Utpostens dobbelttime

Veileder og stayer

Svein Steinert intervjuet av Kjell-Arne Helgebostad

Svein Steinert mener rekrutteringen til allmennmedisin har vært kunstig lav på grunn av rammevilkårene, men nå øyner han en mulighet for revitalisering av fastlegeordningen. Jobben som leder for ALIS-kontoret i Nord-Norge opplever han som en naturlig fortsettelse av fastlegeforsøket fra 1993.

Svein Steinert og Linn Hege Larsen, foreløpig de to ansatte ved ALIS-Nord-kontoret i Bodø.

fakta om alis

ALIS: Forkortelse for allmennlege i spesialisering.

ALIS-Vest og ALIS-Nord: Prosjekter for å rekruttere og stabilisere allmennleger på Vestlandet og Nord-Norge.

ALIS-kontor: Nasjonal ordning som skal bidra til rekruttering og stabilisering i allmennlegetjenesten og gode utdanningsplaner for allmennleger. Fem regionale kontor i Bodø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Hamar.

Akronymet ALIS brukes om ferske allmennleger (se faktaboks over). Ordningen med ALIS-kontorer blir nå landsdekkende og permanent og skal finansieres over statsbudsjettet.

– I ALIS-Nord-prosjektet jobber vi med 25 kommuner i Nord-Norge fra Sømna til Sør-Varanger. De fem regionale ALIS-kontorene skal til sammen gi råd og veiledning til alle kommunene i Norge, forklarer Svein Steinert. De to første årene skal han være nasjonal koordinator.

Arbeidet i ALIS-Nord har hovedsakelig tre målgrupper: ALIS, de individuelle vei-ledere og helseledere i kommunen. To ganger i året samles alle til nettverksmøter for å diskutere blant annet hva som er viktig for at legen skal fortsette i kommunen. På neste møte i april blir et av hovedtemaene legevakt. Er legevakten organisert på en måte som er forenelig med et OK liv?

Utdanningsstillinger for allmennleger i sykehus

Steinert begynte å jobbe med ALIS-ordningen i 2019. En viktig milepæl er allerede nådd: Egne utdaningsstillinger for allmennleger i sykehus.

– For meg var dette et av de viktige punktene da jeg begynte i jobben. Legene bør kunne komme inn, få en målrettet utdanning i full forståelse med sykehuset, for så å reise tilbake til sin kommune.

Nasjonalt har Akershus universitetssykehus kommet lengst på dette området. Nå har Helse Nord imidlertid gitt alle sine sykehus i oppdrag å etablere et tilstrekkelig antall strukturerte utdanningsstillinger for allmennleger i løpet av 2022 (1).

– I Helse Nord er det veldig stor forståelse for at dersom pasientene skal få gode helsetjenester, må vi ha en balanse mellom legetjenesten i kommunene og på sykehuset. Dersom det blir økende svikt i rekrutteringen til fastlegeordningen, så hjelper det ikke at sykehusene blir bedre og bedre. Pasientene bor i kommunene, og den oppfølgingen de får i kommunen er helt avgjørende for den totale effekten av helsetjenesten.

Erfaren pioner fra aids til ALIS

Steinert har lang erfaring med å etablere nye ordninger, og synes prosjektarbeid er det mest lærerike og spennende han driver med. Læringskurven var spesielt bratt i 1987 da han ble utfordret til å starte et aids-prosjekt i Tromsø kommune.

– Jeg kom tilbake til Tromsø etter å ha jobbet noen år i Sverige og møtte en stor klamydiaepidemi, altså en seksuelt overført sykdom. Vi tenkte at hvis vi først fikk hivsmitten inn i populasjonen, så kunne den spre seg. Det gjorde den også, vi fant 18 hiv- positive i 1987. På den tiden var kunnskapen om hiv og aids veldig lav. Prognosene var at aidsepidemien skulle bli veldig stor. Heldigvis fikk aldri epidemien det omfanget i Norge, men det visste vi ikke på den tiden.

Han forteller om et lærerikt arbeid med parallell håndtering av to epidemier: Den reelle hiv-epidemien og angsten for hiv.

– Folk trodde at det smittet gjennom luft, gjennom kontakt, gjennom alt mulig rart. Vi drev informasjonsarbeid i samarbeid med hotellene, kunstnere og media om smitteveiene og beskyttelse mot seksuelt overført sykdom. Du blir ikke smittet selv om du står på bussen sammen med en som kan se ut som han har hiv, og du kan ikke se hvem som er positiv.

Svein Steinert til høyre på bildet i faksimile av «Tromsø» 22.4.1988.

Følger opp fastlegeforsøket

På starten av nittitallet var Tromsø kommune i full allmennlegekrise. Byen opplevde at legekontor måtte stenge fordi de ikke klarte å skaffe vikarer. Steinert jobbet da hos Fylkeslegen i Troms og anbefalte kommunen å bli med på det nasjonale fastlegeforsøket i 1993.

– Da kommunen fikk bli med i ordningen, sa de til meg: Noen må jo være prosjektleder. Så da hoppet jeg over, ler han.

Etter å ha ledet fastlegeforsøket i Tromsø kommune, jobbet han ti år som næringsdrivende fastlege på Skansen legekontor. I denne perioden engasjerte han seg i Legeforeningen. Han ble leder av fagutvalget i APLF og ledet en arbeidsgruppe som utredet utdanningsstillinger i allmennmedisin (2). Utvalget foreslo en ordning inspirert av Danmark, der fastlegene først går gjennom et spesialistløp, før de kjøper seg inn i en praksis og får en liste. Dette forslaget ble avvist av KS. Staten fulgte heller ikke opp, fordi det ville koste for mye penger.

– Jeg tror fremdeles på dette: Skal vi klare å rekruttere flere unge leger til primærhelsetjenesten, må vi ta bedre vare på de unge legene. Etter at vi fikk fastlegeordningen i 2001, har den nesten ikke vært utviklet. I forbindelse med handlingsplanen som kom i mai 2020, er det vilje og interesse for å utvikle fastlegeordningen. Nå er det et vindu fram til 2024. Når ting er i bevegelse er det mulig å få til noe!

Steinert understreker at de individuelle veilederne er nøkkelen til å gjennomføre målene i den nye spesialistforskriften fra 2019.

– Mitt inntrykk er at spranget fra student over til selvstendig legerolle er større i dag, ikke minst i allmennmedisin. De unge legene trenger en veileder for å komme trygt inn i rollen som lege i kommunen.

Vilkår for veiledning

Den engasjerte 67-åringen har lenge vært opptatt av veiledning i allmennpraksis, og han har selv vært gruppeveileder for turnusleger i Troms i over ti år. I et intervju i forbindelse med lanseringen av fastlegeordningen i 2001 uttalte han:

Som tillitsvalgte jobber vi for å etablere utdanningsstillinger hos fastlegene. Vi vil gjerne ha en-til-en-veiledning, i allmennlegetjenesten slik de har på sykehusene, forklarer han.

– Jeg savner tydeligere rammevilkår for å drive utdanning av studenter, turnusleger og leger som er underveis til å bli spesialister. Det er den største utfordringen de kommende årene (3).

I dag sier han:

– Vi har sett at arbeidsmengden har økt og økt. Vi kan ikke legge et veiledningsansvar på toppen. Vi trenger flere leger inn i systemet, slik at de yngre kan drive mer av pasientbehandlingen, og de eldre legene kan bruke mer av sin tid til å drive veiledning og overføre sin kompetanse til de yngre. For sykehuslegene er veiledningen en naturlig del av jobben. Tydeligst kommer dette fram i kirurgi: Du slipper ikke noen løs på operasjonstua uten at de er godt nok opplært. Sånn må vi få det i allmennmedisin. Det å drive veiledning er ikke noe man gjør av idealisme eller på fritiden. Det må være en del av jobben hvis vi skal få levelige arbeidsforhold for legene.

Han understreker at det er et kommunalt ansvar å rekruttere individuelle vei-ledere og å gi dem så gode arbeidsvilkår at dette blir attraktive stillinger. Legeforeningen og KS har ikke klart å bli helt enige om hvordan dette arbeidet skal honoreres. Departementet anbefaler at spesialistene honoreres fem timer pr. måned, men det mener Steinert er for lite. I Bodø kommune får legene åtte prosent stilling pluss praksiskompensasjon, forteller han.

I tillegg til strukturert veiledning trekker han fram at kommunene må tilrettelegge for supervisjon i hverdagen, slik at de unge legene kan føle seg trygge.

– Hvis du står der med noe du ikke forstår eller skjønner, enten det er tapping av et kne eller en gynekologisk undersøkelse, så er det viktig å få hjelp der og da. Er dette tegn på en farlig sykdom? Bør pasienten legges inn? Kan jeg sende pasienten hjem? Det er viktig å kunne drøfte slike spørsmål og dele vanskelige avgjørelser.

– Jeg har klokkertro på at dersom rammevilkårene blir bedre tilpasset de unge legenes behov, vil flere leger ønske å jobbe i kommunene, for det er en veldig spennende jobb å være fastlege, og å arbeide med hele spekteret av helseproblemer. Jeg tror at vi har hatt en kunstig lav rekruttering til allmennlegetjenesten, fordi rammevilkårene i liten grad er tilpasset de unge legene.

Stort engasjement har alltid preget Svein Steinerts virke som lege.

Referanser

  1. H. Nord, https://helse-nord.no/om-oss/hva-gjor-helse-nord-rhf/oppdragsdokument#oppdragsdokument-2021.

  2. H. Høvik, «Allmennmedisin 2020 – Arbeidsgruppe utdanning», Utposten, 2009.

  3. HOD, «Oslobuarar vel fastlege sjølve», 2001.