Koronasituasjonen

Grensetesting på 1-2-3.

Erfaringer fra en Nordlandskommune

I januar 2021 fikk en rekke kommuner – både små og store – plutselig i oppgave å drive teststasjoner ved grensen. Jeg vil her presentere erfaringer fra Saltdal kommune.

Hurtigtesting på grensen: Her er det Markku Tapio Rautio fra Helsinki i Finland som hurtigtestes av Jenny Ekhorn ved teststasjon Junkerdal.

Kjell Gunnar Skodvin

Kommuneoverlege i Saltdal kommune

Den planlagt avdempede feiringen av nyttårsaften 2020 var ikke startet da kommunen vår fikk følgende melding fra Helsedirektoratet:

«Om 12 dager skal dere ha fiks ferdig et døgnbemannet testlaboratorium for covid-19-testing ved riksgrensen. Helsedirektoratet bidrar med regelverk, veiledning, testutstyr og penger. Bemanning, lokaler og alt annet må dere sørge for sjøl.»

Liknende beskjed gikk til sytten andre kommuner med grenseovergang til Sverige, Finland eller Russland og kommuner med flyplass eller havner som hadde utenlandstrafikk.

Første nyttårsdag gikk derfor med til å sitte i lange møter.

Pippi Langstrømpe

Dette har jeg aldri gjort før, så dette får jeg sikkert til. Sitatet er feilaktig tillagt Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, men var like fullt til inspirasjon for å løse oppgaven. Koronatesting ved grensen var definitivt en helt ny oppgave.

Vel nok hadde personer som hadde vært i utlandet i løpet av høsten 2020 blitt helt dominerende i smittestatistikken. I vår landsdel var det stor bekymring omkring mulig smitte i tilknytning til vinterfisket og import av utenlandsk arbeidskraft. Det ble iverksatt strengere innreiserestriksjoner. Parallelt med dette ble hurtigtester basert på direkte påvisning av antigen tilgjengelig.

Men teststasjon ved grensen, i vår kommune, med døgnbemanning av vårt personell – den så vi ikke komme.

På grensen

Teststasjonen skulle plasseres 60 km fra kommunesenteret Rognan, langs Riksveg 77, ved Junkerdal tollstasjon 600 meter over havet, i et nordnorsk fjellandskap. Teststasjonen disponerer en «kald-garasje» – med vegger, lys og strøm. Verre var det med varmekilde, trådløst nettverk, internett, mobiltelefondekning og andre hjelpemidler som dagens helsetjeneste har gjort seg avhengig av.

Helsepersonell for døgnbemanning lot seg rekruttere. Omkring ti personer, i hovedsak helsefagarbeidere. En sykepleier og en lege som medisinsk ansvarlig. Starthjelp fra Sivilforsvaret, godt samarbeid med politi og heimevern. Som ellers i pandemihåndteringen – stadige endringer av rutiner, regler og utstyr. Men vi fikk det opp å gå! Lenge gikk det bra med minimumsbemanning. Ikke minst fordi innreisereglene tidlig ble betydelig strammet inn, med den følge at nesten ingen med krav om koronatesting passerte over vår grenseovergang.

Med gradvis åpning av samfunnet ble det i sommer betydelig økt trafikk. Høyeste antall tester på ett døgn ble notert til 200. Dette er langt mindre enn hva de største teststasjonene har håndtert, men nok å henge fingrene i for vår lille bemanning.

Hvor mange positive?

I skrivende stund har det ikke vært mer enn fem positive tester ved teststasjonen i Saltdal, som har utført ca. 3000 tester. 0,2 prosent av testene har vært positive. I vår kommune er det ikke noe karantenehotell, så de smittede må anvises til godkjent sted for isolasjon i mottakskommunen. Meldinger sendes til MSIS og kommuneoverlege. Smitteoppsporing har det vært lite av, ettersom disse jo har blitt smittet i utlandet hvor smittevernloven ikke gjelder.

Også ved de andre teststasjonene har andelen positive tester etter innreise ligget lavt: Til og med uke 36 har bare 3200 eller 0,36 prosent av 896 000 testede avgitt positiv test# Data er levert fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). De aller fleste som har blitt testet ved grensen, har uansett hatt krav om opphold i karantenehotell og retesting innen ti døgn. Testing ved grensen har dermed ikke vært det eneste tiltaket som har bidratt til å redusere importsmitte.

Var det nyttig?

Koronatesting av innreisende er mest nyttig så lenge det er høyere forekomst av korona i utlandet enn i Norge. Innreiserestriksjoner av ulik art har nok – sammen med testing av store grupper innreisende ved grensen – vært av de tiltakene som har bidratt til å holde smitten i Norge lavere enn i mange land, mens vi har ventet på at vaksinasjonsdekningen skulle bli tilstrekkelig høy.

Slik så smittekartet ut store deler av våren 2021: Betydelig mindre smitte i Norge enn i utlandet. I denne situasjonen var det nyttig med innreiserestriksjoner for å redusere import-smitte. Kart uke 15–16-2021: ECDC (Det europeiske smittevernbyrået)

Grensetesting – en kommunal oppgave?

Driften av teststasjoner ved grensen har ikke vært uten problemer. Kommunene skulle jo samtidig drive egen helsetjeneste, håndtere smitteutbrudd og prioritere koronavaksinasjon. Dette testoppdraget – var det nå egentlig nødvendig når alle likevel skulle i ti dagers karantene?

Kunne man ha gitt oppdraget til noen andre enn kommunene – det være seg helseforetakene eller private helseaktører?

Vi har stilt spørsmålet til Statsforvalteren i Nordland. Vårt fylke har tre døgnåpne teststasjoner: Bjørnfjell i Narvik, Junkerdal i Saltdal og Umbukta i Rana kommune. Vi fikk svar fra assisterende fylkeslege Eli Løkken, som trakk fram fire forhold som beskriver hvordan kommunene har løst oppgaven:

Kommunene måtte framskaffe helsepersonell til å bemanne teststasjonene. Den forholdsmessige belastningen ble størst i de mindre kommunene som fikk testoppdraget, i og med at de har færre helsepersonell ansatt.

Egnede testlokaliteter var en annen utfordring. Flere kommuner ønsket å gjennomføre grensetestingen i sine ordinære koronatestlokaler, som ikke ligger på grensen. Det ble ikke akseptert av Helsedirektoratet. Dermed måtte det etableres testlokaler på grensen oppe på fjellet. De var til dels kummerlige, og værforholdene i fjellet vinterstid i Nord-Norge bidro ikke til å gjøre det enklere.

I starten var også transport av PCR-prøver til analysering en utfordring. De mikrobiologiske laboratoriene ligger langt unna grenseteststasjonene i Nordland.

Kommunene var ikke forberedt på oppdraget med å etablere teststasjon på grensen. Det var imponerende å se hvordan de allikevel mestret oppgaven. Vi tror at kommunene er best egnet til å ha ansvaret for teststasjonene på grensen. Positive prøvesvar skal følges opp. Det kan kommunene. Oppdraget med å etablere og drifte teststasjon på grensen kunne neppe vært gitt til en instans/etat som ikke har ansvar for helsetjenester. Alternativet til kommunene måtte da være helseforetakene, men det ville vært lite hensiktsmessig.

Snart slutt på grensetesting

Rundt nyttår 2022 tas antakelig den siste koronatest av innreisende til Norge. Til da regner helsemyndighetene med at behovet for grensetesting har falt bort. Det er mange som gleder seg til det. Både de innreisende som ikke vil behøve køståing og venting for å bli testet, og kommunene som ikke lenger behøver å utføre denne oppgaven på vegne av storsamfunnet.