Utpostens dobbelttime

Klokkertro på mestringstro

Ragne G.H. Gjengedal intervjuet av Lisbeth Nilsen

Én faktor kan med stor sannsynlighet forutsi hvilke pasienter med angst og depresjon som kommer tilbake i full jobb etter sykmelding.

– Tidligere forskning har vist at graden av mestringstro, med høyere sannsynlighet enn reduksjon av symptomer på angst og depresjon, kan forutsi hvem som er tilbake i fullt arbeid etter behandling, sier Ragne G.H. Gjengedal, enhetsleder ved Poliklinikken Raskere tilbake på Diakonhjemmet sykehus.

Foto: Lisbeth Nilsen

– Vi vet at selv om vi ser symptombedring etter vanlig kognitiv terapi hos dem som er sykmeldt for angst og depresjon, så kommer ikke folk nødvendigvis raskere tilbake til arbeid, sier forsker og psykologspesialist Ragne G.H. Gjengedal til Utposten.

Hun er enhetsleder for Poliklinikken Raskere tilbake ved Diakonhjemmet sykehus og førsteforfatter av en studie som har målt pasientenes egen tro på at de vil komme tilbake til jobb, såkalt mestringstro. Den faktoren har i flere utenlandske studier vist å være en god prediktor for retur til arbeid. Artikkelforfatterne av den norske studien, som ble publisert i Journal of Occupational Rehabilitation i år, kommer til samme konklusjon.

Validerte spørreskjema

Studien omfatter data fra 626 pasienter med angst og depresjon som av fastlegen sin ble henvist til Poliklinikken Raskere tilbake. Cirka halvparten av pasientene var sykmeldt – fordelt på like mange i full sykmelding og i gradert sykmelding.

I studien har forskerne validert spørreskjemaet Return-to-Work Self-Efficacy Questionnaire (RTW-SE), som kartlegger pasientens mestringstro. Det er første gang dette spørreskjemaet er validert i Norge på denne pasientgruppen.

– Studien vår viste at skjemaet har gode psykometriske egenskaper, og vi fant at mestringstro er en sterk prediktor for retur til arbeid. Tidligere forskning har vist at graden av mestringstro, med høyere sannsynlighet enn reduksjon av symptomer på angst og depresjon, kan forutsi hvem som er tilbake i fullt arbeid etter behandling, forteller Gjengedal.

Primærendepunktet var 100 prosent retur til arbeid. Lav mestringstro både før og etter behandling var signifikant forbundet med høyere sannsynlighet for ikke å være tilbake i full jobb tre, seks og tolv måneder etter terapistart.

En høy mestringstro blant dem som fortsatt var fullt sykmeldt etter behandling, økte sannsynligheten for å komme tilbake i full jobb, sammenlignet med pasienter med lav skår.

– Selv om vi tar inn fokus på jobb, ser vi en like stor effekt på angst- og depresjonssymptomene, sier psykologspesialist og stipendiat Ragne G.H. Gjengedal.

Foto: Lisbeth Nilsen

Symptomlindring

Mestringstroen var høyere hos delvis sykmeldte enn hos fullt sykmeldte. Mye symptomer på angst og depresjon var forbundet med lavere mestringstro. I behandlingsgruppen økte mestringstro signifikant, sammenlignet med ventelistegruppen.

Nær tre av fire med depresjon hadde god effekt av behandling, mens én av fire pasienter på venteliste hadde bedring av depresjonssymptomer. I underkant av 65 prosent med angst hadde god effekt av behandling, og blant ventelistepasienter hadde noe over 17 prosent symptombedring.

– For meg handler det først og fremst om å gi pasientene god behandling, og den må tilpasses hver enkelt pasient. Vi skal både lindre plagene og samtidig hjelpe pasienten tilbake til arbeid eller skole. Mange behandlere har vært litt bekymret for om jobbfokuset går utover den kliniske behandlingen. Men selv om vi tar inn fokus på jobb, ser vi en like stor effekt på angst- og depresjonssymptomene, kommenterer Gjengedal.

– For meg handler det først og fremst om å gi pasientene god behandling, og den må tilpasses hver enkelt pasient.

En av fire ble mobbet på jobb

De 626 pasientene i studien er også spurt om de er blitt mobbet på arbeidsplassen. Resultatene er nylig publisert, med Sarah Helene Aarestad som førsteforfatter og Gjengedal som medforfatter.

Én av fire pasienter hadde vært utsatt for mobbing, og disse hadde en lavere mestringstro enn de som ikke hadde opplevd mobbing. De som var blitt mobbet, hadde mer somatiske plager, mer smerter og mer depresjon og angst, spesielt depresjon. Og dobbelt så mange var fulltidssykmeldt.

– Mobbing er å bli utsatt for langvarige negative hendelser og være i et maktforhold der du ikke klarer å forsvare deg mot hendelsene. Mobbing er altså noe mer enn en konflikt med en kollega. Vi trodde kanskje at mobbing på arbeidsplassen gjaldt 10–15 prosent av pasientene, men prevalensen i vår studie var på nesten 26 prosent. Det er mye, sier Gjengedal.

Forskerne har også sett på mestringstro og resiliens – psykologisk motstandskraft.

– Pasienter med høy resiliens hadde høyere mestringstro enn dem med lav resiliens, uavhengig av mobbing. Men også de med høy resiliens opplever å bli syke av mobbing, sier Ragne Gjengedal.

Dette er de norske studiene som omtales

Fakta om Return-to-Work Self-Efficacy Questionnaire (RTW-SE)

  • Spørreskjemaet består av flere spørsmål om pasientens egen tro på blant annet å kunne mestre arbeid, psykiske plager, stress og utfordringer på jobben – såkalt mestringstro (self efficacy).

  • Symptomer på angst og depresjon ble målt ved henholdsvis Beck Anxiety Inventory (BAI) og Beck Depression Inventory (BDI-II).

  • Studien er gjennomført blant 625 pasienter som i perioden 2013 til 2016 ble henvist fra fastlege til poliklinikken Raskere tilbake ved Diakonhjemmet sykehus.

  • RTW-SE hadde gode psykometriske egenskaper, og mestringstro var en sterk prediktor for å komme tilbake i 100 prosent jobb.

  • Svarene i skjemaet gir en skår fra 1–6, der 6 er svært høy mestringstro.

I den norske valideringsstudien er høy skåre definert som minst 4,6 og en lav skår er under 3,7.