Bokanmeldelse

En jordnær tilnærming

Eli Berg

Trond A. Mjaaland, Bård Fossli Jensen
Kommunikasjon med pasienter
188 sider
Universitetsforlaget
Oslo 2020
ISBN 978-82-15-04601-3

Dette er boken vi ikke visste at vi savnet som medisinstudenter – eller som vi kunne hatt stort utbytte av etterhvert som erfarne leger i og utenfor sykehus. Men nå er boken her.

Bård Fossli Jensen er barnelege, Trond Arne Mjaaland er psykolog. Begge har doktorgrad i medisinsk kommunikasjon. Forskningsarbeidene deres er utført i henholdsvis allmennpraksis og på sykehus.

Boken tar utgangspunkt i «drømmekonsultasjonen» hvor pasienten gjør akkurat det vi ønsker at han skal gjøre, hvor pasienten tenker kloke og innsiktsfulle tanker, og hvor pasientene hele tiden føler det som er hensiktsmessig. Men hvordan komme dit?

Denne utgivelsen beskriver hvordan legen kan ha «hodet og hjertet på rette plassen», som vi ofte sier. Vi skal kunne vårt medisinske fagområde – ingen tvil om det. Men så er det hvordan all denne solide kunnskapen skal kunne gi pasientene «mindre lidelse og bedre helse», som forfatterne oppsummerer som bokens intensjon. Helt vesentlig for all medisinsk virksomhet er at det dreier seg både om sak og om relasjon. En god relasjon er en forutsetning for at tillit kan ligge der som en «grunnmur» i ethvert møte mellom pasient og lege. Og dette igjen er helt vesentlig for at pasienter kan få adekvat og helsebringende hjelp, og at leger kan fungere optimalt gjennom et langt yrkesliv uten å «brenne ut».

For noen kolleger vil nok mange av de tallrike eksemplene i boken være godt gjenkjennelige, antakelig også måten konsultasjonene forløper på. Men kanskje kan noen hver av oss få opptil flere «aha»-opplevelser også. Vi kan nok tenke flere ganger at situasjonene som beskrives kan synes svært krevende. Men alle pasientmøtene i boken viser til valg vi kan gjøre der og da, samt de tenkte konsekvensene av de ulike tilnærmingene vi kan benytte.

Denne boken er uvanlig jordnær. De ulike pasientmøtene synliggjør de gode mulighetene vi har til nettopp å hjelpe pasienter til «mindre lidelse og bedret helse» – og det innenfor den tidsrammen de fleste leger forholder seg til, – altså et begrenset antall minutter som det vanligste i utgangspunktet. Men det handler altså om hvordan vi bruker tiden. Vi får rikelig med eksempler på hva det de kaller «det terapeutiske språket» kan bidra med her.

Ekstra utfordrende pasient-situasjoner beskrives inngående, som f.eks. kunsten å bringe dårlige nyheter til pasient og pårørende. Empati og anerkjennelse er nøkkelord i ethvert pasientmøte, men ikke minst når legen utfordres som person rent følelsesmessig.

Boken har et godt språk og vil nok være engasjerende for enhver kliniker, ja, rent ut spennende for flere, vil jeg tro. – Boken anbefales.