Kollegahjørnet

Den norske patologforening

Til denne spalten inviteres representanter for de ulike legespesialitetene i Norge. Hva er de opptatt av og hva tenker de om samarbeid og overdiagnostikk? Velkommen til kollegahjørnet, Ulla Randen, leder i Den norske patologforening

Ulla Randen

Avdelingsleder, Akershus universitetssykehus HF

1.-amanuensis, Institutt for klinisk medisin UiO

Hvor mange patologer har vi i Norge?

Vi er 250 yrkesaktive spesialister i patologi i Norge, og 65 av disse er >60 år, så vi har et utfordrende generasjonsskifte. 92 er under utdanning.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres felt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Mye av patologien er uendret, og prosessen frem til fremstilling av snittene vi ser på i mikroskopet er den samme. Vi ser en dreining mot molekylærgenetisk karakteristikk av særlig svulstvev, og disse molekylærpatologirapportene vil nok også allmennpraktikere måtte forholde seg til etter hvert. For eksempel kan vi nå si noe om mutasjonsstatus i maligne melanomer og andre svulster.

Har deres forening diskutert oppgavefordeling mellom patologer og fastleger?

Vi har ikke diskutert samhandling med fastleger spesielt.

Legeforeningen har kampanjen «gjør kloke valg» for å motarbeide overdiagnostikk. Hva tenker dere om dette?

Dette er ikke et stort problem for oss. Vi har ikke inntrykk av at allmennlegene rekvirerer unødvendige prøver. Biopsier er jo vanskeligere å ta enn blodprøver, så da er nok indikasjonen også bedre. Vi følger de nasjonale retningslinjene og gir beskjed til rekvirent, for eksempel dersom HPV-testing ikke er indisert i cervixscreeningen.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff / Legeforeningen