Bokanmeldelse

Til ettertanke – og stor respekt

Eli Berg

Mímir Kristjánsson
Mamma er trygda
189 sider
Kagge Forlag
Oslo 2019
ISBN 978-82-489-2235-3

Dette er en bok som gir stemme til en pårørende som helt siden barndommen har hatt en mamma med alvorlig kreftsykdom med stadig nye spredninger. Her møter vi detaljer fra deres krevende liv. Han tar også opp dette at ca. 350 000 mennesker hever uføretrygd i Norge, og at moren hans var en av dem.

Vi får innblikk i en familie hvor mange drømmer brast, og hvor familien etter hvert gikk i oppløsning. Forfatteren, altså sønnen til den kreftsyke kvinnen, gir oss en innsideskildring som både er svært alvorlig, rørende og til tider rystende. Både mor og sønn representerer samfunnsgrupper som sjelden kommer til orde selv.

«Jeg hadde ventet på at mamma skulle dø siden jeg var ti år gammel. Den høsten mamma ble syk, grein jeg hele tida. På et eller annet tidspunkt gikk det tomt. Nå hadde jeg ikke felt en tåre for mamma på mange år», skriver forfatteren som godt voksen.

Familien hadde en hund som de måtte avlive da han fikk kreft. «Bacchus fikk aldri dårlig råd, måtte aldri gå til Nav for å tigge om hjelp. Han mistet ikke jobben, mistet ikke det sosiale livet sitt, ble aldri ensom, ble aldri uføretrygdet.»

Forfatteren dveler bl.a. ved nettopp dette siste: det å være uføretrygdet. «Skal man tro det de sier på TV, er velferdsstaten i Norge i ferd med å drukne i en bølge av eldre, syke og uføre.» Politiske diskusjoner de siste årene blir bredt presentert og formulert – til stor ettertanke. Familiens erfaringer er ikke uvanlige for så vidt, men ikke mindre alvorlige og rystende av den grunn. Og noen kaller disse pasientene for navere – et begrep som ikke er det mest ettertraktede for den som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade.

Så hva da med offentlige personer/medier som omtaler de såkalte navere med alt annet enn honnør-ord? Forfatteren referer til mange utsagn i det offentlige rom som kan bidra til en følelse av skam for dem som trenger hjelp av fellesskapet vårt.

Selv om forfatteren omtaler velferdsordningene våre på en solid og innsiktsfull måte, er det særlig de daglige erfaringene han som sønn til sin mangeårig syke mor som kjennes svært viktig å dvele ved. Her er det mange situasjoner og detaljer som kan bidra til økt innsikt i hvordan livet kan gi både gode oppturer og fortvilende nedturer mellom personer i nærmeste familie når helsa svikter og nettverket er begrenset.

En bok som varmer – og utfordrer. Anbefales.