Kollegahjørnet

Norsk forening for arbeidsmedisin

Velkommen til kollegahjørnet, Kjersti Skantze, leder i Norsk forening for arbeidsmedisin

Hvor mange arbeidsmedisinere har vi i Norge?

Det er cirka. 500 arbeidsmedisinere i Norge. Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse.

Hovedoppgaver for faget vårt er å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, fremme helse i arbeidslivet og yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres fagfelt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Styret har jobbet aktivt for å fremme arbeidsmedisinerens rolle og viktighet, i år spesielt i forbindelse med covid-19-pandemien.

Arbeidsmedisinernes fokus har det siste året vært å sikre arbeidstakere forsvarlige arbeidsforhold under pandemien. Vi står nå midt i en situasjon der beskyttelse av arbeidstakere mot virussmitte har blitt et grunnleggende premiss for arbeidshelsen.

Arbeidsforholdene i helsetjenesten pekte seg umiddelbart ut som en bekymring, blant annet på grunn av mangel på både smittevernutstyr, kapasitet og organisering og etter hvert vaksiner. Gjennom pandemien har det vært fokus på flere utsatte yrkesgrupper som blant annet personell i skoler og barnehager, sjåfører og kontrollører i kollektivtrafikken, renholdere og butikkansatte.

Arbeidsmedisiner har deltatt i «Legeforeningens medisinske rådgivningsgruppe covid-19» og har vært aktiv i denne gruppen og har gitt arbeidsmedisinske råd når det gjelder risikovurdering av arbeidsoppgavene for å forebygge smitte av covid-19. Vi har gitt spesifikke råd med hensyn til å minske sannsynlighet for smitten ved riktig bruk av egnede personvernutstyr, tiltak for å kontrollere smitte ved kilden og organisering av arbeidet. Covid-19 har i løpet av rekordtid kommet på yrkessykdomslisten og kan godkjennes som yrkessykdom. Allerede per mars 2021 hadde NAV mottatt over 1100 skademeldinger etter covid-19, og tallet er i dag sannsynligvis betydelig høyere. I noen av disse sakene vil de arbeidsmedisinske avdelingene bistå med utredning.

Vi håper at pandemien kan bidra til en erkjennelse av at arbeidsmedisin også er en viktig del av folkehelsen. Kompetansesenter for miljø og helse ble etablert i 2019. Frem til i dag har vi manglet et helsetilbud til pasienter med miljørelaterte sykdommer. Det jobbes for tiden med finansiering, og de arbeidsmedisinske avdelingene er tenkt å ha ansvaret for pasientutredningene.

Har deres forening diskutert samhandling med fastlegene?

Vi opplever at fastleger og arbeidsmedisinere har et godt samarbeid.

Fastlegene står for en stor andel av henvisningene til de arbeidsmedisinske avdelingene. Det er likevel grunn til å tro at mange arbeidstakere ikke får sine sykdommer vurdert og går glipp av trygderettigheter. Terskelen ser ut til å være noe høy for henvisninger, og vi minner om at mistanke om arbeidsrelatert sykdom er tilstrekkelig for å henvise pasienter til vurdering. Den individrettete vurderingen kan videre brukes i forebyggende arbeid for andre bransjer og bedrifter, ofte i samarbeid med bedriftslegene.

Inkluderende arbeidsliv med tilrettelegging for sykemeldte og tiltak for å inkludere sårbare grupper i arbeidslivet, er også et område der arbeidsmedisinere samhandler med fastleger. Arbeidsmedisinere bidrar med råd om konkrete tilretteleggingstiltak for sykemeldte og kan delta i dialogmøter sammen med fastleger i NAVs regi. Arbeidsmedisinerens styrke i slikt arbeid er solid kjennskap til både utfordringer, men også muligheter på den aktuelle arbeidsplassen.

Fastleger og arbeidsmedisinere har deltatt sammen i Legeforeningens ressursgruppe «Legens rolle i sykmeldingsarbeidet».

Legeforeningens har kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk. Har deres forening noen innspill til denne?

De arbeidsmedisinske foreningene er i gang med arbeidet med å vurdere hvordan «Gjør kloke valg» kampanjen er relevant innen arbeidsmedisinen, både i BHT og i de arbeidsmedisinske avdelingene. Et eksempel er å sikre at gjennomførte helseundersøkelser er målrettet og gjennomføres basert på klare eksponeringer med en grundig risikovurdering av eksponering i forkant. Begrepet risikobasert helseovervåking/helseundersøkelse bør brukes for å tydeliggjøre risikovurdering som bakgrunn for all aktivitet. Vi ønsker også å sikre at alle spesifikke metoder som benyttes, som for eksempel spirometri, er i større grad evidensbasert som screeningsmetode for det helseutfallet vi undersøker.

Vi jobber nå med videre konkretisering av «gjør kloke valg» for å kunne publisere våre anbefalinger.

Vi er enig med Norsk forening for allmennmedisin i deres standpunkt å «unngå å oppfordre friske mennesker til regelmessig helseundersøkelse uten symptomer eller kjent risikotilstand».

Vi er enig med Norsk forening for allmennmedisin i deres standpunkt å «unngå å oppfordre friske mennesker til regelmessig helseundersøkelse uten symptomer eller kjent risikotilstand».

Kjersti Skantze, leder i Norsk forening for arbeidsmedisin