Jubileumstilbakeblikk

Utposten for 50 år siden

I anledning jubileumsåret løfter Utposten fram høydepunkter fra arkivet. Alle gamle utgaver er fritt tilgjengelig på utposten.no.

Njål Flem Mæland

Medredaktør, Utposten

Faksimile av Utpostens førsteutgave.

Nummer 1/1972

«Kontaktbehovet er stikkordet» var overskriften i den aller første artikkelen i Utposten. Artikkelen er, som de andre i det første bladet, trykket på stensilerte ark. Skriften er utydelig, men leselig.

«Mange leger i primærhelsetjenesten er avskåret fra eller har begrensede muligheter for kontakt med kolleger om faglige eller andre spørsmål. (...) Ingen sak skal være for liten til å ta opp i dette organet»,

står det videre i det vi vel må kunne kalle en lederartikkel. Det fremgår også at

«Omstendigheter vi ikke var herrer over har forsinket dette nummeret i over to måneder, i det det kom på avveie mellom redaksjonen og trykkeriet».

En kjedelig start for et nytt tidsskrift, og lenge før e-posten tok over! På siste side står det også at «Navnet på denne avisen, Utposten, er på ingen måte ideelt. Vi ønsker å komme frem til et bedre. Forslag til navn på avisen imøtesees.»

I en artikkel om «kurs i tekniske hjelpemidler i allmennmedisin» fremgår det at det i Norge den gangen var én primærlege pr. 2465 innbyggere i Finnmark, mens det samme tallet i Oslo var 861. Videre uttrykkes det bekymring for skjevfordelingen av økonomiske ressurser mellom institusjonsmedisinen og primærmedisinen. Disse bekymringene er jo gjenkjennelig i dag. En stor del av samme artikkel er viet en diskusjon om hva som er mest egnet: Et journalarkiv i A4 format eller A5 format! Ikke så relevant lengre, kan man trygt si!

Distriktslege Tor Mørk fra Fron argumenterer mot et system med timebestilling:

«Folk her i distriktet er vant til å gå til «doktera» den dagen og den timen de føler trang til det. (…) Det å kanskje måtte vente 1–2 dager eller mere, (har hørt at enkelte opererer med venteliste på opptil en uke) ville bli møtt med en massiv motstand og mye ubehageligheter (…) mange synes også å like et pusterom på venteværelse hvor de treffer kjente og får prate om vær, vind, avlinger og sykdom.».

Nummer én av Utposten har ellers etterutdanning som tema. I en artikkel uttrykkes frustrasjon over den store andelen ikke-primærleger som foreleser ved slike kurs:

«jeg syns at primærlegene nu etter hvert må begynne å bli selvhjulpne når det gjelder kurs om problemer som først og fremst angår de selv, uten at man, slik som det ofte er i dag, blir nødt til å ta imot det som sykehusene kan gi dem av kursopplegg.»

Blant få illustrasjoner nevnes til slutt en vitsetegning. En ung dame på et apotek (?), vendt mot en herre bak disken, med et brev i hånden og replikken: «Det er et brev fra min forlovede som studerer medisin, kan De tyde det?»

Det var den gangen man skrev brev med papir og penn! Som det heter på latin: Tempora mutantur et nos mutamur in illis, tidene forandrer seg, og vi med dem.

Her kan du se hele førsteutgaven av Utposten.

Glimt fra innholdet i førsteutgaven av Utposten.