Objektivitet i legeerklæringen:
Utforming av grunninntekt:

En mulig modell

Utenforskap reiser spørsmålet om lønnskompensasjon basert utelukkende på et problematisk sykdomsbegrep er hensiktsmessig. Jeg har i foregående artikkel i dette nummeret av Utposten argumentert for at det er tid for å tenke nytt, og heller se til land som tenker i retning av borgerlønn eller grunninntekt. Jeg presenterer her en modell for hvordan grunninntekt som lønnskompensasjon kan utformes.

Norge har gode velferdsordninger, men det er selvsagt mulig med forbedringer.

Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto

Georg Espolin Johnson

En konkret modell for grunninntekt bør bygge på følgende prinsipper:

  • Grunninntekt er en individuell, rettighetsbasert ytelse uten krav til opparbeidede trygderettigheter basert på arbeidsinntekt.

  • Alle norske borgere mellom 18 og 67 år samt innvandrere med flyktningstatus og fast oppholdstillatelse har krav på grunninntekt.

  • Ordningen innbefatter et skatte- eller tilbakebetalingsregime som gradvis reduserer ytelsens effekt ettersom egeninntekten øker.

  • Grunninntekt skal stimulere til deltakelse i arbeidsliv og samfunnsaktiviteter, også når funksjonsevnen er begrenset.

  • Ordningen må være bærekraftig, men offentlig innsparing er ikke et formål.

Grunninntektens størrelse: De samlede effektene av grunninntekt for mottakere og samfunn vil i avgjørende grad avhenge av beløpets størrelse. For at ordningen skal fungere etter intensjonen, må beløpet være høyt nok til å skape reell trygghet og forutsigbarhet, samtidig som det ikke må være så høyt at det dreper incentivet til lønnet arbeid og samfunnsaktivitet. Det er derfor nødvendig med noen refleksjoner rundt beløpets størrelse.

Som erstatning for ytelser i folketrygdlovens helseakse er grunninntekt først og fremst tenkt som supplerende inntekt til personer som uavhengig av årsak ikke skaffer seg tilstrekkelig egeninntekt til livsopphold. Ytelsen må imidlertid også kunne fungere som garantert sikringsinntekt til personer som selv velger å stå utenfor arbeidslivet, eksempelvis foreldre som velger å være hjemme med barn utover foreldrepengeperioden eller personer som ønsker å studere eller bedrive andre ulønnede aktiviteter i kortere eller lenger tid.

Grunnleggende momenter som må tas hensyn til i fastsettelsen av størrelsen på grunninntekt:

  • Grunninntekt skal gi økonomisk grunnlag for et verdig liv holdt opp mot samfunnets sosiale og kulturelle standarder og øvrige forventninger.

  • Det skal alltid være økonomisk attraktivt å ha egeninntekt i tillegg til grunninntekt.

  • Finansiering av grunninntekt må skje innenfor rammer som opprettholder grunnlaget for en bærekraftig og dynamisk økonomi.

Selv om noen av tallene nedenfor gir et forenklet bilde av virkeligheten, er de relevante som grunnlag for grunninntektens størrelse. De er i tillegg avrundet; noen av dem er noen år gamle og vil være litt høyere i dag.

  • Median brutto månedsinntekt: 43 000 = > 516 000 årlig

  • Gjennomsnitts brutto månedslønn i laveste desil: 24 500 kroner = > 294 000 årlig

  • OECDs fattigdomsgrense: 50 prosent av medianen = > 258 000

  • EUs fattigdomsgrense: 60 prosent av medianen = > 310 000

  • Dagens laveste pensjonsnivå (minstepensjon) for enslige: 210 000

  • Maksimal uføretrygd og AAP: 400 000

Tallene gir et begrenset bilde av reelt økonomisk handlingsrom for mottaker. Ting som husholdningens størrelse, forsørgerbyrde, stedlig boligmarked, helsetilstand og så videre er naturligvis viktig. Slike forskjeller foreligger også i dag, og er ikke spesifikt knyttet til grunninntekt.

Minstepensjon har flere ganger blitt lansert som et rimelig nivå for grunninntekt. Det tilsvarer omtrent to ganger folketrygdens grunnbeløp, i dag ca. 213 000 kroner, og ble foreslått i Venstres partiprogram i 2009. Allerede i 2004 argumenterte Knut Halvorsen, professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo, for grunninntekt eller samfunnslønn, og foreslo at nivået kunne ligge på datidens minstepensjon (7). For perioden 2009–13 programfestet partiet Venstre utredning av borgerlønn på 2G, i dag tilsvarende 214 000 kroner. Det er også relevant at ifølge avisen Varden skal Skien kommune teste ut en grunninntektsordning med en månedssats på kr 16 892, tilsvarende snaut 203 000 årlig (6).

Dagens minstepensjon på ca. 210 000 kroner er lavere enn både OECDs og EUs fattigdomsgrenser, og det kan stilles spørsmål ved om det oppfyller målet «økonomisk grunnlag for et verdig liv holdt opp mot samfunnets sosiale og kulturelle standarder og øvrige forventninger.»

Beløpets størrelse kan naturligvis diskuteres. Det samme gjelder grensen for hvor høy egeninntekten skal være før effekten av grunninntekt og dermed også statens utgifter bør falle bort. For at det alltid skal lønne seg å være i arbeid, må avtrappingen skje i lavere takt enn økningen av egeninntekt. Avtrappingen kan tas hånd om gjennom et tilpasset skatteregime eller gjennom en avregningsordning med eventuell tilbakebetaling, tilsvarende dagens skatteoppgjør. Det er ikke rom for å gå mer i detalj her, men simuleringer tyder på at grunninntekt ikke bør miste sin effekt før ved årsinntekt rundt 600 000.

Mange tilhengere av grunninntekt, særlig på den politiske høyresiden, ser for seg at en lav grunninntekt skal erstatte så godt som alle velferdsytelser. En årsinntekt på 210 000 ville svekke ytelsesnivået på både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd betydelig, og ville ikke representere en reell erstatning for disse. I dagens Norge framstår grunninntekt som lite realistisk om ikke nåværende ytelsesnivå opprettholdes gjennom tilleggsytelser.

Løsningen må imidlertid ikke bli en ny variant av kampen om å være syk nok til å oppnå rettigheter. Det er ikke plass til en detaljert diskusjon her, men i erkjennelse av at det ikke bare er sykdom i tradisjonell medisinsk forstand som stenger folk ute fra arbeidslivet, må fokus rettes mot reell mulighet for å komme i arbeid i eksisterende arbeidsmarked. Dagens absolutte sykdomskrav fører til medikalisering og uholdbar forskjellsbehandling.

Når helsa spiller inn, kan medisinske vurderinger være avklarende, men i mindre grad i den store gruppen med få eller sparsomt med forklarende objektive funn. Vurdering av arbeidsevne må da bero på den enkeltes egen framstilling i tillegg til vurderinger basert på observasjoner og annen relevant kunnskap om personen og om arbeidsmarkedet. Slike vurderinger gjøres i dag i stor grad av fastleger, men også av psykologer, arbeidslivskonsulenter og andre nøytrale og kompetente kilder. Men uansett hvor mye samlet informasjon som foreligger, vil arbeidsevne sjelden la seg fastslå nøyaktig og som regel variere over tid.

Undersøkelser tilsier at grunninntektsmodellens stimulering til fleksible jobbløsninger uten å redusere basal trygghet, vil føre til at flere tar deltidsarbeid og dermed oppnår så høy egeninntekt i tillegg til grunninntekten at tilleggsytelse vil være uaktuelt. Kontrollbehovet kan vise seg å bli begrenset. Dette støttes i en rapport fra 2020 fra en nederlandsk undersøkelse hvor formålet var å finne ut hva som «fungerer best for å bistå personer på sosiale ytelser tilbake til lønnsarbeid eller andre samfunnsaktiviteter».

752 ytelsesmottakere ble inndelt i fire grupper, og svært kort oppsummert var konklusjonen etter 16 måneder at økt selvbestemmelse og trygghet førte til økt arbeidsdeltakelse i deltidsjobber og økt sannsynlighet for fast jobb. Også andre positive effekter tilkom. Et godt bistandsapparat økte effektene, særlig hos personer med lav utdannelse som sto langt fra arbeidsmarkedet (8).

Men har vi råd?

For høye kostnader er en slitesterk innvending mot grunninntekt, men det er vanskelig å finne støtte i annet enn skrivebordsberegninger. Blant annet et storstilt prosjekt kalt MINCOME i provinsen Manitoba i Canada mellom 1974 og -78 støtter ikke uten videre kostnadsfrykten. Prosjektet ble stanset prematurt uten dataanalyser og evaluering fordi risikoen for negative resultater ble ansett som for stor i lys av pågående økonomiske nedgangstider.

Omkring 2010 fikk professor i helseøkonomi Evelyn Forget tilgang til materialet som beskrives som «1800 støvete bokser og spor av noen få foreldede data-taper». I en artikkel fra 2011 skriver hun blant annet at basisinntekt førte til sterkt fall i antall sykehusinnleggelser, særlig for psykiatri og alkoholrelaterte ulykker, men steg igjen da eksperimentet ble avviklet. Det var også betydelig økning av ungdom som fullførte high school. Ingen av de pessimistiske spådommene til kritikerne ble bekreftet av hennes analyser. Hun konstaterer at Canada gjennom fire tiår hadde hatt storstilte trygdereformer på trappene som hver gang var blitt stanset av økonomiske og moralske argumenter som det neppe er holdepunkter for. Hun konkluderer med at

«det er usannsynlig at Canada i overskuelig framtid vil gi slipp på sin opptatthet av behovsprøvde ytelser. Men prinsippene i å sikre et lavt, men akseptabelt inntektsnivå er veletablert. Det samme er konstruksjonen for å kunne levere et slikt program sømløst» (9).

I et nylig avsluttet prosjekt i California, Stockton Universal Basic Income Experiment, fikk forsøkspersonene 500 amerikanske dollar månedlig uten betingelser i to år. En artikkel i Los Angeles Times angir at mottakerne var «friskere, hadde mindre angst og depresjon og rapporterte økt trivsel sammenlignet med kontrollgruppen som ikke mottok ytelsen.» De lyktes også bedre i å komme i fulltidsarbeid. Det påpekes at dette snur opp ned på

«det konvensjonelle og konservative argumentet om at slike programmer vil redusere incentivet til å lete etter arbeid og gjøre mottakerne til dagdrivere.»

Det anføres at personer i økonomisk fortvilede situasjoner ikke har «båndbredde til å tenke på framtiden» og at «fattigdom ikke er resultatet av individers dårlige beslutninger, men av politikk som holder folk nede» (10).

I boka Basic income and how we can make it happen refererer professor Guy Standing ved University of London til en rekke resultater fra prosjekter med forskjellige varianter av grunninntekt som taler imot kostnadsargumentet. Han skriver at «de som hevder at grunninntekt bare kan finansieres gjennom kutt i sosiale tjenester eller sterk økning av inntektsskatt, villeder oss, bevisst eller av uvitenhet» (11). Ifølge Vegard Velle har ikke mindre enn sju nobelprisvinnere i økonomi uttalt seg positivt til en form for samfunnslønn (7).

Avsluttende kommentar

Vi har gode velferdsordninger her i landet, men så fullkomne er de ikke at vi kan lene oss selvtilfreds tilbake og avvise at det kan være behov for revisjoner. Forsøk med grunninntekt gjennomføres nå i både rike og fattige land. I en artikkel i Financial Times skriver Martin Sandbu at behovet for aktiv politikk i koronakrisen har gått nesten sømløst over i aksept for en mer aktiv stat som drivkraft i økonomien.

«Det er naivt å tro at de ideene og den politikken som vinner frem i resten av verden ikke kommer til å gjøre seg gjeldende i Norge også. På mange måter har de lenge gjort det, i og med at verden nå går i nordisk retning. Men land som omfavner endring får større fart enn de som hviler på gamle laurbær. Det ville være trist om Norge ble forbigått i ‘nordiskhet’ fordi andre tenker større, nyere, og mer radikalt» (12).

I en artikkel om et pågående forsøk med grunninntekt i Wales heter det at det er på tide å akseptere at dagens system har brutt sammen, og at et sikkerhetsnett for alle er nødvendig i framtiden (13). Og for et år siden uttalte den innflytelsesrike britiske sosiologen Anthony Giddens i et intervju med Nina Witoszek at «en gang virket grunninntekt som en utopisk ordning, men plutselig er den en del av nesten alle regjeringers agenda» (14).

Utenfor Norge synes stadig flere politikere å innse at dagens ordninger er foreldet, og at løsningen kan hete grunninntekt. Her i landet er den politiske interessen laber, men likevel økende. Milton Friedman, en av de mange nobelprisvinnerne som har snakket varmt om grunninntekt, har uttalt følgende: «Our basic function is to develop alternatives to exisiting policy, to keep them alive and available until the politically impossible become the politically inevitable.» Slik jeg ser det, er vår eksisterende ordning for lønnskompensasjon ved arbeidsuførhet verken tilpasset dagens samfunn eller forventet samfunnsutvikling. Behovet for endringer nærmer seg politisk uunngåelig.

Grunninntekt er naturligvis ikke løsningen på alt, og det må i alle fall ikke bli en sovepute for andre aktivitetsfremmende og inkluderende tiltak. Men det er svært god grunn til å utrede om grunninntekt bør innlemmes i flere funksjoner i dagens velferdssystem. James Meade, en annen av nobelprisvinnerne som har snakket varmt om grunninntekt, skrev i Economic Journal i 1978 at

«historien viser at det som ikke er ’politisk mulig’ kan endre seg ganske radikalt og ganske raskt over tid. Ingenting blir politisk mulig med mindre det først blir foreslått og diskutert av en organisert gruppe mennesker» (7).

Referanser

  1. Sundby, Harald. Avmakt og NAVmakt — en bekymringsmelding. Utposten nr. 2, 2016.

  2. Sundby, Harald. Kveldsbønn fra helvete. Utposten nr. 3, 2021.

  3. LOV-1997-02-28-19. Lov om folketrygd (folketrygdloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19. Lest 25.09.2021.

  4. https://agendamagasin.no/artikler/de-som-faller-utenfor/ Lest 25.09.2021/.

  5. https://biennorge.no/om-grunninntekt/ Lest 25.09.2021.

  6. https://www.varden.no/meninger/skien-vil-teste-ut-borgerlonn-en-ordning-som-strider-mot-et-helt-sentral-prinsipp-i-norge/ Lest 25.09.2021.

  7. Velle, Vegard. Tid for samfunnslønn? Kan samfunnslønn forenkle trygdesystemet og gjøre stønadsordninger overflødige? Le Monde Doplomatique mai 2004.

  8. https://www.uu.nl/en/publication/final-report-what-works-weten-wat-werkt Lest 25.09.2021.

  9. Forget, Evelyn L. Canadian Public Policy – analyse de Politiques, vol. xxxvii, no. 3 2011. https://www.utpjournals.press/doi/pdf/10.3138/cpp.37.3.283.

  10. Hiltzik, Michael. Column: Stockton study shows that universal basic income can be life-changing https://www.latimes.com/business/story/2021-03-06/stockton-study-universal-basic-income Lest 25.09.2021.

  11. Standing, Guy. Basic Income and how we can make it happen. Penguin 2017. Kapittel 11: Basic income initiatives and pilots.

  12. Sandbu, Martin. Den økonomiske tenkningen har gjort kuvending i flere land. Men hva med Norge? https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9OPeKq/den-oekonomiske-tenkningen-har-gjort-kuvending-i-flere-land-men-hva-me Lest 25.09.2021.

  13. Fairclough, Stephen. Universal basic income: Wales’ trial ‘should include everyone’. BBC News, 26. juli 2021: https://www.bbc.com/news/uk-wales-57944123. Lest 25.09.2021.

  14. Witoszek, Nina. Anthony Giddens’ syn på verden etter pandemien. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/QmlJ1W/anthony-giddens-syn-paa-verden-etter-pandemien Lest 25.09.2021.