Kollegahjørnet

Norsk gynekologisk forening

Velkommen til kollegahjørnet, Kirsten Hald, nestleder i Norsk gynekologisk forening.

Kirsten Hald er nestleder i Norsk gynekologisk forening. Hun er også overlege og avdelingsleder ved gynekologisk avdeling kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus.

Hvor mange gynekologer har vi i Norge?

Det er ca. 1200 medlemmer i Norsk gynekologisk forening. De fleste gynekologer er medlemmer.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres fagfelt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Endringene i bioteknologiloven og nye tilbud til gravide som ble vedtatt i Stortinget våren 2020, har stor betydning innen vårt fagfelt. Særlig tilbudet om tidlig ultralyd og NIPT til alle gravide har gjort det nødvendig å øke kapasitet og opplæring på dette området. Dette vil få betydning for allmennleger som også må kunne informere og gi råd til pasientene. Også andre lovendringer, som assistert befruktning til enslige og tillatelse til eggdonasjon i Norge, vil være viktige for allmennleger å kjenne til.

Alle endringene finnes samlet på nettsidene til Bioteknologirådet (1).

Innen fødselshjelp har det kommet nye retningslinjer som krever mer ressurser av fødeavdelingene uten tilsvarende økt bemanning. Dette gjelder blant annet induksjon av fødsler. Mange flere gravide skal vurderes for igangsettelse (induksjon) av fødsel på grunn av svangerskapslengde (kontrolleres fra uke 41+0, og settes i gang senest uke 42+2), eller alder (>38 år). Dette kommer i tillegg til økt sykelighet hos gravide (særlig økt alder og BMI). De nye retningslinjene har kanskje ikke direkte konsekvens for allmennmedisinen, men kan gi seg utslag i dårligere kapasitet ved fødeavdelingene, slik at primærhelsetjenesten får økt belastning.

Når det gjelder gynekologi, er livmorhalsprogrammet i endring, slik at man gradvis går over til HPV-screening. Dette påvirker jo også allmennlegenes praksis. Det positive med HPV-screening er at de som er negative for de kreftdisponerende HPV-typene kan kontrolleres sjeldnere. Ulempen er at i alle fall i en overgangsperiode kan de nye algoritmene for oppfølgning være noe vanskelige å få oversikt over, både for gynekologer og allmennleger.

Endometriose er en utbredt kvinnelidelse som kan være vanskelig både å diagnostisere og behandle, særlig hos unge kvinner. Det har vært mye medieoppmerksomhet om dette, og det pågår nå en utredning i regi av Helsedirektoratet for å utforme tiltak for å bedre tilbudet til kvinner med endometriose. Her deltar både allmennleger og gynekologer, og vi håper og tror på et godt samarbeid om disse pasientene.

Substitusjonsbehandling med hormoner etter overgangsalderen er et område hvor det stadig kommer nye forskningsdata og nye og bedre preparater. Dette området er stort, men vi kunne ønske at flere allmennleger hadde bedre kunnskap innen dette feltet. Mange flere kvinner enn det som er tilfelle i dag vil kunne profittere helsemessig på ulike former for hormonell substitusjonsbehandling. Spesielt viktig er dette for kvinner som kommer tidlig i menopause.

Når det gjelder gynekologisk kirurgi, så har de minimalt invasive metodene, spesielt ved hjelp av konvensjonell laparoskopisk, men også robotassistert teknikk blitt svært utbredt, selv om noen avdelinger fremdeles henger litt etter. Utviklingen går også raskt når det gjelder poliklinisk kirurgisk behandling av intrauterine lidelser ved hjelp av nye metoder og utstyr som ikke krever anestesi. Diagnostikk med ultralyd har utviklet seg betydelig, og kan ofte erstatte mer omfattende og kostbare radiologiske metoder, spesielt MR. De fleste aborter utføres nå medisinsk, enten hjemme eller på sykehus. Kirurgiske abort er blitt sjeldent, og utføres bare i ca. seks prosent av de tilfellene der begge metoder er mulig (<12 uker).

Har deres forening diskutert samhandling mellom gynekologer og fastleger?

Vi diskuterer jevnlig samhandlingen mellom gynekologer og fastleger, men har ikke noe systematisk tilnærming til dette. Som leder av Norsk gynekologisk forening har jeg flere ganger hatt glede av samarbeid med leder av Norsk forening for allmennmedisin, og jeg tenker at mer samhandling mellom gynekologer og allmennleger ville være en fordel for begge fagområder.

Legeforeningen har kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk. Har gynekologene noen innspill til denne?

Ja, dette er vi svært opptatt av! Her er våre råd så langt i kampanjen (mer utdypende tekst finnes på nettsiden klokevalg.org)

Referanse

  1. https://www.bioteknologiradet.no/2020/06/bioteknologiloven-hva-ble-endret/ (online).