Allmennmedisinske utfordringer

Helgelandslegen – et rekrutteringsprosjekt

På Helgeland har kommuneoverlegene tatt initiativ til et samarbeid mellom kommunene og lokalsykehuset om å tilby sammenhengende ansettelse fra LIS1-LIS3. På den måten kan interesserte unge leger allerede i løpet av sykehusturnus få avtale om et fullt spesialiseringsløp i allmennmedisin. Kommuneoverlege gjennom mange år i Hattfjelldal, Britt Blaunfeldt- Petersen, er primus motor og forteller gjerne om prosjektet.

Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

Britt Blaunfeldt-Petersen

Fastlege og spesialist i allmennmedisin, kommuneoverlege og enhetsleder for helse i Hattfjelldal, praksislærer for stadium III legestudenter, gruppeveileder for LIS 1 på Helgeland samt gruppeveileder for spesialistkandidater i allmennmedisin

Anette Fosse

Leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), spesialist i allmennmedisin, phd, tidligere mangeårig fastlege og sykehjemslege i Rana

I oktober 2020 var Helgeland kommuneoverlegeforum samlet på Lovund. Bekymringen var stor. Det var 15 vakante fastlegestillinger, pensjonsavgang i vente for flere av legene som hadde utgjort den stabile stammen i årevis, og betydelige rekrutteringsproblemer. Det hadde ikke vært uvanlig at en og annen stilling stod ledig, men nå var fastlegekrisen tydelig, med økende legemangel i både små og store kommuner.

Kommuneoverlegene vet at det er mange ungdommer fra Helgeland som utdanner seg til leger. Flertallet forsvinner ut av regionen og til sykehusjobb etter endt utdanning. Tromsø-studentene som kommer til Helgeland på utplassering gir uttrykk for at allmennmedisin er spennende, og de gir læringserfaringene fra primærhelsetjenesten høyt skår. Men, når de kommer tilbake til kommunene som LIS1, har de allerede takket ja til sykehusjobb. Mange av de unge legene forteller at fastlegeyrkets rammebetingelser, arbeidsmengde og usikkerhet gjør at det virker tryggere å søke seg inn i sykehusverdenen.

Kommuneoverlegeforum på Helgeland bestemte seg for at de ikke kunne sitte stille og se på at unge, entusiastiske leger velger bort spesialiteten allmennmedisin. Hva kunne gjøres for å få tak i noen av dem før sykehusene fester grepet? Svaret: Vi må skape en trygg og forutsigbar vei inn i allmennmedisin og distriktsmedisin, og sørge for at de får vite om denne muligheten allerede før de får tilbud om LIS1-plass på sykehuset. Prosjektet «Helgelandslegen» var unnfanget.

Til venstre prosjektansvarlig Britt Blaunfeldt-Petersen. Til høyre leder i NSDM, Anette Fosse.

Tidkrevende og positivt forankringsarbeid

Det gikk med mye tid til å finne ut av regelverk, avtaler og nødvendige aktører. Prosjektansvarlig Britt Blaunfeldt-Petersen, mangeårig kommuneoverlege og fastlege i Hattfjelldal, kontaktet HOD, Helsedirektoratet, Legeforeningen, KS, Helgelandssykehuset, Universitetet i Tromsø, Statsforvalteren, Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) og ALIS Nord. Alle stilte seg positive til prosjektidéen.

I løpet av de siste årene har det kommet flere nye forskrifter med betydning for rekruttering av leger til primærhelsetjenesten generelt og distriktskommuner spesielt:

  • Søknadsbasert turnustjeneste fra 2013 ga turnuslegene mulighet til å velge bort distriktskommuner, og sykehusene fikk stor makt til å plukke ut de kandidatene de ønsket. Kommunene var lite ‘på’ og lite involvert.

  • I 2017 kom kompetanseforskriften med krav om at man må være spesialist eller under spesialistutdanning for å kunne jobbe som lege i primærhelsetjenesten.

  • Ny forskrift for spesialistutdanning fra 2019 la strengere føringer for rammer og innhold i spesialistutdanningen, med blant annet tydelige krav om strukturert veiledning og supervisjon. Kommunene fikk ansvar for individuelle utdanningsplaner og for å legge til rette for at allmennleger i spesialisering kan gjennomføre utdanningsløpet.

De nye forskriftene om kompetanse og spesialistutdanning ga et godt utgangspunkt for å få kommunene med på prosjektet «Helgelandslegen». Mange kommuner ser at de må strekke seg for å kunne oppfylle utdanningsansvaret, og for å sikre en god og stabil legedekning. Ideen med «Helgelandslegen» er at det skal tilbys en pakkeløsning med utdanningsmessige, faglige og økonomiske insentiver, og at det skal bli attraktivt å søke på slike stillinger. Det krever at kommunene prioriterer å bruke ressurser på dette. Kommuneoverlegeforum har presentert planen for regionrådene på Helgeland, og har fått bred støtte.

Konkurranse eller samarbeid?

Helgelandssykehuset og kommunene på Helgeland fisker i samme vann etter unge leger, samtidig som også sykehuset har rekrutteringsutfordringer. Dagens LIS1-ordning gir sykehuset en fordel når det gjelder å plukke ut LIS1-kandidater til sykehusjobber. Kommuneoverlegenes forslag om å øremerke noen av LIS1-stillingene til fast kobling mot kommunal LIS3 kunne derfor være uønsket sett fra sykehusets side, Sett fra sykehusets side kunne kommuneoverlegenes forslag om å koble noen av LIS1 stillingene til videre LIS3 i kommunen svekke egen rekruttering. Ledelsen ved Helgelandssykehuset ser at en svekket fastlegeordning vil øke belastningen på sykehuset, og stiller seg derfor positive til et samarbeid om etablering av et visst antall koblede LIS1-LIS3 til førstelinjetjenesten. Intensjonen er at samarbeidsavtalen mellom helseforetaket og kommunene skal utvides med tanke på en felles agenda for rekruttering av leger, der kommunenes behov for framtidige fastleger understrekes.

Også kommunene på Helgeland er konkurrenter når det gjelder å rekruttere fast-leger. Kommunene tilbyr ulike lønns- og arbeidsvilkår. Prosjektet «Helgelandslegen» legger ikke opp til en samordning av disse. Det betyr at kommunene må være i dialog for å ikke spenne bein for hverandre.

Innholdet i «Helgelandslegen» – skreddersydd spesialistutdanning:

  • Tilbyr et tilrettelagt og helhetlig utdanningsløp fra endt medisinstudium til ferdig utdannet spesialist i allmennmedisin; med strukturert veiledning og supervisjon, trygg oppfølging under legevakt, og forutsigbar institusjonstjeneste (det er allerede inngått avtale med Helgelandssykehuset om at alle LIS3 i regionen skal få nødvendig institusjonstjeneste)

  • Attraktive utdanningsmessige, faglige og økonomiske insentiver

  • Opp mot halvparten av LIS1-stillingene kobles til LIS3 i kommunene

  • Tidlig innsats: Kontakte legestudentene på studiestedet og bruke femteårspraksisen på fastlegekontor målbevisst til å introdusere legestudentene for prosjektet

  • Prioritere søkere med lokal tilknytning

  • Stillingsannonsen for LIS1 kan (foreløpig) ikke annonsere direkte med koblet LIS1-LIS3-stilling (jfr. Hdir), men den kan informere om prosjektet «Helgelandslegen» og etterspørre kandidatens preferanser for videre jobb i sykehus eller primærhelsetjeneste

  • Intervjuene med LIS1-kandidater må fokusere på interesse for primærhelsetjeneste

  • Når listen over aktuelle LIS1 som har takket ja til plass i Helgelandssykehuset er klar, skal oversikt over de kandidatene som har meldt interesse for allmennmedisin sendes til Kommuneoverlegeforum. Alle interesserte Helgelands-kommuner kan deretter invitere kandidatene til intervju, omvisning, samtale om arbeidsvilkår og så videre.

Prosjektet er to-årig med oppstart 1. september 2021 og med Kommuneoverlegeforum Helgeland som prosjektleder. Det er forankret i OSO/Helsefellesskap Helgeland, og i ledelsen ved Helgelandssykehuset. Hver kommuneoverlege har forankret prosjektet i sin kommune. Det er også et frittstående samarbeid med ALIS Nord.

Det planlegges evaluering i samarbeid med NSDM. Interessante oppfølgingspunkter vil være hvor mange som rekrutteres, hvor lenge de blir værende og erfaringer fra bl.a. rekrutterte leger, veiledere, kommunal administrasjon og helseforetaket. Tanken er at prosjektet kan ha overføringsverdi til andre regioner og til rekruttering av andre faggrupper, f.eks. sykepleiere.

Erfaringer og råd

Arbeidet med å utvikle prosjektet har vært tidkrevende. Ingen av legene i Kommuneoverlegeforum hadde egentlig tid til dette midt i en travel kommuneoverlege- og fastlegehverdag. Arbeidet ble likevel gjennomført fordi det er helt avgjørende å sikre rekruttering og stabilitet i legetjenesten på Helgeland. Motivasjonen er styrket av mange positive signaler både nasjonalt, regionalt og lokalt. Helsedirektoratet utga våren 2021 en rapport om del 1 av spesialisthelsetjenesten (tidligere turnustjenesten) (1) , og har blant annet nevnt muligheten for å koble LIS1 og LIS3. Her er noen råd til andre som vil prøve noe lignende:

  • Hopp i det!

  • Begynn ved å snakke om det med kommunen, mellom kommunene, med helseforetaket og mellom kommuner og helseforetak

  • Ta kontakt med både administrasjon, tjenestenivåer og kliniske miljøer

  • Ta utgangspunkt i eget lokalsykehusområde der man er kjent

  • Det må bygges felles kultur og forståelse for prosjektet blant de som intervjuer LIS1

Fakta om Helgeland

KartIllustrasjon: Stina Aasen Lødemel/Allkunne. Kartgrunnlag Kartverket CC BY-SA 4.0 NO. Bearbeidet: 07 Media

Helgeland er den sørligste regionen i Nord-Norge. Regionen har ca. 85 000 innbyggere fordelt på 19 kommuner med 400 til 25 000 innbyggere og fra én til ca. 30 primærlegestillinger pr. kommune. Spredt befolkning fra kyst til fjell. Næringsveier er bl.a. fiskeoppdrett, fiskeri, tungindustri, kraft, jordbruk, skogbruk, turisme og offentlig virksomhet. Helgelandssykehuset består av tre lokalsykehusenheter (Rana, Sandnessjøen, Mosjøen) og ett DMS (Brønnøysund).

Referanse

  1. Helsedirektoratet. Spesialistutdanning for leger - LIS1. Oslo: Helsedirektoratet; 2021. Report No.: Publikasjonsnummer: IS-3002.