Gleden, styrken og svakheten
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Jeg ble utfordret av min kloke venn Marie Solli Slaattebræk til å delta i Utpostens lyrikkstafett.
Tenk at hun hadde valgt et dikt av Kolbein Falkeid!
Som haugesunder fikk jeg gleden av å ha ham som lærer en periode på videregående.
Pensum var ikke det viktigste for Falkeid. Siste (dobbeltime) torsdag var alltid avsatt til at en av oss unge og lovende presenterte et dikt. Med innkjøpte boller fra kantina delte Falkeid personlige opplevelser fra sitt kjennskap til forfatterne. Diktene til Hans Børli ble presentert på en levende måte, skogens dikter.
De var både enkle og dype. Det måtte bli to dikt, sånn er jeg. Vanskelig å velge, sånn er livet. Det består av sorger og gleder.
Styrke og svakhet
Styrken –
den virkelige styrke –
har i si hand en stav
som heter svakhet
Den dagen styrken glemmer
å stø seg til denne mjå seljestaven,
da snubler den i en kingeltråd
og brekker lårhalsen
Hans Børli
Gleden
Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter
gjennom
rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie
elver
for å finne sin husbond
Hans Børli
Hva skal vi fokusere på i en pandemi?
Mest sannsynlig også begge deler. Ikke la det ene utelukke det andre.
Stafettpinnen sendes videre til en av mine fine turnuslegekollegaer fra tiden i Finnmark – som nå har blitt en dedikert fastlege, Vibeke Mørken Stuestøl.
Jeg gleder meg til å se hva du finner frem!