Jus

Fremtidsfullmakt for de framoverlente

Vergemålsloven er komplisert. Kritiske røster, deriblant min, hevder at den er skrevet av jurister, for jurister. Skjult i det tungleste språket i loven finnes det etter min oppfatning flere juridiske fallgruver. I denne artikkelen vil jeg drøfte og kommentere det loven på språklig konservativt vis omtaler som «fremtidsfullmakt», samt legens rolle i prosessen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Cato Innerdal

Kommuneoverlege i Molde kommune, spesialist i samfunnsmedisin

Når man selv mister evnen til å ta vare på egne interesser, blir vergemål aktuelt. For den som ønsker minst mulig innblanding fra staten, kan fremtidsfullmakt være en mulighet. En fremtidsfullmakt er et «privat» alternativ til ordinært vergemål. I vergemålsloven er fremtidsfullmakt definert på følgende måte:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Gjennom en slik fullmakt kan fullmaktsgiveren selv bestemme hvem som skal ivareta økonomi og/eller sine personlige interesser dersom personen selv ikke klarer dette. Det er noen forutsetninger som gjelder for fremtidsfullmakter og hvem som kan være fullmektiger:

  • Den som oppretter en fremtidsfullmakt må være over 18 år og forstå hva det innebærer å gi en fremtidsfullmakt.

  • Den som utpekes som fullmektig må være over 18 år på det tidspunktet fullmakten trer i kraft.

  • Man kan utpeke flere fullmektiger, for eksempel en som håndterer økonomiske forhold og en som håndterer personlige forhold.

  • Fullmektiger må være fysiske personer. Man kan eksempelvis ikke utpeke et advokatfirma eller et regnskapsbyrå som fullmektig. Samtidig kan man utpeke en navngitt advokat, regnskapsfører eller lignende til å ivareta sine interesser.

Det er også noen absolutte krav til selve fullmakten. Den viktigste er at den skal være skriftlig, og at det skal gå klart fram hva som skal til for at den skal tre i kraft. Følgende er også «skal-krav» til fremtidsfullmakten:

  • Fremtidsfullmakten skal undertegnes av to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt.

  • Vitnene skal undertegne fullmakten mens fullmaktsgiveren er til stede.

  • Vitnene må være fylt 18 år og forstå betydningen av å undertegne som vitne.

  • Fullmektigen selv kan ikke være vitne.

  • Fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn kan heller ikke være vitne.

I vergemålsloven anbefales det at vitnene i selve fullmakten angir at fullmaktsgiveren har «opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen».

Videre er det naturligvis viktig at fullmakten er tydelig på hvilke fullmakter som gis til fullmektig eller fullmektigene:

  • Økonomiske forhold kan eksempelvis være å betale regninger, gjeldsforhold, opprette og avslutte bankkontorer, kjøpe og selge verdipapirer og så videre.

  • Personlige forhold omfatter i realiteten alt utover det rent økonomiske. Dette kan eksempelvis være at fullmektigen hjelper fullmaktsgiveren i kontakt med Nav, kommunen og lignende. Andre eksempler kan være hvor fullmaktsgiver skal bo, hvilke fritidsaktiviteter vedkommende skal delta på, bestille time til lege og tannlege, å søke tjenester (sykehjemsplass, hjemmesykepleie) og eventuelt klage på vegne av fullmaktsgiver.

  • Det er viktig å være klar over at fullmakten altså kan omfatte også helse- og sosialområdet. Den kan imidlertid ikke gå lenger enn den rollen som er tillagt pårørende og nærmeste pårørende etter aktuell lovgivning, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven.

  • Det framgår også eksplisitt av vergemålssastemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetanse i andre særlig personlige forhold».

Saksgang og legens rolle

Så langt i prosessen er det altså ikke krav om involvering av lege. Når fremtidsfullmakten er signert, er det ikke noe krav om at den skal registreres «offisielt» eller hvor den skal oppbevares. Det er fullmektigen som har ansvar for å ta stilling til når fullmakten trer i kraft. Når dette er tilfelle, skal fullmektigen snarest mulig gi fullmaktsgiveren og vedkommendes ektefelle/samboer beskjed om ikrafttredelsen og innholdet i fullmakten.

Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå at fullmakten trer i kraft som følge av «sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred», og at fullmaktsgiveren derfor «ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten». Fullmektigen kan i slike tilfeller innhente uttalelse fra fullmaktsgiverens fastlege eller annen behandlende lege. Dette som en «støtte» for sin beslutning om at fullmakten trer i kraft.

Et alternativ er at den fullmektige kan be statsforvalteren bekrefte ikrafttredelsen. Fullmektigen skal overfor statsforvalteren da legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Den fullmektige kan innhente en slik uttalelse fra lege uten hinder av taushetsplikt. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke er en nødvendighet at fremtidsfullmakten stadfestes av statsforvalteren. Samtidig vil nok en slik stadfestelse gjøre det lettere for den fullmektige å representere fullmaktsgiveren, for når statsforvalteren stadfester fullmakten, skal fullmektig også få en attest på dette.

Legeerklæring og honorering

Legeerklæringen som fullmektig skal framlegge for statsforvalteren skal omtale fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Videre oppgir vergemålsmyndigheten (1) at legeerklæringen skal ta stilling til:

  • fullmaktsgivers diagnose(-r) som er relevante for at fremtidsfullmakten skal tre i kraft

  • fullmaktsgivers evne til å ivareta personlige og økonomiske interesser

  • om eventuell manglende evne til å ivareta egne interesser har sammenheng med fullmaktsgivers diagnose(-r)

  • vurdering av fullmaktsgivers tilstand og evne til å forstå innholdet i fullmakten

Kostnader forbundet med denne type sakkyndighetsarbeid må dekkes av «oppdragsgiver». Dette vil vanligvis være fullmektig. Før statsforvalteren kan stadfeste fremtidsfullmakten, må det bekreftes at fullmaktsgiveren hadde evne til å forstå betydningen av fremtidsfullmakten da den ble opprettet. I tilfeller hvor fullmaktsgiver hadde høy alder da fremtidsfullmakten ble opprettet, eller det er kort tid fra opprettelse til ikrafttredelse, vil statsforvalteren ofte etterspørre dokumentasjon om fullmaktsgivers helsetilstand på opprettelsestidspunktet. Dette for å kontrollere at fullmakten er «gyldig».

Slik informasjon kan statsforvalteren innhente uten hinder av taushetsplikten. Statsforvalteren vil da be om journalopplysninger eller legeerklæring som gir informasjon om fullmaktsgivers evne til å forstå fullmaktens betydning på det tidspunktet da fremtidsfullmakten ble opprettet. Så langt jeg kan forstå, skal statsforvalteren på vanlig måte betale legen for dette sakkyndighetsoppdraget, såfremt det er statsforvalteren selv som ber om opplysningene.

Min erfaring i kontakt med fastleger er at de ofte blir involvert i opprettelse og ikrafttredelse av fremtidsfullmakter. Både fullmaktsgivere, fullmektiger og vitner anser det nok som betryggende at en lege har bekreftet at fullmaktsgiver er «ved sine fulle fem» på opprettelsestidspunktet for fremtidsfullmakten. For statsforvalterens del gjelder denne «betryggelsen» ved stadfesting av framtidsfullmakten når de skal vurdere om fullmaktsgiver var «ved sine fulle fem» da fullmakten ble opprettet.

Legen er sakkyndig

For leger er det viktig å være bevisst på den rollen man påtar seg når man er sakkyndig i forbindelse med opprettelse og ikrafttredelse av fremtidsfullmakter. Det er kun når statsforvalteren skal stadfeste fullmakten, at det er et lovkrav for fullmektig å vedlegge legeerklæring om aktuell helsetilstand til fullmaktsgiveren. Det er ikke et krav at lege skal involveres i forbindelse med opprettelse av fremtidsfullmakt. Vergemålsloven legger ansvaret på fullmaktsgiver, fullmektig og vitner.

Dersom man som lege ønsker å involvere seg, er det selvsagt lov. Men alt som er lov er ikke nødvendigvis lurt. Man kan fort ende med å stikke hånda inn i et vepsebol. I rollen som sakkyndig er det derfor viktig å være bevisst på de krav som stilles i helselovgivningen, særlig helsepersonelloven § 15. Første ledd i denne bestemmelsen lyder:

«Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l.»

Det er faktisk også laget en forskrift til denne bestemmelsen, nemlig forskrift om krav til helsepersonells attester (2). Til denne forskriften har Helse- og omsorgsdepartementet gitt et lite lass av merknader. Min oppfordring i slike tilfeller er: Vær nøyaktig og objektiv. Ikke skriv noe du ikke kan stå inne for. Pass på at du ikke dras inn i et vepsebol som alibi for den ene eller andre parten.

Referanser

  1. https://www.vergemal.no/hva-maa-fullmektigen-gjoere-for-aa-soeke-statsforvalteren-omstadfesting-av-en-fremtidsfullmakt.524086.no.html.

  2. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-18-1486.