Legen leser

Kari Thori Kogstad

Hva leser du nå?

Akkurat nå har skjønnlitteraturen ligget litt på hylla. Leirskredet som gikk her for ti uker siden definerte over natta en annen virkelighet der avislesing og fagartikler og om kvikkleire og geotekniske undersøkelser fikk en personlig relevans for meg jeg aldri hadde drømt om. I går leste jeg en tekst av Lars Weisæth om konfronterende omsorg. Det begrepet liker jeg! Skjer det oss noe overveldende tragisk, vet vi ikke alltid vårt eget beste. Den kloke hjelperen kan likevel vite at det kan være helende å få hjelp til å gjøre handlinger med momenter som minner om hendelsen. De sterke følelsene som da vekkes, blir til å bære fordi de skjer i en mindre truende sammenheng med trygge rammer.

Så har jeg som medredaktør i Utposten de siste dagene lest diverse interessante samfunnsmedisinske artikler om håndtering av koronaen i Norge.

Boka til Edvin Schei Lytt har jeg tidligere lest bare bruddstykker av, men den har jeg hatt stor glede av å lese fra perm til perm de siste par ukene.

Før jul kom jeg meg gjennom Saabye Christensens trilogi Byens spor. Den hadde jeg prøvd meg på et par ganger før, men gitt opp fordi jeg gikk surr i alle gatenavn. Så sa eldste datter som bor i området at jeg måtte ta meg sammen, det var jo tross alt gatene i nabolaget hennes. Da gikk det bra. Jeg gir sjelden bøker tre sjanser, men er glad jeg gjorde det! Mye nær Oslo-historie der inkludering og fordømming og kanskje første og fremst handlinger og påfølgende forståelse er store tema. Rett før denne trilogien leste jeg Jon Kalman Stefanssons Trilogien om gutten. En drivende god og sterk fortelling med Islands nære, barske historie som bakteppe.

Hvorfor leser du disse bøkene?

Etter at ungene ble større, har jeg de siste årene gjenoppdaget lesegleden fra ungdommen. Det å ha et parallelt univers å forsvinne inn i og tidvis sende tanker til gjennom dagen, er en utrolig effektiv avkobling fra et hektisk liv. Som fastlege tenker jeg også at skjønnlitteraturen tilbyr en unik innsikt i menneskesinnet, som de fleste fagbøker ikke kommer opp mot. Å lese om Ambjørnsens Elling, er å bli kjent med Elling og jeg vil gå så langt som å si – glad i han. Sjansen for at en da forstår litt mer av «Ellingene og Ella» som kommer på kontoret, og dermed får et litt varmere hjerte for dem, øker betraktelig. De vi er glade i, holder vi bedre ut.

Hvor leser du?

Over alt. I senga, på sofaen, ved kjøkkenbordet, på gulvet, på hytta, og aller mest på ferie. De beste bøkene er gjerne de jeg får lest sammenhengende i løpet av få dager, og da lukter det jo ferie.

Hvilke bøker vil du helst lese?

Jeg leser ofte noe familie og venner har anbefalt. I bokhandelen og kanskje særlig på flyplassen, kan jeg studere baksida på paperbacks på jakt etter en god historie. Det er vanskelig å holde interessen for ei bok oppe hvis jeg ikke har noen berøringspunkter med forfatterpennen eller hovedpersonene. Hva det er som berører, varierer.

Har du en anbefaling til Utpostens lesere?

Forfatteren av En mann ved navn Ove, Fredrik Backman, har perler! Britt Marie var her er en av dem. Den sterkeste opplevelsen er likevel Bjørnstad. Jeg vil gå så langt som å si at den bør være obligatorisk høytlesing for foreldre sammen med deres tenåringsdøtre og -sønner.