Arbeidsmedisin

Kan Arbeidsmedisinsk avdeling være til nytte for dine pasienter?

Relasjon mellom pasientens plager og eksponering på arbeidsplassen kan fanges opp med noen enkle spørsmål, dersom legen husker å stille dem.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sindre Rabben Svedahl

Med kolleger, Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs hospital

Sindre.svedahl@stolav.no

I mange konsultasjoner hos allmennlegen kan arbeidsrelaterte plager være sentrale. I en spørreskjemaundersøkelse hos pasienter som oppsøkte en allmennpraksis for noen år tilbake, svarte 40 prosent av 237 kvinner og 54 prosent av 175 menn at det var mulig eller sikker sammenheng mellom påvirkningsfaktorer i arbeid og den aktuelle sykdommen eller helseplagen som de søkte lege for (1).

Dette bildet stemmer bra med kunnskapen vi i dag har om at påvirkninger i arbeid har stor betydning for både den enkeltes helse og folkehelsa. Eksponering for ulike kjemiske, fysiske og biologiske faktorer i arbeid kan føre til utvikling av arbeidsrelaterte sykdommer som for eksempel astma, kreftsykdommer, eksem eller vibrasjonsskader. På den andre siden er arbeidsplassen også viktig for å opprettholde god helse. Gjennom opplevelsen av å være til nytte, bli verdsatt og oppleve positive relasjoner dekkes grunnleggende menneskelige behov. Derfor vil det å måtte slutte i jobben grunnet arbeidsrelaterte helseproblemer ofte være dramatisk for den det gjelder, og dette bør derfor forebygges så langt som mulig.

Når en arbeidstaker tar opp en helseutfordring med fastlegen er det ikke alltid åpenbart hverken for arbeidstakeren eller legen at arbeidsmiljøfaktorer kan være av betydning for problemstillingen. Mekanismene bak arbeidets påvirkning på helsa kan være komplekse. Forverring av plager i løpet av arbeidsdagen eller utover i arbeidsuka, og forbedring i helger og friperioder tyder på arbeidsrelasjon. Slik arbeidsrelasjon er lett å fange opp med noen få, enkle spørsmål. Samtidig kan det også være slik at arbeidsrelaterte plager ikke nødvendigvis rekker å bli bedre i løpet av noen få fridager, og da kan det være vanskeligere å oppdage en underliggende arbeidsrelasjon. Det er derfor viktig at alle leger har grunnleggende kunnskap om vanlige arbeidsrelaterte sykdommer, deres forløp og årsaker. Eksempelvis bør debut av astma i voksen alder alltid medføre en grundig vurdering av om det kan være snakk om yrkesastma. Håndeksem er en annen typisk problemstilling som krever nøye gjennomgang av relevante arbeidsmiljøfaktorer slik som vått arbeid og eksponering for hudirritanter og allergener.

Det er viktig å unngå at arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer blir gående i skadelig eksponering unødvendig lenge. Symptomatisk behandling uten grundig vurdering av årsak kan i noen tilfeller føre til forsinket diagnose ved arbeidsrelatert sykdom. Et eksempel er arbeidstakeren med yrkesastma, hvor reduksjon av den skadelige eksponeringen ned til et forsvarlig nivå er det viktigste tiltaket man kan iverksette for å unngå ytterligere forverring og kronifisering av sykdommen. I noen tilfeller kan man faktisk gjøre vondt verre dersom man starter medikamentell astmabehandling uten å sørge for at eksponeringen kommer under kontroll. Astmamedisinene vil kunne gjøre at arbeidstakeren holder ut og blir værende lenger i den skadelige jobben eller eksponeringen. Resultatet kan bli en høyere total eksponering og dermed en dårligere prognose på sikt. Før man skriver ut astmamedisin til voksne yrkesaktive med nyoppståtte plager, bør man derfor ha god kontroll på om det kan være utløsende årsaker i pasientens arbeidsmiljø.

Ofte er god kjennskap til ulike typer arbeidsplasser og prosesser, samt forløp og forekomst av arbeidsrelaterte sykdommer, nødvendig for å kunne vurdere om arbeidet har medvirket til en konkret helseutfordring. I dette arbeidet har bedriftshelsetjenesten en nøkkelrolle. Bedriftshelsetjenesten skal bistå både arbeidsgivere og arbeidstakere med faglig rådgivning knyttet til eksponeringer i arbeidsmiljøet og eventuelle helsepåvirkninger. Dersom en bedrift har et velfungerende samarbeid med en bedriftshelsetjeneste, vil disse kunne være en viktig samarbeidspartner for fastlegen og en viktig kilde til informasjon om eksponeringer i arbeidet. Det finnes også en arbeidsmedisinsk sekundærhelsetjeneste i form av de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene som er lokalisert i Tromsø, Trondheim, Bergen, Skien og Oslo, samt Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Disse avdelingene har som mål å inneha høy kompetanse innen eksponeringer i arbeidslivet og hvordan disse eksponeringene kan påvirke arbeidstakernes helse. De arbeidsmedisinske avdelingene bistår både med veiledning av bedriftshelsetjenester og i utredning av pasienter med mistenkt arbeidsrelatert sykdom. Allmennleger bør ha lav terskel for å kontakte avdelingene for å konferere, og også for å henvise pasienter med sykdommer som man mistenker kan være arbeidsrelaterte. Det er ønskelig at henvisningen inneholder nok opplysninger til at vi kan vurdere om pasienten vil ha nytte av utredning hos oss. I tillegg til en beskrivelse av selve helseutfordringen og annet som vanligvis hører med i en henvisning, ønsker vi en kort beskrivelse av om plagene har vist noen relasjon til arbeidsoppgaver eller eksponeringer på jobb, og noe informasjon om selve arbeidet og relevante arbeidsmiljøfaktorer.

Ved behov for utredning hos organspesialist kan man gjerne henvise til arbeidsmedisinsk poliklinikk parallelt for å unngå unødig lang ventetid. Det er ofte viktig å kunne utrede arbeidsrelasjon mens pasienten fortsatt er i arbeid, da slik sammenheng vil kunne være vanskelig å påvise i ettertid. Vi vil også oppfordre til at man på et tidlig stadium forsøker å involvere bedriftshelsetjenesten i oppfølgingen av arbeidsrelaterte helseplager.

Vi ved arbeidsmedisinsk avdeling vil sette pris på et nærmere samarbeid med allmennlegene!

Referanse

  • 1.

    Hilt B, Kvenild K, Stenersen H. Arbeidsrelaterte sykdommer i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 2065–7.