente for en kollega som ønsker å forske med utgangspunkt i sin daglige virksomhet som lege – og da nettopp ved å få fram informantenes erfaringer.

Boken anbefales.