Kollegahjørnet

Norsk forening for geriatri

Til denne spalten inviteres representanter for de ulike legespesialitetene i Norge. Hva er de opptatt av og hva tenker de om samarbeid og overdiagnostikk? Velkommen til kollegahjørnet, Paal Naalsund, leder i Norsk forening for geriatri

Paal Naalsund

Leder i Norsk forening for geriatri

Seksjonsoverlege, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Hvor mange geriatere har vi i Norge?

Det er 144 aktive spesialister. I tillegg kommer minst 50–60 leger i spesialisering.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres fagfelt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Det er vanskelig å trekke fram enkeltstående fagnyheter innen vårt fag, da vi er en bred og generell spesialitet. Det dreier seg om å vurdere den geriatriske pasienten helhetlig, og likeledes behandle hensiktsmessig.

Den medisinske revolusjonen innen en rekke fag, med ulike faglige nyheterskaper også nye muligheter for våre pasienter. Og aldersgrenser for ulike behandlinger eksisterer snart ikke! Da blir det desto viktigere å vurdere om pasienten vil ha nytte av ulike behandlinger, og ikke minst tolerere behandlingen. Det er viktig å vurdere den enkeltes funksjonsnivå, grad av skrøpelighet og multimorbiditet i et utrednings- og behandlingsforløp.

Andelen av de eldste eldre øker, i takt med tilgjengelige behandlingsmuligheter, og dette skaper store utfordringer i vårt helsevesen. Her har allmennlegene en viktig rolle: skal for eksempel alle eldre over 85 med lett redusert hemoglobinverdi og positiv hemofec henvises til utredning eller pakkeforløp?

Jeg ønsker også å fremheve at forekomsten av demenssykdommer er jevnt stigende. I Norge estimeres det nå at over 100 000 har demens. Det er knappe ti år siden tallet var på ca. 70 000. Hovedforklaringen på økningen er den såkalte eldrebølgen. Andelen med demens øker betydelig ved økende alder. I aldersgruppen 85–90 er forekomsten på nær 30 prosent. Vi må fordele ansvaret for utredning og behandling mellom første- og andrelinjetjenesten hvis vi skal klare å imøtekomme denne voksende pasientgruppens behov. Mange kan primært utredes og behandles i primærhelsetjenesten, eventuelt med råd fra spesialisthelsetjenesten. Mange med aldersdemens har langsomme og fredelige sykdomsforløp og kan diagnostiseres og behandles uten spesialistvurdering. Pretest sannsynlighet hos en 87 år gammel kvinne med gradvis kognitiv og praktisk svikt med tanke på aldersdemens, er svært høy!

Har deres forening diskutert samhandling med fastlegene?

Vi har ikke diskutert overordnet samhandling på foreningsnivå. Vi samarbeider imidlertid på enkeltsaker. Siste eksempel er en nylig skrevet felles kronikk om vedtaket i Stortinget om at eldre ikke lenger trenger utvidet helseattest for videre bilkjøring etter fylte 80. Begge foreninger mener dette er et svært uheldig vedtak! Nasjonalt vet jeg at det i hovedsak er god samhandling mellom de geriatriske avdelingene og fastlegene i den kliniske hverdagen.

Norsk forening for geriatri har bidratt med mange gode råd til Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk og overbehandling. Hva er deres viktigste råd til fastlegene?

  • De seks rådene fra oss er som følger:

  • Unngå bruk av statiner som primærprofylakse hos eldre uten at det er gjort en individuell vurdering av nytte og risiko.

  • Unngå bruk av antidepressiva hos eldre uten først å gjennomføre adekvat utredning, og vurdere ikke-medikamentelle tiltak.

  • Unngå bruk av antibiotika ved asymptomatisk bakteriuri hos eldre.

  • Unngå antipsykotika som førstevalg ved atferdsvansker hos eldre med demens.

  • Unngå beroligende midler og sovemidler (benzodiazepiner/sedativa/hypnotika) som førstevalg ved søvnproblemer hos eldre.

  • Unngå å foreskrive nye medikamenter til eldre uten først å gjøre legemiddelgjennomgang

Det mest sentrale rådet er det siste: Unngå å foreskrive nye medikamenter til eldre uten først å gjøre legemiddelgjennomgang. Tre av rådene dreier seg om å først vurdere andre tiltak enn medikamentell behandling med psykofarmaka ved psykiske plager, for å unngå unødig multifarmasi, og bivirkninger. Det er fortsatt svært mye bruk av psykofarmaka blant eldre. Her har både leger i allmennpraksis, sykehusleger og sykehjemsleger et felles ansvar. Generelt dreier alle rådene seg om å forsøke å redusere multifarmasi hos eldre. Multifarmasi gir økt fare for interaksjoner og symptomgivende bivirkninger som har en klinisk konsekvens. Vi beregner at minst ti prosent av alle innleggelser i sykehus skyldes helt eller delvis legemiddelrelaterte tilstander.

Illustrasjonsfoto: Colourbox