Bokanmeldelse

Utfordrende perspektiver

Eli Berg

Sigrid Bratlie, Hallvard Kvale
Fremtidsmennesket
Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg
207 sider
Kagge forlag
Oslo 2020
ISBN 978–82–489–2610–8

For flere av oss leger vil denne boken kunne være mer spennende – og utfordrende - enn en hvilken som helst roman. Tematikken kan rammes inn av overskriften på baksiden av boken: «Med bioteknologi endres livets spilleregler. Hvor langt vil du gå?» Forfatterne har begge hatt sete i Bioteknologirådet. Molekylærbiologi er Sigrid Bratlies forskningsfelt, mens samtidshistorie er Hallvard Kvales spesialområde. Tematikken i boken spenner fra menneskelivets begynnelse til livets slutt. Og evolusjonen er ikke et avsluttet kapittel – heller ikke for mennesket, kan vi lese.

Vi har lenge kjent til det biologiske utgangspunktet for et menneske i det sinnrike systemet med adenin, guanin, cytosin og tymin, og hvordan disse basene inngår i DNA’et vårt. Men at disse kjedene fra alle våre kroppsceller – utstrukket og lagt etter hverandre – kunne gått 2,5 millioner ganger rundt jorden er knapt til å fatte. Hele den solide beskrivelsen av «manuset» for et menneskeliv blir videre utdypet i slike detaljer at en leser kan bli svimmel av mindre. Bare det at vi «er halvt banan», eller at vår felles stamfar med en mus finner vi ca. 75 millioner år tilbake i tid.

Men forfatterne begrenser seg ikke til å legge ut om de lange og de noe kortere linjene innen biologien for å vise hva vi i dag mener å vite om forutsetningene for menneskelivet anno 2020. Flere forskere har så vidt begynt å forstå betydningen av epigenetikk, dette at vår biologi også styres av miljømessige forhold i livsløpet. «Epigenetikken er miljøets og livsstilens avtrykk på genene og virker som en genetisk volumknapp ….. Livet ditt og omgivelsene du lever i, setter sitt preg på genene og dermed dine biologiske forutsetninger.»

Men hovedtematikken i boken handler om hva vi som mennesker kan bidra med ved å «hacke» menneskets biologi – på godt og vondt. Stikkord innen fertilitetsfeltet: pre-implantasjons-diagnostikk (PGD), NIPT-test, IVF i vid forstand, for å nevne noen temaer som engasjerer for tiden. – Forfatterne kaller denne utviklingen for «reproduksjon 2.0».

Videre går diskusjonen høyt om bruken av CRISPR-teknologi. «Med denne kan vi omskrive livets kildekode» er kortversjonen av hva det dreier seg om. Gensaks, genredigering, genterapi. Forfatterne mener bl.a. at vi her antakelig står overfor fremtidens reproduksjonsteknologi «enten vi liker det eller ikke».

Som om ikke dette er nok: «Omskolering av celler». Stikkord: stamcelleteknologi, kjønnsceller fra hud. Eller hva med befruktning i petriskål og deretter fosterutvikling i spesialbygget pose i stedet for i en kvinnes livmor? Hvor langt bør vi gå? spør forfatterne. Teknologien er jo ikke god eller ond i seg selv, men spørsmålet er hva vi bruker den til. «Etikk og troen på menneskets egenverdi må være en veiviser.» Og «er det etisk forsvarlig å overstyre vår egen evolusjon? Er det etisk forsvarlig å la være dersom vi kan forhindre alvorlig sykdom?»

Forfatterne har også en solid og tankevekkende gjennomgang av kjente genetiske sykdommer. Men ønsker vi å vite at vi bærer på mulig sykdom? Og hvor langt er vi kommet i forhold til dette å rette opp feilene i arvestoffet? Og hvilke rettigheter har andre til din personlige genetiske informasjon? Og hva med kostnadene for fellesskapet?

Også den andre enden av livsløpet har fått en stor plass i denne boken. «Hvorfor dør du?» Det enkle svaret er at «de typiske alderdomssykdommene oppstår først når det har blitt mange skader på DNA’et… I motsetning til sjeldne, genetiske sykdommer som skyldes en enkelt genfeil.» Også telomerenes betydning blir solid omtalt og betegnes som «klokka som teller ned».

Hva er så «supergamlingenes hemmeligheter»? Her er mange momenter til ettertanke, mye vet vi kanskje fra før, og noe er ny kunnskap om hva som kan gi et langt – og godt – liv. Men skal vi gripe inn og overstyre aldring? Forfatterne er klare på at dette skal vi være «svært forsiktige med». Noen ønsker seriøst å komme aldringen til livs. Enkelte mener sågar at den første 1000-åringen allerede er født.

Men det å forlenge livsfasen vår ved både å forlenge reproduksjonsalderen og å bremse aldringsprosessene kan være «uheldig for oss fra et evolusjonært perspektiv.»

Forfatterne konkluderer boken med bl.a. at «vi har ennå ikke nok kunnskap og erfaring til fullt ut å mestre en så kraftfull teknologi. Med trening vil vi likevel bli stadig bedre – og derfor må vi ha en plan for hvordan vi skal bruke denne teknologien».

En velskrevet bok med mange utfordringer og til stor ettertanke.

Anbefales.

Hvor langt tilbake i tid man må gå for å finne vår felles stamfar med en mus, er bare noe av det man kan få svar på i dennne spennende boken.

Foto: Colourbox