Jubileumstilbakeblikk

Utposten for 50 år siden

I anledning jubileumsåret løfter Utposten fram høydepunkter fra arkivet. Alle gamle utgaver er fritt tilgjengelig på utposten.no.

Faksimile av den andre utgaven av Utposten.

Therese Renaa

Medredaktør, Utposten

Nummer 2/1972

Det andre nummeret av Utposten var viet samarbeidet mellom primærleger, sykehus og sentraladministrasjon. Stilen er tørrvittig og sarkastisk, men det skinner igjennom at skribentene har et sterkt faglig engasjement og ønske om å få til endring.

Per Wium beskriver med stort vidd sine erfaringer i kontakt med Helsedirektoratet, en så frustrerende opplevelse at «en ellers god oppdragelse blir skjøvet i bakgrunnen». Det er tydelig at hverdagen som distriktslege ga en rekke praktiske utfordringer, og at man fikk lite hjelp fra myndighetene til å løse oppgavene. Selv anskaffelse av bolig, legekontor og organisering av arkivsystem var en kamp for distriktslegen. Byråkratiet ga ikke veiledning i hvordan lover og forskrifter skulle overføres til praksis, og det tok tid å få svar på henvendelser både på telefon og via post.

En artikkel etterlyste diagnosekoder for allmennmedisin, som også omfattet symptomdiagnoser. Allmennlegene trengte verktøy for å få overblikk over egen praksis, og det ble beskrevet et system for sortering av regningskort ved legekontoret på Aukra. Systemet gjorde det mulig å få oversikt over brukte diagnoser.

Det ble harselert over kravene til rapportering av smittsomme sykdommer, der diagnosene forutsatte et presisjonsnivå som var umulig å oppnå i allmennmedisin. Rapporteringen ble derfor i stor grad gjetting og opplevdes som meningsløs.

Manglende epikriser fra sykehusene gjorde videre oppfølging av nylig utskrevne pasienter vanskelig. Det ble antydet at epikriseskriving ble sett på som gratisarbeid for å hjelpe allmennlegene, og at overleger hadde store stabler med pasientjournaler på kontorene sine i påvente av at de skulle ta seg tid til å skrive epikriser. Pasientene var ofte like uvitende som allmennlegen om diagnose eller gjennomgått ´behandling etter utskrivelsen.

Utposten brakte et interessant intervju med professor dr. med. Christian F. Borchgrevink som beskriver oppstarten av Institutt for allmennmedisin. Instituttet var organisert som en gruppepraksis og hadde ansvar for studentundervisning og forsk-ning. Allmennmedisin var fortsatt en nykommer innen akademia, og det var et sterkt ønske om å øke forskningsaktiviteten ved instituttet.

Legevaktorganisering er også grundig drøftet, og mange av ideene for en bedre organisering er blitt en del av vår hverdag. Derimot har dr. Svein Mandal fra Steinkjer foreløpig ikke fått gjennomslag for sitt ønske om at det skal bli slutt på at leger går døgnkontinuerlig vakt.

Allmennlegelivet er likevel ikke bare arbeid og frustrasjoner. Utposten hadde den gang en sjakkspalte til «behagelig avveksling fra faglig stoff». Spalten skulle i første omgang presentere sjakkspillende medisinere og var rettet mot leger som «utfordret presten og/eller likningssjefen et par–tre ganger i måneden».

Det var også referat fra et møte med nordiske distriktsleger på Island i 1971, og en invitasjon til yngre kollegaer om å delta på neste kongress som var planlagt i Finland.

De gamle utgavene av Utposten er tidskapsler som beskriver en tid uten internett. Samtidig er flere av utfordringene de samme i dag som for 50 år siden. Utposten hadde fra starten en klar ambisjon om å være et samlingspunkt og debattforum for allmennleger i Norge, og da som nå var oppfordringen: «Skriv selv, send til Utposten»!

Her kan du se hele andreutgaven av Utposten:

Glimt fra innholdet i utgave nr. 2/1972 av Utposten. Det var også plass til humor i bladet.