Forskning

Kols-syke særlig utsatt for forverring ved luftforurensning

Flere får symptomer på luftveisinfeksjon på dager med stigende verdier av utendørs luftforurensing, og kols-syke hadde mer enn fire ganger økt sannsynlighet for å oppsøke lege for luftveisplager på dager med økte NO2-verdier.

Hovedkilden til luftforurensning fra nitrogendioksid i norske byer er eksos fra veitrafikk, spesielt fra dieselbiler.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lisbeth Nilsen

Frilanser

Økende verdier av utendørs konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) har signifikant sammenheng med rapporterte symptomer på luftveisinfeksjon. Når nivået av nitrogendioksid var på det høyeste, var risikoen for plager i luftveiene nær doblet.

Selvrapportert kols var forbundet med 1,7 ganger høyere sannsynlighet for luftveissymptomer ved økt forurensning, og med 1,8 ganger hos røykere.

Kols var den sterkeste prediktoren – og den eneste signifikante faktoren – for å oppsøke lege ved luftveissymptomer på dager med høy luftforurensning; Kols-syke hadde 4,3 ganger høyere sannsynlighet for å ta kontakt med legen enn på dager med lavere NO2-verdier.

Funnene er hentet fra masteroppgaven til medisinstudent Maria Bøyum Halvorsen ved Norges arktiske universitet, UiT – og fra senere analyser.

– Det er viktig å være klar over at luftforurensning kan være en forklaring på luftveissymptomer. Vi må tenke at det ikke alltid er infeksjon når kols-syke blir dårligere. Vi regner med at cirka 30 prosent av kols-forverringer skyldes noe annet enn infeksjon, som for eksempel forurensning, sier UiT-professor emeritus Hasse Melbye til Utposten.

Han har vært veileder for Maria Bøyum Halvorsen.

– Vi regner med at cirka 30 prosent av kols-forverringer skyldes noe annet enn infeksjon, som for eksempel forurensning, sier professor emeritus i allmennmedisin, Hasse Melbye.

Foto: Privat

Overraskende funn

Rapporterte luftveisplager den dagen deltagerne møtte opp til helseundersøkelsen, er sammenstilt med forurensningsverdier som ble målt i Tromsø den samme dagen.

Røyking, kols og astma var signifikante prediktorer for tung pust, men det var ingen signifikant sammenheng mellom tung pust og utendørs luftforurensning – og heller ingen forskjeller relatert til alder eller kjønn.

– Det var litt interessant at luftveissymptomene, irritasjon i luftveiene, var viktigere enn påvirkningen på pusten. Vi gjorde en analyse, som ikke er med i masteroppgaven, der vi så på spirometri-målinger. Da fant vi en så vidt signifikant sammenheng mellom luftforurensning og lungefunksjon målt med spirometri. Men vi fant ingen statistisk signifikant sammenheng med mer rapportert tung pust. Kols slo sterkere ut i en multivariat analyse enn tung pust alene. Mange med kols er ganske dårlige, og når utgangspunktet ikke er bra, skal det lite til før man merker forskjell, svarer Melbye.

– Mange med kols er ganske dårlige, og når utgangspunktet ikke er bra, skal det lite til før man merker forskjell.

Hasse Melbye, professor emeritus

Astma

I studien inngår data fra de 7.480 som i del 2 av den 7. Tromsøundersøkelsen, svarte på spørsmål om tung pust. I alt oppga 11,4 prosent at de den siste uken hadde vært mer tungpustet enn vanlig, og 14,4 prosent hadde siste uke hatt symptomer på luftveisinfeksjon – hvorav 1,5 prosent av den grunn hadde oppsøkt lege.

Astma ga noe høyere sannsynlighet for å ta kontakt med lege på dager med økende NO2-verdier, men sammenhengen var ikke signifikant. Og astma var heller ingen signifikant prediktor for å rapportere luftveissymptomer ved mer forurensning.

– Hvordan forklarer dere at folk med astma ikke ble mer plaget ved større luftforurensning?

– Forskjellen mellom astma og kols var litt overraskende og merkelig. Det kan tenkes at de med kols har mer slimproduksjon, og at det påvirker luftveiene mer. De fleste med astma er ikke så dårlige som dem med kols. I multivariate analyser vil den sterkeste faktoren slå ut den mindre sterke – slik selvrapportert kols slår ut astma. Noen har rapportert at de både har astma og kols, men dette gjaldt et mindretall.

Mulig konfunder

Konsentrasjonen av nitrogendioksid var under grenseverdien for luftforurensning i Norge da Tromsøundersøkelsen ble gjennomført.

– Funnene våre indikerer at NO2 har effekt på lungehelse ved lavere verdier enn de som står beskrevet i lovverket. Men vi kan jo ikke helt utelukke at luftveissymptomene skyldes noe annet enn forurensning. Det var høyest NO2-nivåer om vinteren, og da er det også mer virusinfeksjoner. Økt smitte, samtidig som det er mest forurensning, kan være en såkalt konfunder. Studien har ikke tatt høyde for perioder med mer virusinfeksjon, sier Melbye.

Nitrogendioksid hadde større effekt på luftveisplager enn svevestøv.

– Funnene våre indikerer at NO2 har effekt på lungehelse ved lavere verdier enn de som står beskrevet i lovverket.

Hasse Melbye, professor emeritus

– Svevestøv er et mer helårs-problem, og særlig om våren er det mye asfaltstøv. Vi så en tendens til økning i risiko for luftveissymptomer ved økende konsentrasjoner av svevestøv, men den var ikke signifikant – selv om konsentrasjonen flere ganger i løpet av studien lå over grenseverdiene.

– Hva mener du kan gjøres fra et samfunnsmedisinsk ståsted for å redusere helseplagene av luftforurensning?

– Man kunne i hvert fall tenke seg en varsling om luftforurensning, noe vi ikke har i Tromsø i dag. En påminnelse om å holde seg inne for dem med kols og astma kunne vært bra. Stort sett har forurensningen blitt mindre, og kanskje har vi vært så optimistiske at vi ikke har sett behovet for å varsle på dager med økt forurensning.

Spesiell metode

I Tromsøundersøkelsen ble det spurt om symptomer på luftveisinfeksjon siste syv dager. Analysene i masteroppgaven sammenlignet døgnmålinger av forurensning den dagen deltagerne møtte til helseundersøkelsen – og ikke for hele siste uke.

– Men tilsvarende funn er blitt gjort når vi brukte gjennomsnittsmål for siste uke, legger Melbye til.

Eksponering for nitrogendioksid og svevestøv ble målt ved målestasjoner hvor trafikkbelastningen er høy og hvor folk flest ikke oppholder seg. Derfor er målingene ikke helt representative for forurensningsnivået til den generelle Tromsø-befolkningen.

– I og med at såpass få oppholdt seg her, styrker dette funnene i studien – de som har vært i nærheten av målestasjonene har vært enda mer utsatt. Det tyder på en ganske sikker effekt på luftveissymptomer ved økt forurensning, mener Melbye.

Flere andre studier har også sett på sammenheng mellom luftforurensning og luftveissymptomer, med litt sprikende funn.

– Det trengs mer forskning på helsepåvirkningen av både NO2 og svevestøv, kommenterer Melbye.

Han mener Tromsø-studien er særlig interessant på grunn av metoden.

– Det er spesielt å koble luftforurensningsdata fra samme dag som deltagerne rapporterte symptomer. Jeg tror ikke så mange andre forskere har gjort akkurat det.

Les masteroppgaven til Maria Bøyum Halvorsen på: https://munin.uit.no/handle/10037/15718

Fakta om studien fra Tromsø

  • Har brukt data fra den 7. Tromsøundersøkelsen, del 2 (2015–2016), hvor 8346 over 40 år deltok (oppmøte på 90,2 prosent).

  • Deltagerne svarte på spørsmål om de hadde hatt økende tung pust eller symptomer på luftveisinfeksjon de siste sju dagene.

  • De 7480 som svarte på spørsmål om tung pust, ble inkludert i studien.

  • Svevestøv og nitrogendioksid (NO2) ble målt ved to ulike målestasjoner i Tromsø, og rapporterte luftveissymptomer ble sammenstilt med forurensningsdata fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).

  • For å se etter sammenheng mellom mål på luftforurensning og symptomer på luftveisinfeksjon og tung pust, ble det brukt logistisk regresjon, der det er kontrollert for alder, kjønn, røykestatus, selvrapportert kols, selvrapportert astma og barometertrykk.