Bokanmeldelse

Hjelp til større trygghet

Eli Berg

Cathrine S. Thommessen, Cecilie B. Neumann
Gode hjelpere kjenner seg selv
Traumebevisst omsorg i arbeid med barn og unge
Cappelen Damm Akademisk
Oslo 2019
134 sider
ISBN 978-82-02-65122-0

Denne boken tar sikte på å utfordre og veilede profesjonelle hjelpere – leger inklusive – i hvordan vi kan oppnå en så god relasjon som mulig til mennesker som søker vår hjelp.

Cathrine S. Thommessen er utdannet danse- og bevegelsespedagog og kroppsorientert traumeterapeut, og Cecilie B. Neumann er sosiolog og gestaltterapeut. Begge legger for dagen et genuint engasjement for både barn, ungdom og voksne som har traumer av ulik alvorlighetsgrad i «bagasjen» sin. Deres fokus er at for å kunne hjelpe mennesker som lider under følger av alvorlige livserfaringer, må hjelperen selv vite hvilken ballast en selv bærer med seg, enten den er bearbeidet eller ikke. – Medisinstudiet her til lands har nok generelt hatt et svakt fokus på denne siden av legerollen.

Forfatterne legger vekt på at bokens hovedmålsetting er at den skal kunne gi hjelperen hjelp til større trygghet, og en forståelse for hva som ofte skjer i konkrete møter under arbeid med sårbare barn, ungdom og voksne. «Vi er opptatt av å fremme traumebevisst egenomsorg.»

Boken gir et innblikk i et teoretisk grunnlag for stress- og traumereaksjoner, og hvordan disse reaksjonene påvirker oss sosialt, følelsesmessig, kognitivt og atferdsmessig. Kontakt med egne kroppslige reaksjoner kan bidra til gjenkjennelse og anerkjennelse av følelser – hos oss selv og andre – og som er naturlige for oss alle. Slik anerkjennelse bidrar igjen til trygghet. Ulike tilnærmingsmåter til å regulere stress er vist ved eksempler og øvelser.

Forfatterne tar utgangspunkt i en fenomenologisk forståelse av mennesket i verden, at vi alltid inngår i relasjoner til hverandre og våre omgivelser. De henviser blant annet flere ganger til vår kollega Anna Luise Kirkengen, som i mer enn 20 år har forsket og formidlet tematikken om «inscribed bodies», altså folkelig sagt hvordan livserfaringene skrives inn i kroppene våre.

Forfatterne holder fram at det ikke er et poeng å kjenne sin egen historie «til bunns», men godt nok til å kunne gjenkjenne de kroppslige tegnene og signalene på at en selv blir aktivert, som redd, sint, utålmodig osv. i møter med sårbare mennesker. Poenget er at jo mer oppmerksomhet vi har på vår egen kroppslige situering her og nå, desto mer sensitive vil vi kunne bli overfor andres kroppslige tegn og signaler. Spesielt i møter med traumatiserte pasienter er det vesentlig å være oppmerksom på at de kan ha et sensitivt stressystem som lett blir trigget.

Gjennom boken presenteres på en pedagogisk god måte både grunnlaget for stress-reaksjoner og hvordan mennesket reagerer om påkjenningene er for store. De beskriver at «traumer kommer fra overveldende opplevelser av frykt og hjelpeløshet, der vi i etterkant av opplevelsen ikke fikk nok trygghet og støtte til å regulere ned den voldsomme stressaktiveringen.»

Etter hvert kapittel i boken kan vi lese en punktvis oppsummering av essensen av det de har ønsket å formidle. Framheves må også de gode pasientfortellingene som illustrerer bokens tematikk fortløpende.

Dette er en bok som både kan bevisstgjøre oss som hjelpere, samt at den gir flere forslag til hvordan vi kan bli enda mer lyttende og fungere trygghetsskapende for de mest sårbare pasientene våre.

Boken anbefales.