Lyrikkstafetten

Min ungdomsbesettelse

Nina Aurebekk

Jeg var aldri i tvil om at jeg ville ta utfordringen fra tidligere turnuslegevenn Vibeke Mørken Stuestøl om å bringe lyrikkstafetten videre. Takk for utfordringen. Det begynner å bli noen år siden vi surret rundt i de samme korridorene i Hammerfest – gode minner! Jeg var heller ikke i tvil om at jeg måtte velge et dikt fra en av mine store ungdomsbesettelser, nemlig Nordahl Grieg – jeg har lest det meste, og skrevet særemne på hans mindre kjente, tidlige forfatterskap.

Han levde et kort, men intenst liv. Han blir primært husket for sine krigsrelaterte dikt, men han var også en globetrotter. Han elsket å reise – gjerne på penger han lånte av sin bror. Han kom tidlig til Finnmark, og han elsket Finnmark. Det er vel få skildringer skrevet av søringer, som er skrevet med større kjærlighet til Finnmark enn diktet «Morgen over Finnmarksvidden». Jeg håper at det fremkaller gode tanker hos flere Finnmarksleger, deriblant kjære Vibeke.

Morgen over Finnmarksvidden

Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto

Ved gry, da vi kom på Bæskades,

røk der et uveir op.

Et piskende, vandrett snekòv

hvinte om fjellets topp.

Tungt støttet vi oss mot stormen,

tvungne at ta en hvil.

Renene våre var trætte

efter de dryge mil.

Kindenes hvite flekker,

fra andre morgeners frost,

sved i en naken smerte,

under den hårde blåst.

Føttene føltes døde,

nævene skrumpet blå.

Da jog en ild gjennem blodet!

Dette var det jeg så:

Lutende ned mot skavlen,

rakt mot det blinde kòv,

stod der en ren og veiret,

skrapet så med sin klov;-

og slik, med ett, som den hugget

dypt i den frosne grav,

spratt som lys mot mulen,-

klumper av blågrøn lav.

Å snestorm over Bæskades,

med fyk over fattig grønt,

dette er selve Norge,

frysende armt og skjønt!

En mor som i dødens kulde,

isnende hvit og stiv,

blotter sitt bryst mot barnet,

nærer det hun gav liv!

Men du mitt rotløse hjerte,

som jog din ren over fjeld,

fra veknende drøm om elskov,

til livets lyst for deg selv-

når har du stått som renen,

diet den frosne død?

Hvor er din rett til landets

hellige savn og nød?

Og landet stirrer imot meg;

det gråner av stein og sjø-

I havkok gynger et drivgarn.

Blandt svaberg glimter en bø.

Blodslit takker for armod.

Stridt blir favnet av stridt.

Så nævn, i storm på Bæskades,

det du har bragt som ditt!

Intet gav jeg; men prøv meg,

kræv hvad jeg har og kan!

Kald på min ild og ungdom,

vi dem til deg, mitt land!

La meg få gi og elske,

ikke med døde ord,

men livet mitt som en kappe

over din nakne jord!

Nordahl Grieg

Når man har vært Finnmarkslege en stund, får man mange gode og sterke minner fra Finnmark legeforening. Lenge før fastlegeordningen hadde barna i Finnmark en egen «fastlege» i barnelegen Kjell Berg.Da den nå pensjonerte legen reiste seg på vårkurset i Kautokeino for noen år tilbake og deklamerte «Morgen over Finnmarksvidden» utenat, så sitter det sterkt i minnet.

Dette siste året har vært krevende. Men vi lever et sted med fire årstider hvor livet har sin egen rytme, nesten litt uavhengig av pandemisituasjonen. Vi står han av, og vi tar det som kommer, «men prøv meg, krev hva jeg har og kan!»

Jeg ønsker ikke å sende utfordringen så langt denne gangen, og utfordrer derfor kollegaen vegg i vegg med meg; Peter Prydz.