Bokanmeldelse

Utfordringer og håp

Eli Berg

Anna Luise Kirkengen, Ane Brandtzæg Næss
Hvordan krenkede barn blir syke voksne
4. utgave
271 sider
Universitetsforlaget 2021
ISBN 978-82-15-04689-1

Etter at Anna Luise Kirkengen ga ut boken Inscribed Bodies på Kluwer forlag i 2001 (som bygde på hennes doktoravhandling), har hun bidratt med mange bøker, artikler og foredrag om denne tematikken i inn- og utland. For ikke å snakke om de utallige undervisningstimene hun har holdt for studenter i medisin og andre helseprofesjoner gjennom årene. Noen av bokutgivelsene til vår kollega har en medforfatter - som her.

Men hvorfor en 4. utgave av Hvordan krenkede barn blir syke voksne? Det enkle svaret er at det nå på verdensbasis er så mye vesentlig forskning innenfor tematikken, at forfatterne har funnet det nødvendig med en oppdatering. Forståelsen av hvordan krenkelse gjør krank trer mer og mer tydelig fram – og ikke minst viktig: Hva som kan hjelpe de aktuelle pasientene.

I sin mangeårige allmennpraksis erfarte Anna Luise Kirkengen etter noen år at faget medisin ikke tok høyde for at vi som mennesker er integrerte individer, og at oppdelingen i kropp og psyke var både kunstig og uhensiktsmessig for å kunne hjelpe pasienter på en god måte. Hun forholdt seg tidlig til at våre erfaringer i livet blir tolket individuelt forskjellig av hver av oss. Og våre kroppslige reaksjoner på det som skjer – ikke minst i tidlig barndom – har innvirkning på mange kroppsfunksjoner – som kan endres i negativ retning uten adekvat hjelp. Dette igjen kan ha stor betydning for helse og livslengde for den enkelte – og for samfunnet som helhet.

Så erfarer svært mange pasienter at det ikke tas høyde for nettopp dette aspektet når de oppsøker helsevesenet – at de ikke møtes som det unike subjektet de er med sine unike fortolkninger av det som har skjedd med dem. I boken er det grundig beskrevet hvordan personer med alvorlige krenkelser tidlig i livet erfarer at helsevesenet bare unntaksvis er opptatt av disse sammenhengene. Dette opplever de både hos fastlegen og blant spesialister i sykehus.

Dualismen – postulert av bl.a. Descartes i sin tid – deler som kjent mennesket i kropp og sjel. Dette har vi ikke så langt tatt et grundig nok oppgjør med i vår kultur. Hvorfor skulle vi ellers snakke om somatikken og psykiatrien som to (nærmest) separate fagfelt, organisert i hver sine institusjoner og med hvert sitt lovverk? Krenkelser i livet – både som barn og voksen – både i fredstid og under krig og kriser – det «setter seg i kroppen», som mang en pasient har berettet om. Hva som har skjedd, hva pasientene tenker om det som har skjedd, kanskje det mest traumatiske og skambelagte mennesker har opplevd i livet, det må få ord – og bli tatt imot med en genuin interesse og respekt fra den som skal hjelpe.

Pasientintervjuene som presenteres i denne boken belyser dette dilemmaet svært overbevisende. Og ikke minst viktig: mulighetene som ligger i en endret innsikt og praksis. Nasjonal og internasjonal forskning på tvers av fagfelt, både biologisk og klinisk, går det ikke lenger an å se bort fra. Nå må noe skje! – er den konklusjonen som helt logisk presser seg fram etter å ha lest denne svært viktige boken – som anbefales.

Link til bok:

https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/sider_fra_9788215046891_kirkengen_og_brandtz_g_hvo?fr=sMDkxZTM3OTYwMA