Etikk

Hva kan aksepteres fra leder i Rådet for legeetikk i offentlig debatt?

Tillitsvalgte må tåle kritikk – også lederen i Rådet for legeetikk, men å bli beskyldt for å opptre uetisk som leder er ikke daglig kost. Rådet for legeetikk ønsker å utfordre medlemmene til etisk refleksjon. Det bidrar til at den enkelte lege og legene generelt har tillit. Markedsføring av private legetjenester utfordrer. Rådet arbeider nå med å revidere etiske regler for leger, slik at de blir mer dekkende for moderne markedsføring.

Svein Aarseth

Spesialist i allmennmedisin og i arbeidsmedisin, fastlege og leder i Rådet for legeetikk

Jeg overtok som leder for Rådet for legeetikk i 2014. Rådet for legeetikk er valgt av Legeforeningens landsstyre for en fireårsperiode, og har et reglementet som gir føringer for valg av rådet, rådets oppgaver, arbeidsmåte og hvordan rådet kan reagere. Reglementet avklarer også medlemmenes plikter:

«Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i legeetiske spørsmål. Rådets avgjørelser er bindende for medlemmene av Legeforeningen, og kan ikke overprøves av de øvrige organer. Medlemmer av Legeforeningen har plikt til å gi forklaring for Rådet for legeetikk (1).

Legeforeningen har i sitt prinsipprogram: «Etikk i alt vi gjør.» Rådet har i de periodene jeg har vært leder, forsøkt å leve opp til dette ved å være synlig og tydelig innad i legeforeningen og utad mot offentligheten. Noen ganger, som da jeg skrev om leger og sosiale media, høster vi storm, også i Utposten (2, 3). Slike diskusjoner er nyttige – de bidrar til at vi tenker gjennom våre handlinger.

Slik endres etiske regler for leger og reglement for Rådet for legeetikk

Reglementet § 13:

  • Etiske regler for leger og Reglement for Rådet for legeetikk vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk kan fremme forslag til landsstyret om endringer i regelverket og skal være en av høringsinstansene når forslag er fremmet av andre.

  • Rådet har presentert endringsforslag for sentralstyret og kommer nå med et revidert forslag etter diskusjon med sentralstyret.

  • Sentralstyret sender forslaget på høring, og fremmer så et forslag for Landsstyret på bakgrunn av høringsrunden. Endringer vedtas av landsstyret med alminnelig flertall.

Etiske regler for leger (4) har et eget kapittel om markedsføring, Kap III. Fra omkring 2015 har det vært et stadig økende tilbud av private allmennlegetjenester – og de er selvfølgelig avhengig av å markedsføre seg for å få solgt sine tjenester. Før dette var det særlig markedsføring av estetisk medisin som ble klaget inn. Disse nye tjenestene er forskjellige og tilbyr legekontakt i et spenn fra chatfunksjon, via videokonsultasjon til frammøte og hjemmebesøk. Det nyeste tilbudet er algoritmebaserte legetjenester som Nettlegevakten.no, maja.no og hanshelse.no. Markedsføring skjer i trykte media, på internett, i sosiale media og ved bruk av såkalte influensere. I tillegg har flere av disse klinikkene samarbeidsavtaler med forsikringsselskaper og inngår som en del av forsikringstilbudet. De markedsfører seg med at de utfører det samme som fastlegen og legevakten, som DrDropin og Hjemmelegene, og at de er enkle å bruke i en travel hverdag. De skryter av tilgjengelighet og enkelhet i bruk. Her har fastlegene hengt etter.

Forbrukerrådet testet i 2017 fastlegenes tilgjengelighet (5). De har også vurdert behandlingsforsikring – der online lege er et av kriteriene (6). Vi i Rådet for legeetikk ser det ikke som vår oppgave å forsvare fastlegene, det må fastlegene gjøre selv. Jeg har forståelse for at disse nye tjenestene til dels provoserer fastlegene. For Rådet for legeetikk har disse tjenestenes markedsføring vært utfordrende. Vi er avhengige av innspill fra andre for å kunne gripe fatt i sakene, men ønsker innspillene via andre kanaler enn Facebookgruppene «Allmennlegeinitiativet» og «Leger i Norge». Under etikk på legeforeningens sider finnes en knapp for «Sende inn klage».

Vanlige utfordringer er at det ikke er oppført hvem som er medisinsk ansvarlig lege. Kap III §1 har uttømmende bestemmelser om hva markedsføring kan inneholde. I 2019 og 2020 har DrDropin hatt markedsføringskampanjer som mange medlemmer har reagert på. I 2019 var det Cash-points. Vi ba firmaet ved medisinsk ansvarlig lege om å stoppe markedsføringen, uten at det ble gjort i første omgang (7, 8). I 2020 har firmaet markedsført seg i et samarbeid med DnB, der cytologi ble tilbudt gratis til bankens programkunder (9–11). Rådet mottok klager på markeds-føringen, og siden dette var en tidsbegrenset kampanje, valgte jeg å omtale den i Dagens Næringsliv. I motsvar beskylder medisinsk ansvarlig i DrDropin meg for å opptre uetisk. Dette svarte jeg på i Dagens Næringsliv. Det er underlig å skulle bli beskyldt for å opptre uetisk i offentlig debatt av et innklaget medlem, det er fristende å hevde at her går man etter mannen og ikke ballen. Trond Markestad, mangeårig leder i Rådet for legeetikk, har skrevet i en nylig utgitt bok om helsefaglig etikk, at rådet av prinsipp ikke har gitt kritikk for uttalelser i media dersom klager selv har kunnet svare på beskyldningene gjennom media, slik som her (12). Uavhengig av diskusjonen i media har Rådet vedtatt å ta klagene på DrDropin til behandling.

Rådet for legeetikk ble opprettet i 1961, og i prinsippet er etiske regler uendret fra da, selv om de har gjennomgått revisjoner, især på 80- og 90-tallet. Vi har erfart at kapittelet om markedsføring bør fornyes i takt med endrede markedsføringsmetoder, og det har vi nå gått i gang med. Prosessen er nærmere beskrevet i faktaramme 2. Rådet ønsker å tydeliggjøre medisinsk ansvarlig leges plikter, oppdatere tittelbruk, blant annet når det gjelder allmennlege og spesialiteten allmennmedisin. Vi ønsker at det ikke skal tillates rabatter, gratiskonsultasjoner og markedsføring sammen med andre tjenester. Vi håper dette vil resultere i markedsføring som følger etiske regler.

Hva betyr etiske regler for det enkelte medlem?

  • Etikk i alt vi gjør, sier legeforeningen.

  • Etiske regler for leger forplikter medlemmene.

  • Rådets avgjørelser er bindende for medlemmene av Legeforeningen, og kan ikke overprøves av legeforeningens øvrige organer.

  • Rådet behandler klager på leger etter etiske regler for leger.

  • Medlemmer av Legeforeningen har plikt til å gi forklaring for Rådet for legeetikk. Dersom slik forklaring ikke er mottatt innen angitt frist, kan saken avgjøres basert på den informasjon som foreligger.

  • Vedtak om brudd på etiske regler for leger kap. III (Markedsføring) er som hovedregel ikke unntatt offentlighet, med unntak av personsensitive og taushetsbelagte opplysninger.

  • Rådet for legeetikk kan:

    • gi kritikk til leger for brudd på etiske regler for leger.

    • gi pålegg om at kritikkverdige forhold rettes/bringes til opphør.

  • Ved særlig grove eller gjentatte brudd på etiske regler for leger, kan Rådet sende saken til sentralstyret med anbefaling om eksklusjon fra Den norske legeforening.

  • Rådet kan formidle saker til annet relevant organ, med unntak av taushetsbelagte opplysninger.

Referanser

  1. Reglement for Rådet for legeetikk: http://legeforeningen.no/Om-Legeforeningen/Organisasjonen/Rad-og-utvalg/Organisasjonspolitiske-utvalg/etikk/reglement-for-radet-for-legeetikk/ (03.04. 2019).

  2. Aarseth S. Leger og sosiale medier. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke 2019; 139.

  3. – Værsågod neste!: https://www.utposten.no/i/2019/8/m-264 8).

  4. Etiske regler for leger: http://legeforeningen.no/Om-Legeforeningen/Organisasjonen/Rad-og-utvalg/Organisasjonspolitiske-utvalg/etikk/etiske-regler-for-leger/ (januar 16. 2020).

  5. Test av fastlegekontor: – Frakoplede og utilgjengelige.: https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/test-av-fastlegekontor (des. 27 2020).

  6. Evaluering av behandlingsforsikring: https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/test-av-fastlegekontor (des. 27. 2020).

  7. Dr. Dropin gir Norwegian-poeng for legebesøk – får refs fra Rådet for legeetikk: https://www.dn.no/marked/markedsforing/leger/drdropin/dr-dropin-gir-norwegian-poeng-for-legebesok-far-refs-fra-radet-for-legeetikk/2-1-628866 (des. 27. 2020).

  8. Årsberetning for Rådet for legeetikk for perioden 1.1. 2019 – 31.12. 2019: https://www.legeforeningen.no/contentassets/dd412e8e185c4931877f28e0a86c3285/arsberetning-2019.pdf (des 27. 2020).

  9. DNB og Dr. Dropins celleprøver for kvinner: https://www.dn.no/innlegg/helse/bank/markedsforing/innlegg-dnb-og-dr-dropins-celleprover-for-kvinner/2-1-905965?fbclid=IwAR3NShBGxIjQzIn4-4vftWob9KN1KyyyGPLlFiOhQneXDwdbN9OReSSSwaU (jan. 4. 2021).

  10. Usaklig om Dr. Dropin: https://www.dn.no/innlegg/usaklig-om-dr-dropin/2-1-908443

  11. Dr. Dropin og betydningen av fragmenterte legetjenester: https://www.dn.no/innlegg/dr-dropin-og-betydningen-av-fragmenterte-legetjenester/2-1-908914 (jan. 4. 2021).

  12. T. M. Helsefaglig yrkesetikk i daglig klinissk praksis. Bergen: Fagbokforlaget; 2020.