Legevakt

Luster-modellen – en måte å sikre stabilitet i de minste kommunene?

Luster kommune har egen legevakt. Kommunen er større enn Vestfold i areal, men har kun vel 5200 innbyggere. Vi har åtte fastleger og turnuslege.

Foto: Wikimedia Commons

Knut Cotta Schønberg

Kommuneoverlege i Luster

Peter Prydz

Fastlege i Hammerfest og veilederkoordinator i Legeforeningen

Antall leger kan synes høyt, men unge leger ønsker å begrense sin arbeidstid, og fire av legene har fri én fast dag i uken.

Mulighet for tilpasset arbeidstid og god «pakke» til videreutdanning gjør oss attraktive. Fem av legene er spesialister i allmennmedisin og er flinke veiledere til de i spesialisering. Vi tilbyr fastlønn fram til ferdig spesialist. Alle får tilbud om fire ukers betalt videreutdanning pr. år. Vi har stor grad av stabilitet. Som et stabiliseringstiltak er det inngått avtale om tidelt vakt.

Kommunen har nå en stab med godt kjente og dyktige vikarer. I 2020 hadde vi inne åtte perioder med legevikarer, dette var delt på seks forskjellige leger. I 2021 får vi sju perioder med vikar, delt på fem leger (til sammen ca. 120 vakter). Begge år har vi ikke ukjent korttidsvikar. Vikarene har i hovedsak tatt vakter, men noen har også jobbet som fastlege når vi har hatt lovfestede permisjoner.

Det er morgenmøte alle hverdager hvor blant annet vaktlege avlegger rapport. Vi har et godt forberedt mottak av vikarer. Vi stiller krav om gode kunnskaper i akuttmedisin. Vikarer er med i akuttmedisinsk trening om de er her (BEST), vi trener i lokale akuttmedisinske utrykningsteam.

Kan vi tenke oss denne modellen som et middel til å stabilisere legedekningen i de minste kommunene?

Eksemplet vi ser for oss er en liten utkantkommune med ca. tusen innbyggere, for perifer for vaktsamarbeid. Legebemanningen er to faste leger samt turnuslege. Det er gode arbeidsforhold og ikke spesielt stort press på dagtid. Hovedutfordringa for stabil legedekning er tredelt vakt, som ingen kan leve lenge med nå til dags. Det skjer lite på vaktene, men det er krevende å være bundet opp så mye.

Kommunen leier inn en vikar fra et seriøst byrå ti dager hver måned, fredag til neste mandag. Vikaren må dokumentere kunnskap i akuttmedisin. Vikaren har alle vaktene, men deltar ikke i praksis på hverdagene. Vikaren kan eventuelt komme på morgenmøte hvis det har skjedd viktige ting på vakta. Vikaren må ha fast lønn, for å hindre at han tar imot pasienter som hører hjemme hos de faste legene på dagtid.

En slik jobb må passe bra for en som skriver på en doktoravhandling?

Da er 10 vakter i måneden tatt hånd om, inkludert to helger. Turnuslegen kan gjerne gå tredelt i et halvår, og tar ti vakter. Da er det fem vakter igjen til hver av de faste legene, og det er til å leve med. Turnuslegen har vakt en helg i måneden, og de faste legene har en helg annenhver måned.

Vi tror dette vil være en klok investering å gjøre for små og perifere kommuner, dersom man ønsker å rekruttere og ikke minst ta vare på stabile leger.

Etterord 2021

Peter Prydz

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2014, men er altså nå hentet fram igjen for publisering. Den er oppdatert med ferske tall fra Luster. Siden den ble skrevet har mye skjedd. Vi har fått akuttforskriften med krav om bakvakt, vi har fått eksempler på sykepleiervakt med lege på video, vi har fått en rask utbredelse av «Nordsjø-turnus», og vi har streiket mot altfor hyppige vakter.

Bakvaktskravet har vært en trussel mot legevakt og legedekning i perifere strøk. Ut fra det siste årets hendelser, skal det godt gjøres at ikke bakvakt på telefon/video skal være tilstrekkelig. Det kommer ikke i konflikt med denne modellen, så lenge man kan være hvor man vil på bakvakt. Man kan også ha leger på bakvakt som kjenner distriktet godt, uten at de nødvendigvis jobber der nå.

«Luster-modellen» har store fortrinn sammenliknet med «Nordsjø-turnus». I sistnevnte ordning er det vanlig at legen er to uker til stede og fire uker borte (1). Det står for meg som en uthuling av fastlegeordningen, der pasienten møter forskjellige leger forskjellige uker. Det er mye vi møter på som trenger ukentlig oppfølging, ikke minst psykiske kriser.

Nordsjø-turnus etter dette mønsteret er ikke forenlig med spesialistutdanning i allmennmedisin. Og fastlegen blir en bedre lege for sitt lokalsamfunn ved å ta del i det på heltid, framfor å bli «fløyet inn» slik de gjerne blir i Canada og Australia.

Det er ingen mangel på leger som ønsker å arbeide i allmennmedisin, dersom arbeidsforholdene blir bedre (2). I små utkantkommuner handler dette primært om vakthyppighet. Derfor er «Luster-modellen», som beskrevet, fortsatt aktuell.

Referanser

  1. Rønold I: Fastleger i Nordsjøturnus. Tdnlf 10/2019. https://tidsskriftet.no/2019/06/reportasje/fastleger-i-nordsjoturnus

  2. EY og Vista Analyse: Evaluering av fastlegeordningen. 2019. https://www.regjeringen.no/contentassets/7cd212bf5f0642c1a5d0d480f0923e6d/evaluering-av-fastlegeordningen---sluttrapport-fra-ey-og-vista-analyse.pdf