Selvtesting

Selvtesting av klamydia hos studenter på Universitetet i Tromsø

Sunniva Sæbø

3. års medisinstudent, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø

Tonje Braaten

Førsteamanuensis, dr. scient, UiT Norges arktiske universitet, Institutt for samfunnsmedisin UiT Norges arktiske universitet, Tromsø

Lisa Tangnes Leeves

Lege i spesialisering, Kvinneklinikken, UNN, Tromsø

Siri Kristoffersen

3. års medisinstudent, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø

Astri Medbø

Fastlege på Kvaløysletta legekontor og ph.d førstelektor i allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø

Det eneste som beskytter mot smitte av klamydia er bruk av kondom.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Introduksjon

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som er forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis (1). Bakterien overføres ved direkte kontakt mellom slimhinner ved samleie eller oralsex, og er den vanligste seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Det eneste som beskytter mot smitte er bruk av kondom (2).

Klamydia er asymptomatisk i 60–80 prosent av tilfellene (1). Symptomer opptrer hyppigere hos menn enn hos kvinner. Noen av de vanligste symptomene er svie ved vannlating, forandret utflod og kløe. Ubehandlet infeksjon over lengre tid kan føre til fertilitetsproblemer og svangerskapskomplikasjoner (3).

Årsrapporten fra FHI for klamydiastatistikk i 2019 viste at det ble avdekket 6,5 prosent positive av totalt 255 998 klamydiaprøver levert av kvinner, og 9,5 prosent positive av totalt 130 968 levert av menn i Norge. Kvinner har en høyere diagnoserate enn menn, men det er også langt flere kvinner enn menn som tester seg. Av de som testet seg i 2019 var 66 prosent kvinner. I Troms og Finnmark var det 701 diagnostiserte tilfeller av klamydia pr. 100 000 innbyggere, og var kun passert av Oslo som hadde 890 diagnostiserte tilfeller av klamydia pr. 100 000 innbyggere (4). I august 2018 innførte samskipnaden i samarbeid med Sosialmedisinsk senter i Tromsø tre selvtestingsstasjoner på campus UiT. Målet med innføringen av selvtestingsstasjoner var at terskelen for å teste seg blant studenter skulle bli lavere, slik at flere klamydiatilfeller ble avdekket (5).

Studier viser at ungdommer foretrekker selvtest framfor testing på klinikk. De argumenterer med at det er praktisk og privat, i form av at man ikke trenger å bestille time eller forholde seg til et bestemt tidspunkt (6, 7). På den andre siden kan ungdommene oppleve noe usikkerhet rundt testens nøyaktighet og gjennomførbarhet (6, 8, 9).

Symptomer på klamydiainfeksjon er den viktigste årsaken til at ungdommer tester seg. Om de anser seg selv for å være i risikogruppen eller ikke viser seg å være en annen viktig faktor. Det finnes derimot studier som viser at det ikke er noen forskjell i faktisk risiko blant dem som tester seg og ikke. De mener at det er risikofylt oppførsel i begge gruppene (9).

Det viser seg også å være forskjellige tanker rundt klamydiatesting og risiko hos menn og kvinner. En kvalitativ studie avdekker at menn har et større stigma rundt selvtesting. En mannlig deltaker i studien forteller at de som selvtester seg blir stigmatisert – enten for å selv ha mange seksualpartnere eller ha samleie med andre som har mange seksualpartnere. Kvinnelige deltakere i denne studien ser på det å selvteste seg som en del av å ta vare på helsen sin (10). En annen norsk studie viser til at gutter har en større tendens til å overvurdere sin egen risiko (11).

Denne oppgaven skal prøve å gi svar på om terskelen er blitt lavere for å teste seg etter innføringen av selvtestingsstasjonene, om det forekommer noen kjønnsforskjeller i antall tester og testresultat, og om antall positive tester øker med økende selvtesting.

Materiale og metode

Vi har mottatt datamateriale fra Sosialmedisinsk Senter som omfatter studenter som har testet seg for klamydia enten på studenthelsestasjonen eller på campus UiT Tromsø i 2017 og 2019. Siden selvtestingen ble innført i august 2018, har vi valgt å bruke datamateriale fra 2017 og 2019. Materialet er delt inn i tre: urinprøver fra kvinner, urinprøver fra menn og prøve fra skjeden med vattpinne. Vi har kun fått oppgitt antall tester som har blitt tatt, ikke hvor mange personer som testet seg, og vet derfor ikke om det er mange som har tatt testen flere ganger.

De statistiske analysene på tallene fra Sosialmedisinsk Senter ble foretatt ved hjelp av SPSS versjon 26. Valgt signifikansnivå i alle analysene er 0,05. For å få svar på om kjønn spiller inn når det kommer til resultatet på selvtestingen, gjennomførte vi en kji-kvadrat-test. Den samme testen ble benyttet for å se om terskelen for å teste seg for klamydia var blitt lavere. For å undersøke hvilken innvirkning antall selvtester hadde på testresultatet, ble Spearmans korrelasjon brukt.

Litteratur med teori om klamydia og selvtesting ble hentet fra PubMed. Litteraturen ble hentet fra tre ulike søk. Hoved-søket vårt bestod av «Chlamydiaceae» som MeSh term sammen med «chlamydia». Videre kombinerte vi med ulike skrivemåter for «self test». Det andre søket vårt bestod av «chlamydia» kombinert med «self-test». Det siste søket bestod av «chlamydia testing» kombinert med Norway.

Resultater

Det har skjedd en dobling i antall klamydiatester fra 2017 til 2019: 1159 klamydiatester ble sendt til analyse fra studenthelsestasjonen ved SMS i 2017 (se figur 1). I 2019, etter at selvtestingen på campus hadde blitt innført, ble 1928 selvtester sendt til analyse fra campus og 553 tester ble sendt til analyse fra studenthelsestasjonen dette året, dvs. en halvering av tester tatt via SMS fra 2017 til 2019. Totalt ble det foretatt 2481 tester.

Figur 1. Søylediagram over innsendte klamydiatester før og etter innføring av selvtest.

Antallet tester som er tatt på studenthelsestasjonen har gått betraktelig ned etter at selvtestingen på campus ble innført i august 2018 (figur 2). I 2019 var 71,3 prosent tatt gjennom selvtesting.

Figur 2. Søylediagram over utførte klamydiatester på studenthelsestasjonen 2017–2019 og utførte selvtester på UiT campus i 2019.

Det faktiske antallet innsendte tester i 2017 var mye lavere enn det forventede antallet tester, mens det motsatte var tilfellet i 2019. Dette viser at innføringen av selvtesting førte til at antallet klamydiatester i 2019 overskrider antallet klamydiatester man ville forventet å få inn dette året hvis ikke selvtesting var mulig (figur 3).

Figur 3. Søylediagram over faktisk innsendte og forventede innsendte klamydiatester i 2017 og 2019 på UiT regnet ut gjennom kjikvadrat test.

På spørsmålet om kjønn innvirker på antallet som selvtester, fant vi ut at 72,4 prosent av testene var levert av kvinner (figur 4, grønn). På UiT var det i 2 019 9848 kvinnelige studenter og 6806 mannlige studenter. Videre var det 14,2 prosent av kvinnene og 7,8 prosent av mennene på UiT som hadde levert selvtester. Disse tallene er kun veiledende, da vi ikke har noen informasjon om tester som er tatt flere ganger av samme person, eller om det er andre enn studentene på UiT som har tatt selvtester her. Figur 4 viser også at det er 59,13 prosent kvinner som går på UiT.

Figur 4. Oversikt over kjønnsforskjeller på selvtestingen i 2019.

Vi måtte beholde nullhypotesen om at det ikke er forskjell mellom kjønnene når det kommer til testresultat, fordi P-verdien var 0,636 etter utregning med kjikvadrat test. Det var 6,6 prosent faktisk positive prøver hos kvinner og tilsvarende 6,0 prosent menn. Det er ikke statistisk signifikant sammenheng mellom kjønn og testresultat.

På spørsmålet om antallet positive prøver med økende selvtesting fikk vi en korrelasjonskoeffisient på 0,856, slik som illustrert i tabell 1. Verdien tilsier at det er en sterkt positiv korrelasjon mellom antallet som tester seg og antallet positive prøver. Jo flere som tester seg, jo flere positive prøver av klamydia vil forekomme. P-verdien var, 0,0, og resultatene fra Spearmans korrelasjon var dermed signifikante.

Tabell 1.Tabell over korrelasjon mellom antall prøver og antall positive prøver hos begge kjønn som har selvtestet seg ved UiT campus i 2019.

Antall prøver

Antall positive

Antall prøver

1,000

0,856

Atall positiv

0,856

1,000

Diskusjon

Det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner på om terskelen er blitt lavere for selvtesting, fordi da måtte vi ha hatt tall for all klamydiatesting, inkludert klinisk praksis. Det vi derimot kan se, er at antallet tester på studenthelsestasjonen har gått ned etter innføring av selvtesting. Samtidig ser vi at det er tatt flere selvtester enn på studenthelsestasjonen i 2017.

Det viser seg at over dobbelt så mange tester er blitt innsendt etter at selvtestingsstasjonene ble innført. Det kan se ut som at selvtestingsstasjonene på UiTs campus når ut til studenter som ellers ville ha testet seg på studenthelsestasjonen, siden disse tallene har gått betraktelig ned fra 2017. Samtidig rekrutterer de et stort antall nye studenter, ettersom det totalt sett har skjedd en dobling i antall innsendte selvtester. Det tyder på at studentene foretrekker selvtesting framfor testing hos helsepersonell på studenthelsestasjonen.

Langt flere kvinner hadde levert selvtester. Av studentene på UiT var det 14,2 prosent av kvinnene og 7,8 prosent av mennene som selvtestet seg, hvis vi går ut fra at ingen tok mer enn en test, og at det kun var UiT-studenter som testet seg. Det ble fanget opp omtrent lik prosentandel positive tilfeller hos begge kjønn. I de aller fleste tilfeller opptrer klamydia asymptomatisk (60–80 prosent), men menn har oftere symptomer enn kvinner. Følgelig vil det være naturlig å tenke seg at det vil forekomme flere positive testresultater blant selvtestene fra menn, siden symptomer viser seg å være en sterk motivasjon for å teste seg. De statistiske analysene som er blitt gjennomført viser likevel at dette ikke er tilfellet, fordi vi ikke fant en signifikant sammenheng mellom kjønn og testresultat.

Det var en sterkt positiv korrelasjon mellom antallet som tester seg og antallet positive prøver. Jo flere som tester seg, jo flere positive prøver av klamydia vil forekomme. Resultatet er kanskje ikke så overraskende, da klamydia som nevnt opptrer asymptomatisk i de fleste av tilfellene, og en test vil dermed være avgjørende for diagnose. Problemet ligger i å få flere studenter til å teste seg, og da spesielt menn. Økt kunnskap om klamydia er trolig viktig for å få flere menn til å teste seg. En dansk studie skriver at kvinner generelt har mer kunnskap om klamydia enn menn (12). Å få mer obligatorisk seksualundervisning inn i videregående skole vil kanskje være en god løsning. For de som er eldre vil en opplysningskampanje i sosiale medier, eksempelvis Facebook og Instagram, trolig nå fram til mange. Selv om det finnes mye informasjon om klamydia, må den gjøres lettere tilgjengelig. Kvinner er mer opptatt av sin seksuelle helse og vil derfor trolig oppsøke informasjon og helsetilbud i større grad. Hvis informasjonen blir gjort lettere tilgjengelig, vil dette kanskje føre til at menn blir mer bevisst og får mer kunnskap om sin seksuelle helse, og dermed også lavere terskel for å teste seg.

Ved selvtesting slipper man å oppsøke lege. Utfordringen er å få flere menn til å teste seg.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Konklusjon

Det har skjedd mer enn en dobling i antall klamydiatester etter at selvtestingsstasjonene på UiT ble innført. Man kan konkludere med at terskelen for at studentene tester seg for klamydia er blitt lavere. Det var langt flere kvinner enn menn som testet seg, men kjønn hadde lite å si når det kom til resultatet på selvtesten. Det viste seg å være omtrent lik prosentvis andel positive prøver hos begge kjønn (6,0 prosent hos menn og 6,6 prosent hos kvinner). På nasjonalt nivå ligger andelen positive prøver på 9,5 prosent positive hos menn og 6,5 prosent positive hos kvinner. Resultatene våre viste at antall selvtester hadde stor innvirkning på testresultatene. Desto flere som tester seg, desto flere positive tilfeller av klamydia vil bli avdekket. Utfordringen ligger i å få flere menn til å teste seg.

Sammendrag

Bakgrunn

Klamydia forekommer hyppigst hos de mellom 20 og 24 år, men disse tilhører ikke gruppen som tester seg mest. Tromsø er høyt oppe på statistikken over klamydia i Norge. Som et forsøk på å redusere antall klamydiatilfeller i Tromsø har studenthelsestasjonen ved Sosialmedisinsk Senter (SMS) innført selvtestingsstasjoner ulike steder på Universitet i Tromsø (UiT). I vår valgfrioppgave på 2. året på medisinstudiet ønsket vi å se på om dette tiltaket fra SMS hadde ønsket effekt.

Problemstilling

Vi ønsket å finne ut om studentenes terskel for å teste seg hadde blitt lavere etter innføring av selvtestingsstasjoner ved UiT august 2018. Vi ville også undersøke om det var kjønnsforskjeller på dem som selvtester seg, og i så fall om kjønn spilte en rolle for resultatet på selvtestingen. Videre ønsket vi å undersøke om andelen positive tester ville øke med lettere tilgjengelighet av tester.

Metode

Datamaterialet er hentet fra Sosialmedisinsk senter Tromsø i 2017 og 2019. Dataene inneholder antall tester tatt både på studenthelsestasjonen og på selvtestingsstasjonene på campus, kjønn, samt antall positive tester. SPSS versjon 26 ble benyttet for å utføre statistisk analyse av dataene fra SMS. I tillegg ble det foretatt søk i PubMed for å finne relevant litteratur.

Resultater

Flere studenter benytter seg av selvtesting på UiTs campus i Tromsø enn testing på studenthelsestasjonen. Det var langt flere kvinner enn menn som selvtestet seg. Videre var det ingen signifikant sammenheng mellom kjønn og resultat på selvtest. Det var en sterkt positiv korrelasjon mellom antall selvtester og antall positive tilfeller av klamydia.

Konklusjon

Med en dobling av antall klamydiatester etter at selvtestingsstasjonene på UiT ble innført, kan det se ut til at terskelen for at studenter tester seg for klamydia er blitt lavere. Selvtestingsstasjonene har rekruttert et betydelig større antall studenter enn det studenthelsestasjonen gjorde. Videre hadde kjønn lite å si når det kom til resultatet på selvtesten. Prosentandelen positive prøver var den samme, men ved flere tester tatt, ble det reelle antall positive tester høyere hos begge kjønn. Det viste seg at tilbudet ble benyttet av langt flere kvinner enn menn, da 72,4 prosent av selvtestene på campus var tatt av kvinner.

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Om klamydia [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2011 [updated 20.06.2017; cited 2020 14.12.2020]. Available from: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/diag/om-klamydia/.

  2. Samfunn So. Klamydia [Internett]. Oslo: Sex og samfunn; [cited 2020 14.12.2020]. Available from: https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-overforbare infeksjoner/klamydia/#.

  3. Folkehelseinstituttet. Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) veileder for helsepersonell [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2010 [updated 19.06.2019; cited 2020 14.12.2020]. Available from: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/chlamydiainfeksjon genital-klamydia/.

  4. Folkehelseinstituttet. Årsrapport 2019 Seksuelt overførbare infeksjoner [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020 [updated 25.06.2020; cited 2020 14.12.2020]. Available from: https://www.fhi.no/publ/2020/arsrapport-2019-seksuelt-overforbare-infeksjoner/.

  5. Lange R. Nå kan du teste deg for klamydia på vei til forelesning [Internett]. Tromsø: iTromsø; 2018 [updated 28.08.2018; cited 2020 14.12.2020]. Available from: https://www.itromso.no/nyheter/2018/08/28/Nå-kan-du-teste-deg-for-klamydia-på-vei-til forelesning-17412251.ece.

  6. Powell R, Pattison HM, Francis JJ. An online study combining the constructs from the theory of planned behaviour and protection motivation theory in predicting intention to test for chlamydia in two testing contexts. Psychol Health Med. 2016; 21(1): 38–51.

  7. Holland-Hall CM, Wiesenfeld HC, Murray PJ. Self-collected vaginal swabs for the detection of multiple sexually transmitted infections in adolescent girls. J Pediatr Adolesc Gynecol. 2002; 15(5): 307–13.

  8. Powell R, Pattison HM, Marriott JF. Perceptions of Self-Testing for Chlamydia: Understanding and Predicting Self-Test Use. Healthcare (Basel). 2016;4(2). 9. McRee AL, Esber A, Reiter PL. Acceptability of home-based chlamydia and gonorrhea testing among a national sample of sexual minority young adults. Perspect Sex Reprod Health. 2015; 47(1): 3–10.

  9. Habel MA, Brookmeyer KA, Oliver-Veronesi R, Haffner MM. Creating Innovative Sexually Transmitted Infection Testing Options for University Students: The Impact of an STI Self-testing Program. Sex Transm Dis. 2018; 45(4): 272–7.

  10. Gravningen K, Braaten T, Schirmer H. Self-perceived risk and prevalent chlamydia infection among adolescents in Norway: a population-based cross-sectional study. Sex Transm Infect. 2016; 92(2): 91–6.

  11. Andersen KSPJS. Social-, age- and gender differences in testing and positive rates for Chlamydia trachomatis urogenital infection – a register-based study. Family Practice [Internet]. 2014 [cited 2021 7.01]; 31(6): [699–705 pp.]. Available from: https://academic.oup.com/fampra/article/31/6/699/591627.