Kreftforeningen

Med #sjekkdeg-kampanjen på agendaen, redder vi liv

Noen kvinner trenger et lite dytt og en påminnelse: «Er det lenge siden du har tatt livmorhalsprøven?» Det spørsmålet kan redde liv.

Marianne Natvik

Leder av Norsk forening for allmennmedisins faggruppe for gynekologi

marianne@natvik.nu

2020 ble året som satte fastlegen på prøve. Vi ble utfordret til å jobbe på nye måter. Organisere oss på nytt. Jobbe med pasienten på lenger avstand. Med munnbind, dugg på brillene og visir som krasjer med kaffekoppen. Vi mobiliserte krefter vi ikke trodde vi hadde, og timer i døgnet vi ikke visste fantes. For en enorm dugnad som er gjort og som fortsatt pågår! Midt i dette har noen pasienter kanskje prøvd å skåne oss, eller de har vært redde for å komme til oss, redde for smitte hos legen. Vi tror dette er viktigste grunn til at Livmorhalsscreeningprogrammet hadde mindre deltagelse i 2020 enn vi forventet.

Når det er sagt, tok vi omtrent like mange livmorhalsprøver i 2020 som i 2019. Men ut fra forventet antall prøver som skulle blitt tatt i 2020, så mangler vi testing av 50000 kvinner. Ingen tenker at fastlegen har skyld i dette. Vi kan kvinnehelse. Vi vil ta livmorhalsprøver, og vi gjør det. Ifølge tidsbruksundersøkelsen til Trønderoppgjøret fra 2017, gjør vi en gynekologisk undersøkelse hver dag, ofte med prøvetaking. Men det viser seg at noen kvinner trenger et lite dytt og en påminnelse: «Er det lenge siden du har tatt livmorhalsprøven?» Det spørsmålet kan redde liv.

Fastlegens engasjement er betydningsfullt

For noen år siden, før noen hadde hørt om koronapandemi, gjorde TNS Gallup, på oppdrag fra Kreftforeningen, en undersøkelse om hvorfor mange kvinner ikke tar livmorhalsprøve. De vanligste årsakene er at de gruer seg (42 prosent), at de synes det er ubehagelig (26 prosent) eller at de ikke har tid (16 prosent). Kreftregisteret oppgir at det ved Livmorhalsscreeningprogrammet oppdages alvorlige celleforandringer hos ca. to prosent av kvinnene, mens det påvises livmorhalskreft hos 0,1 prosent. Det vil si at vi i 2020 ikke har fanget opp rundt 1100 kvinner med alvorlige celleforandringer og ca. 50 krefttilfeller.

Fastlege Kathy Møens avhandling fra 2019 viste at fastlegene har en viktig rolle for å øke deltakelsen til livmorhalsprogrammet. Hennes forskning viste at oppmøte blant innvandrerkvinner økte gjennom mer bevissthet på problemstillingen og enkle informasjonstiltak. Det hjelper om fastlegen engasjerer seg. Noen pasienter tar ikke dette temaet opp med oss, men spør vi og viser vi dem at vi kan og vil ta prøven, er de ofte med oss. De kjenner oss, stoler på oss. Pasientene våre tar imot blodtrykksmedisin om vi anbefaler det og tar prøver vi informerer dem om. Om ikke alle, så har vi i alle fall større sjanse for å få til en test, om temaet kommer opp. Blant yngre jenter viser Kreftregisterets brukersamtaler at flere vegrer seg fordi de tror det er vondt å ta prøven. De vet ikke hva prøven innebærer, de trenger mer informasjon og en trygg lege.

Vi kan være enige om at pasienten har ansvar for egen helse, men vi bidrar når de er hos oss til å gjøre kloke valg. Vi finner det helt naturlig å ta kolesterolprøver hos en pasient med hypertensjon og hjertekarsykdom i familien, selv om pasienten selv ikke spør om det. På samme måte kan vi løfte frem livmorhalsprøven som en viktig undersøkelse når kvinnene er hos oss for en annen problemstilling. Dette er vel noe av det gylne med å være fastlege og kjenne sine pasienter. Vi kan være der over tid og passe litt på – også rundt dette temaet.

Hører hjemme i allmennpraksis

Kreftregisteret ser at kun sju av ti kvinner tar livmorhalsprøven. I Sverige er det nesten åtte av ti som tester seg. Vi har som mål i Norge å bli like gode som eller bedre enn svenskene. Da trenger vi engasjement fra oss fastleger. Helsesykepleiere og jordmødre puster oss i nakken, denne oppgaven kan de godt ta. Men da må vi vise politikere og andre helseaktører at denne oppgaven er viktig for oss. Det er ikke dette vi vil ha avlastning fra i travle fastlegepraksiser.

Livmorhalsprøven gir fastlegen mulighet for å snakke om andre temaer som ikke så lett kommer på banen om vi mangler den knaggen som prøven gir oss. Menstruasjonssmerter, smerter ved samleie, prevensjon, overgangsalderen, samliv, urininkontinens, infeksjonsfare og overgrepshistorikk. De fleste fastleger både vet og har opplevd dette – det dukker opp historier og symptomer som kanskje ikke hadde kommet frem om ikke vi «av plikt» skulle ta denne prøven hvert tredje eller femte år. I god kvinnehelse er det mye god livskvalitet.

Vi oppfordrer til å ta celleprøven hos fastlegen fordi det er enklest og best. Kreftregisteret støtter oss på dette – alle kvinner blir oppfordret til å bestille time hos fastlegen når de får brevet som minner dem om at det er tid for prøvetaking. Om det blir for vanskelig for henne å få gjennomført dette hos fastlegen, er vi kreative. Kanskje kan det lages en avtale med en kollega på samme legekontor eller nabolegekontoret om å hjelpe hverandre. Noen ønsker å gjøre dette hos gynekolog, men også her er vi portvoktere og vil sørge for kapasitet til dem som trenger det mest. Gynekologene er en knapp ressurs, men selvsagt finnes det unntak hvor det er beste løsning. Hvis det må henvises videre for rutineprøvetaking, må årsaken til dette forklares i henvisningen.

Vi oppfordrer til samtaler og oppmerksomhet rundt livmorhalsprogrammet. Vi vil ha med de siste tre av ti kvinnene – og vi vil at det skal skje hos fastlegen!

Praktiske tips ved livmorhalsprøvetaking

  • Forklar hva du gjør gjennom hele undersøkelsen.

  • Unngå eksplorasjonskrem, ev. liten mengde, men da ikke på tuppen av spekelet.

  • Er det vanskelig å lokalisere cervix: Flytt kvinnen litt lenger frem i gyn-stolen, rumpa skal helt ut på kanten.

  • Ved mye slim, tørk forsiktig over cervix før prøvetaking.

  • Ved prøvetaking følg anvisningen: Hvor mange ganger skal du snurre børsten for testen du har på kontoret? ThinPrep Pap-test og SurePath har ulike metoder.

  • Vær lett på hånden, mye blod i prøven lager ekstraarbeid på laboratoriet.

  • Er du usikker – del 1: Ta nettkurset om cervixcytologi: https://nettkurs.legeforeningen.no/course/index.php?categoryid=16&browse=courses&perpage=30&page=1. Kurset er gratis å ta, men om du ønsker kursbevis er det en administrasjonskostnad på 300,–

  • Er du usikker – del 2: Ta et kurs eller kontakt en kollega med spørsmål om mulighet til hospitering

  • Er du usikker – del 3: På norskhelseportal.no er det flere samtaler med lege Marius Johansen (tidligere faglig ansvarlig ved Sex og samfunn i Oslo) og fastlege Marianne Natvik om temaer rundt kvinnehelse. I episoden Gynekologisk undersøkelse er det mange lure triks for å få til den gode gyn-undersøkelsen.