Leder

Hva er kunnskap?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Inga Marthe Grønseth

Kunnskap er en komplisert entitet, og som leger drives vi kanskje av en trang til mer av den, samtidig som vi innehar en menneskelig trang til forenkling av komplekse dilemmaer. Vårt syn på forskning og kunnskap blir formet av oppvekst, skolegang og ikke minst av vårt møte med dette gjennom studiet og karrieren.

Som barn og unge er vi åpne, nysgjerrige og lekne. Våre hypoteser, om vi har noen, er brede og resultatet av våre umodne eksperimenter og tanker er sjelden forutinntatte.

På studiet får vi innføring i grunnleggende ferdigheter som statistikk, artikkelsøk og kritisk vurdering av forskningsartikler. Vi har alle svettet oss gjennom hovedoppgaven, og noen har til og med fått resultatet av det harde arbeidet på trykk. Gjennom utdanningen er det gjerne vår hang til tall og signifikans som blir dyrket mest gjennom fokus på den kvantitative delen av forskningsverdenen.

Når vi etter hvert har blitt leger, er vi opplærte til å forholde oss til kunnskapsbasert praksis og forskningsresultater på daglig basis. I en kaotisk hverdag preget av utfordrende beslutninger, er retningslinjer og håndbøker noe trygt å lene seg på. Selv om mange av oss kanskje føler en viss avstand til kompliserte analyser og utfordrende statistiske parametre, er det sjelden vi føler oss tryggere på behandlingsvalg enn når vi har vært flinke og grundig tatt for oss tidsskriftartikkelen, eller den siste omfattende Cochrane-oversikten som omhandler emnet.

Men det meste av den forskningen vi forholder oss til er utformet og utført ved universitetssykehusene og i helseforetakene. Primærhelsetjenesten, den arenaen der befolkningen i størst grad får håndtert sine helseutfordringer, har vært lite gjenstand for forskerens nysgjerrige og kritiske blikk. Kombinasjonen praktiserende fastlege og forsker er dessuten en relativt sjelden rase, dette på tross av den enorme betydningen det ville ha for vårt fag med et bredt forskningsmiljø og fersk og god kunnskap om den pasientgruppen som faktisk renner inn på kontorene våre daglig.

I dette nummeret kan du lese om praksisnett, et forskningsnettverk av fastlegepraksiser spredt over hele landet som skal bidra til gjennomføring av forskningsprosjekter fra norsk allmennpraksis. Nettverket teller nå 92 fastlegepraksiser med nesten 500 fastleger og over 500000 pasienter spredt utover alle fylker og regioner. Kanskje jobber du i en av disse praksisene selv og har lyst til å fortelle oss om dine erfaringer?

Du kan i denne utgaven også lese om Therese Renaas arbeid med en brennende aktuell artikkel som nylig ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Artikkelen omhandler driftsomlegging ved fastlegekontor under covid-19.

Studien belyser ved hjelp av kvalitativ metode hjelpepersonellets rolle når fastlegekontoret møter en krise, og gir innsikt som man neppe kan få gjennom tall og konfidensintervaller. Fokusgruppeintervjuene har gitt rom for å belyse erfaringer fra hjelpepersonellets hverdag som ikke kan gjenfinnes i statistikk.

Mange leger blir usikre av kvalitative studier, der konklusjonen ikke understøttes med konfidensintervaller og grafer. Føler du deg også litt på utrygg grunn når du hører ordet «kvalitativ»? Er konklusjonen da like brukbar for meg som lege? Selv har jeg som forsker innenfor kvalitativ metode kvittet meg med skepsisen og sitter igjen med en nyvunnen respekt for kunnskapsbegrepet.

Å få jobbe systematisk og grundig med menneskers erfaringer og tanker, men med bruk av etablerte metoder, har gitt meg et helt nytt syn på hva kunnskap er, og hvordan vi kan tilegne oss den og dele den. Faktisk har disse årene bidratt til at jeg vurderer, bruker og verdsetter kunnskap med mer åpenhet, nysgjerrighet og glede – litt mindre forutinntatt, og litt mer som en yngre versjon av meg selv.

Så er det også slik, at en travel fastlege har godt av å slå av pasientstrømmen, bygge nettverk med andre som kan inspirere og utvide horisonten forbi timeboken. Kanskje har du selv en forsker i magen? En doktorgrad behøver ikke være målet, det er befriende å gi rom for noen annerledesmåneder i fastlegelivet. Det er også lettere enn du tror å få det til, med muligheter for stipend via blant annet Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU). Så er det ganske sikkert at den gode ideen du har sittet og ruget på kan vekke interesse hos en ivrig veileder innenfor Akademia. Når du så er godt i gang med prosjektet ditt, vil vi i Utposten gjerne høre om det!

Lykke til!