Den draumen eg ber på

Fastlegen som livsveileder

Foto: Kari Thori Kogstad

Cathrine Abrahamsen

Fastlege, Nøtterøy legesenter, Nøtterøy kommune

drcatha@icloud.com

I låten The Wish tar Bruce Springsteen oss med til sin egen barndom. En morgen i Springsteens hjem tidlig på 50-tallet kunne fortone seg slik som han beskriver det her:

“I remember in the morning, mam, hearing your alarm clock ring
I’d lie in bed and listen to you gettin’ ready for work
The sound of your makeup case on the sink”

Barndommen til den kommende superstjernen var tidvis nokså dyster, sterkt preget av en distansert deprimert far som satte sitt preg på hele hjemmet. Trøsten var å finne i lydene fra en mor som gjorde seg klar for å dra på jobb, som et slags varsel om at «det går bra i dag også».

Som liten pike bestemte jeg meg for at jeg skulle bli familielege. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor karrierevalget var så åpenbart for meg. Men i barndommen opplevde jeg kriser som skulle prege meg sterkt. Og akkurat som den aldrende verdensstjernen beskrev i The Wish, fant jeg lettelse i lydene som fortalte om mors forberedelser til å dra på jobb. Det normaliserte min hverdag.

Vår familielege ble tidlig en rollemodell for meg. I tunge tider var legen en klippe, en som kjente oss alle og ga oss gode råd. Dette er snart 40 år siden, men kjernen i rollen som familiens lege er fortsatt den samme. Fastlegens eksklusive styrke – utover det rent medisinske – er kontinuiteten og kunnskapen om den enkelte pasient og dennes familie i generasjoner. Den gir oss mulighet til å sette pasientens symptomer og plager inn i en ramme av forståelse, som gjør at vi kan individualisere behandlingen på en måte som ingen andre kan.

Fastlegen blir en livsveileder ved å følge pasienter over tid. – Jeg skjønner ikke hvordan du husker alt om pasientene dine, uttrykte en student på praksisbesøk. Hun refererte til et spørsmål jeg hadde stilt til en pasient: – Da du skilte deg for tre år siden, hadde du det tøft, men du kom du deg videre. Hva gjør at du ikke skal klare denne utfordringen?

Oppsummering av denne pasientens tidligere mestringserfaringer styrket hennes motstandskraft. Studenten observerte at kunnskap om pasienten ga behandlingsmuligheter. Det betød uendelig mye. Var jeg en livsveileder i den situasjonen?

– Mamma, det er jammen bra du har pasientene dine, du har jo folk som hobby, sa vår eldste sønn oppgitt. Mannen og de fire barna synes det kan bli litt for mye snakk om livet rundt middagsbordet. Av vår datter på 13 år fikk jeg streng beskjed om å slutte å spørre vennene hva de ville med livet sitt hver gang de kom på besøk. Barna er fantastiske veiledere. Så nå er det hunden jeg spør mest. Han gir nyttige nonverbale svar.

Som fastlege kan det være nyttig å snoke i folks liv. Hvordan tenker egentlig pasienten? Hva tror de selv er årsaken til plagene, og hva tror de kan være bra for dem? Denne type refleksjon kan gjøre at pasientene forlater kontoret litt klokere enn da de kom. Et lite triks jeg bruker, er å spørre hva partneren til pasienten ville tenkt. Det er forbausende ofte slik at de som kjenner pasienten godt har gode råd. Iblant spør jeg mine pasienter om å låne ord og uttrykk fra dem. Nyttige utsagn og spørsmål skrives ned i min «ordsamlerbok» og testes ut i passende situasjoner.

Pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) kan være vanskelig å forstå og gi god oppfølging i allmennpraksis. Hvordan gi denne pasientgruppen god hjelp? Jeg kan jo ikke klø meg i hodet og lure på hva jeg skal gjøre flere ganger om dagen!

I jakten på arbeidsverktøy tok jeg et ettårig kurs i kognitiv terapi. Det ble et «før og etter», både på jobb og privat.

Likevel fikk jeg ikke kognitiv terapi til å passe inn i de allmennmedisinske rammer. Derfor har jeg videreutviklet kognitive arbeidsverktøy, oppsamlede spørsmål og uttrykk til en konkret samtaleoppskrift. Det strukturerte samtaleverktøyet har fått navnet Individual Challenge Inventory Tool (ICIT) – to help patients accomplish a level of self-care. Nå lurer jeg på hvordan ICIT fungerer i praksis. Sammen med mine veiledere fra Universitetet i Oslo vil fastleger inviteres til klinisk emnekurs i opplæring av samtaleverktøyet ICIT. Et skreddersydd verktøy fastlegen kan dra frem fra skuffen når vanlige doktorredskaper ikke kan brukes. Praten med pasienten brukes aktivt og systematisk, som en bevisst del av behandlingen, med ICIT som hjelpemiddel.

Alle kan trenge hjelp iblant. Selv Springsteen fikk hjelp til å takle utfordringene (fortsatt The Wish):

“If pap’s eyes were windows into a world so deadly and true
Mam couldn’t stop me from looking but she kept me from crawlin’ through”

Ikke alle har en slik mor, men de aller fleste har en fastlege. Kanskje kan vi hjelpe enda flere av våre pasienter – ikke fra alle plager, men fra å falle helt igjennom. Det er min drøm.