Trygdemedisin

De rådgivende legene i Nav – samhandlere, ikke kontrollører

Hvilken rolle har de rådgivende legene i Nav? Mange tror at det er disse legene som bestemmer hvem som skal ha hvilken ytelse. Slik er det ikke.

Illustrasjonsfoto: BF Sandnes /Scandinavian Stockphoto

Grete Damberg

Sjeflege i Nav

Blant de 19 000 ansatte i Nav jobber det omkring 130 leger i hele eller mindre stillinger. Dette er leger som har erfaring fra klinisk arbeid. Mange har vært eller er fastleger og er spesialister i allmennmedisin. Dessuten kommer flere fra spesialisthelsetjenesten. Det fins spesialister i psykiatri, fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, øre/nese/hals, øye, pediatri, gynekologi, ortopedi eller indremedisin. Flere av legene er også spesialister i samfunnsmedisin, eller er under utdanning i denne spesialiteten. Med så mange ulike fagbakgrunner har Nav et mangfold av leger som kan utnytte sin kompetanse på tvers av organisasjonen.

Legene i Nav bidrar til målet om at flest mulig skal ha mulighet for å være i arbeid og meningsfull aktivitet. Rådgivning til saksbehandlerne, som skal fatte vedtak om helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), er en av oppgavene. Da er det viktig at de rådgivende legene har god trygdemedisinsk kompetanse. Kunnskap om folketrygdlovens regelverk settes i sammenheng med medisinske vurderinger. Slik bidrar de rådgivende legene til at veiledere og saksbehandlere får et riktigst mulig grunnlag for oppfølging av brukere, og for vurdering av søknad om ulike helserelaterte ytelser.

Gjør ingen vedtak

De rådgivende legene fatter ikke vedtak i saker. Det er det veilederne i Nav-kontor og saksbehandlerne i forvaltningsenhetene som gjør. I vedtak legges også vekt på andre momenter enn de rent medisinske, for eksempel hvilken arbeidserfaring og kompetanse brukeren har, hvilke muligheter det er for tilrettelegging, og om tiltak kan øke brukerens arbeidsevne.

De rådgivende legene baserer sine uttalelser på de medisinske opplysningene som er innhentet fra fastlege eller andre behandlere. Det er fastlegen/behandleren som undersøker personen, som har ansvar for behandling og som på anmodning må dokumentere til Nav. De rådgivende legene snakker ikke med eller undersøker brukere, men benytter de medisinske opplysningene som foreligger i saken og andre relevante saksdokumenter, når de gir råd til veilederne og saksbehandlerne.

De rådgivende legene hjelper veiledere og saksbehandlere med å forstå og å vurdere de medisinske opplysningene de har hentet inn. Det er viktig at Nav har fått saken godt nok medisinsk belyst før det fattes vedtak om rett til en ytelse. Derfor bistår de rådgivende legene også veilederne og saksbehandlerne med å formulere relevante spørsmål til blant annet fastlegen. Slike spørsmål kan for eksempel være hva legen vurderer vil være riktig behandling for å bedre funksjons- og arbeidsevnen. Kartlegging av funksjonsevne er viktig for å gi en best mulig oppfølging – både fra Nav, fra eventuelle arbeidsgivere og fra de som følger opp dersom personen er i tiltak.

God trygdemedisinsk kompetanse

Gjennom rådgivning og samarbeid med veilederne og saksbehandlerne bidrar de rådgivende legene til å gi trygdemedisinsk kompetanse, samt øke forståelse av medisinske vurderinger og helsetjenesten sin rolle i Nav. Nav har i tillegg lagt opp til mer systematisk opplæring av veiledere og saksbehandlere i trygdemedisin, samt ulike former for intern opplæring og erfaringsutveksling mellom legene i Nav.

Nav er også opptatt av at fastlegene og andre behandlere har kunnskap og forståelse for Nav sine oppgaver og roller. Derfor ønsker vi et godt samarbeid med fastlegene. Mange steder i landet holder den rådgivende legetjenesten kurs for allmennleger om trygdemedisinske tema, gjerne i samarbeid med lokal legeforening eller sykehus. Ulike lokale møteplasser mellom Nav og fastleger fins også. De rådgivende legene ser fram til fortsatt godt samarbeid med fastlegene lokalt og sentralt, til beste for pasient og bruker.