Bokanmeldelse

En spennende utfordring

Eli Berg

Dag Jenssen, Monica Kjørstad,
Sissel Seim, Per Arne Tufte (red.)
Vitenskapsteori for sosial og helsefag
Gyldendal Norsk Forlag
Oslo 2020
261 sider
ISBN 978-82-05-51837-7

Dette er en solid og utfordrende bok, som kan gi mange aha-opplevelser for både leger i praksis og for kolleger som også ønsker å forske innenfor medisin. Behovet for «befruktning» av faget vårt vil alltid være til stede, altså ikke bare «knoppskyting» – i betydningen mer av det samme. I denne boken får vi leger muligheten til nettopp dette å se vår faglige forståelse og praksis med «nye briller». Forfatterne inviterer til en spennende reise, en til tider krevende lesning som kanskje ikke passer helt som «sengelektyre».

Redaktørene skriver i sitt innledningskapittel blant annet: Vitenskapsteori handler blant annet «om kunnskapsteoretiske spørsmål som: Hva er kunnskap? Hva er gyldig kunnskap? Hva kan vi få kunnskap om? Hvor går grensene for kunnskapen? Hva er det vi ikke kan få kunnskap om?»

For å belyse ovennevnte og ytterligere høyaktuelle temaer innenfor basisen for våre medisinske praksiser, er 12 personer med solid vitenskapsteoretisk bakgrunn innen ulike fagområder, invitert til å utdype tematikken ut fra egen og andres forskning og teoriutvikling.

Redaktørene avgrenser bokens tematikk noe – for som de presiserer – «å utforske noen vitenskapsteoretiske områder som vi mener kan være relevante for helse- og sosialfagene. Hva slags spørsmål knytter seg til evidensbasert praksis? Hva er forholdet mellom fortolkning og forklaring? Hvilke roller spiller politiske og andre verdier i forskningen? Hvordan forholder kunnskap som konstruksjon seg til kunnskap som representasjon av noe reelt eksisterende? Hvordan forklarer vi handlinger, og hvordan skal vi forstå årsaksforklaringer?» Bare for å nevne noe fra redaktørenes grundige presentasjon av bidragene i boken.

Noen kapitler kjennes spesielt relevante inn i en medisinsk hverdag. Hilde Bondevik og Eivind Engebretsen ved Det medisinske fakultet i Oslo skriver inngående og opplysende om ulike sider ved såkalt evidensbasert praksis. Mens Magdalena Thomassen ved den vitenskapelige høyskolen på Diakonhjemmet skriver om hvordan fenomenologi og hermeneutikk har fått økende betydning for både forskning og praksis innen medisin. Og som hun betoner, så er nettopp disse vitenskapsteoretiske retningene også med på å synliggjøre hvordan vi kan forstå vår måte å være i verden på rent generelt.

De ulike kapitlene har mange referanser til både fortidige og nålevende tenkeres skrifter.

Boken utfordrer og opplyser og kan utvilsomt danne grunnlag for mang en diskusjon, både individuelt og ikke minst i kollegagrupper.

Boken anbefales.