Legen leser

Hva leser Njål Flem Mæland?

Njål Flem Mæland, ny medredaktør i Utposten, hva leser du nå?

Jeg er på tampen av et spesielt halvår, med flink vikar i min egen praksis i Trondheim, og hver annen uke som liksom-turnus-lege i Skjåk. Det gir godt med tid til både turer og lesing, og dessuten lydbøker i bilen. Jeg har hørt klassikere som Hamsun sin Pan, en spesiell opplevelse var da jeg kom til den kjente setningen: «Det er ens eget indre som er sorgens eller gledens kilde». Akkurat i det øyeblikket så jeg at jeg tilfeldigvis kjørte forbi Hamsuns fødested, Hamsunstuggu, mellom Lom og Garmo. Dessuten har jeg hørt flere Ibsen-stykker, de egner seg godt som lydbok. Peer Gynt hører jo nærmest hjemme her, og Solveig er et allmennmedisinsk kommunikasjonsideal når hun sier til Peer: «Før ble du trett av talen å føre, enn jeg av å høre». Jeg har også en teori om at prestens tale ble holdt på kirkegården i Skjåk, hvor ellers kommer man når man reiser vestfra, som Peer gjorde etter forliset, og til et sted hvor «ødemarken grenser opp mot Lom»?

Det var hva du har hørt, men hva leser du akkurat nå?

Jeg har lest Tor Jonsson sine nyutgitte dikt i samling. Og siden han var fra Lom og var svært knyttet til stedet og nærområdet, så har jeg lest Ingar Sletten Kolloen sin biografi om ham, Berre kjærleik og død. Fantastisk skrevet, som en psykologisk krim hvor alt peker fram mot en varslet slutt, Tor Jonsson sitt selvmord. Sjelden ser man så tydelig hvordan tragedie i eget liv avler stor kunst. Jo større mørke han synker ned i, jo dypere og sterkere blir hans dikt. Til slutt er det to ting igjen, «berre kjærleik og død».

Men igjen, den har du lest, hva leser du nå?

Siden jeg nå har mulighet til å anbefale litteratur, vil jeg nevne to bøker som har betydd mye for meg, og som jeg stadig vender tilbake til, i tanke og i gjentatt lesing. Det første er Gabriel Garcia Marques sin Beretningen om et varslet mord – en detaljert fortelling om hvor komplekst begrepet skyld er, og hvordan det er mulig å være medskyldig på så mange forskjellige måter. På Bjørnebosk: «Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!». Og så er det keiser Markus Aurelius sine meditasjoner, Til meg selv, ikke tiltenkt å leses av andre enn ham selv, men en bok spekket med enkeltsetninger som taler rett til hjerte på i alle fall meg,

drøyt atten hundre år senere. Hør bare noen sitater: «Skam deg ikke over å ta imot hjelp. Er du halt kan du ikke klatre alene opp på muren og en annen må hjelpe deg. Hva gjør vel det?» og «Ta imot uten hovmod, gi fra deg uten motvilje.» Eller denne, rett nok revet ut av sin sammenheng: «Samleie – hinner som gnis mot hverandre, spasmer og slim!» – den som leser boken vil finne en dypere mening bak denne lett humoristiske setningen!

Og fortsatt aner vi ikke hva du leser akkurat nå?

Akkurat nå leser jeg ikke. Jeg skriver.

Skriver! Så spennende!

Hva skriver du?

Jeg skriver på et intervju med meg selv.

Jeg gir opp!