Allmennmedisinske utfordringer

Legerollen – ressurs og risiko

Ingunn Amble

Leder av Villa Sana – seksjon arbeidshelse Modum Bad, ph.d

Karin Isaksson Rø

Lege ved Villa Sana – seksjon arbeidshelse Modum Bad og seniorforsker ved LEFO-Legeforskningsinstituttet, ph.d, spesialist i arbeidsmedisin, MHA

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Leger som opplever at forventninger fra andre og en selv i stor grad overstiger de ressurser og den kompetanse og kapasitet man har til rådighet, vil oppleve stress. Det tåler de fleste godt om det er over kort tid, men dersom energi-ubalansen vedvarer, kan legen utvikle belastningsplager og stressymptomer som på sikt kan gi utbrenthet.

«Jeg håper å få noen verktøy til hvordan gå videre for å kunne bli i jobben. Jeg har ikke ønske om å bytte jobb, men kan ikke fortsette som dette resten av arbeidslivet. Det er ikke et godt liv, selv om jeg har mange gode mennesker rundt meg. Medarbeidere, familie, venner og jeg selv fortjener en bedre utgave av meg. Pasientene får stort sett det jeg kan gi, men det siste året har jeg kjent at det butter, empatibanken tømmes. Om den blir tom, tror jeg ikke jeg kan arbeide her mer.»*

* Sitatene i boksene er klipp og omskrivninger av utsagn og henvendelser til Villa Sana de siste årene.

Ressurssenter Villa Sana er et kollegialt rådgivnings- og kurstilbud for leger som jobber i Norge. Formålet er å «bidra til å styrke yrkesidentiteten, forebygge utbrenthet og fremme helse og livskvalitet (1).» Siden 1998 har mer enn 4000 leger vært på Villa Sana, enten til seks timers dagsrådgivning eller på et fem dagers ukeskurs. Mange har kommet individuelt, noen har kommet sammen med partner til parrådgivning eller parkurs. Fra mars 2020 har det også vært tilbud om video og telefonrådgivninger på opptil tre timer. Det har da vært mulighet for flere rådgivninger for samme lege. For hvert år har antall henvendelser økt. I 2019 var det over 300 leger som benyttet tilbudet.

Er det grunn til å være opptatt av og bekymret for om legene i Norge tar godt nok vare på seg selv? Har de mulighet og rammer til det? Trengs det en bevisstgjøring for å kunne legge til rette for bedre egenomsorg og for å forebygge slitasje og utbrenthet?

Mange leger rapporterer at de ikke søker hjelp eller behandling for behandlingstreng-ende symptomer, men går på jobb med somatiske, og i enda større grad psykiske plager, som de ville ha sykemeldt egne pasienter for (2). Det kan være mange grunner til dette; for mange er det å gå på jobb helsebringende og positivt og bidrar til raskere bedring. Likevel er det grunn til å anta at sykenærværet er for stort og bidrar til forverring av plager.

«I over ti år har jeg slitt med søvnvansker, spenning og uro i kroppen. Det er vanskelig å koble ut. Jeg synes likevel jeg har fungert greit frem til siste halvår, hvor det har vært gradvis økende/økning av symptomer med kroppslig utmattelse. Nå er det ikke mye igjen på batteriet. Fysisk aktivitet utover lett belastning gir symptomforverring. Jeg har vansker med å konsentrere meg utover et par–tre timer, blir svimmel, tung i kroppen, tåkete i hodet og voldsomt trøtt og utmattet. Jeg føler meg helt tom, dette har vart lenge.»

Geneve-deklarasjonen

I 2017 ble det gjort en revisjon av Geneve-deklarasjonen (3) hvor det kom et tillegg: «Jeg vil ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard.» Mange er ikke kjent med dette. For noen oppleves tillegget som en støtte og en vekker. Det kan legitimere behov for å snakke om arbeidsbelastning-en de opplever og planlegge tiltak for bedre egenomsorg. For andre oppleves dette som enda et krav, enda noe de skal få til. Intensjonen er neppe at det kun er legen selv som personlig er ansvarlig for å sørge for egen helse og velvære. Dette er et system- og ledelsesanliggende.

Forventninger til leger

Forventninger til legerollen kan komme utenfra, fra pasienter, pårørende, arbeidsplass og fra samfunnet. Det forventes at legen er empatisk, har evne til innlevelse, er engasjert i mennesker og faget sitt. Det forventes også at man holder seg oppdatert og er både grundig og effektiv. Det er viktig å kunne stole på at legen er tilgjengelig, ansvarlig og pliktoppfyllende, så pasienter følges opp forsvarlig og raskt.

Men forventningene kan også komme innenfra, fra legen selv. De kan samsvare med dem utenfra, eller ofte være enda høyere. Mange har et sterkt ønske om å tilfredsstille forventninger og opplever det viktig å sørge for at de rundt er fornøyd, enten det er pasienter eller andre. Mange er nøyaktige og omhyggelige og kan stå i fare for å bli perfeksjonistiske. Det kan være vanskelig å vite hva som er bra nok.

«Jeg har dårlig selvfølelse i perioder; jeg tenker at det meste av det som oppstår av problemer skyldes min egen utilstrekkelighet. Jeg sover for lite. Det er ofte selvforskyldt, fordi jeg jobber om natten for å ta igjen det jeg ikke rekker om dagen. Jeg blir nedfor, får nedsatt hukommelse, trekker meg sosialt og fra alt som kan bli konfliktfylt. Arbeidsmengden er for stor, jeg klarer ikke følge med på alle kravene. Jeg strekker meg langt for å tilfredsstille pasienter og medarbeidere og trives best når ingen er misfornøyde. Da blir søvn mindre viktig.»

Personlighetstrekk

For å komme inn på medisinstudiet er det en fordel å være arbeidsom og flink. For å være en god lege er det en fordel å ha evne til grundighet, engasjement og forpliktelse overfor pasienter. Det er positivt å ha evne til lære seg nye ting og ha et ønske om å holde seg oppdatert. Det er en god ting å være en som lett tar ansvar og innser ansvaret som ligger i pasientens tillit. Mange vil sette pris på en lege som ønsker at pasienten skal bli fornøyd og gjerne strekker seg langt. Disse personlighetstrekkene og egenskapene forekommer ofte hos mange leger.

  • Samtidig er det de samme trekkene som gir økt risiko for slitasje og utbrenthet.

  • Den grundige og nøyaktige legen synes nesten aldri det er bra nok og plages av dette.

  • Den engasjerte og dedikerte legen kan ha vanskelig for å slappe av, ta fri og få tid til familie og fritid.

  • Den ansvarlige legen kjenner ansvar også for det en ikke har kontroll over eller skal ta ansvar for.

  • Den som ønsker å tilfredsstille, som trenger bekreftelse og gjerne vil at alle skal være fornøyd, vil ha vansker med å sette grenser og vil stadig strekke seg langt for å unngå misnøye eller kritikk.

Den oppofrende vil lett bli selvanklagende, og oppleve seg som en egoistisk person og tenke «jeg kunne vel tålt og klart litt til», om han/hun tar hensyn til egne behov og ønsker.

«Arbeidet sluker meg, familien sluker meg. Jeg stresser for å komme hjem for å bidra, men hjemme er det vanskelig å være tilstede. Ofte blir det slik at jeg blir sint fordi jeg ikke klarer å holde små frustrasjoner inne. Eller jeg sitter med hodet i PC-skjermen for å ‘bedøve hjernen’. Jeg sover dårlig fordi jeg kverner på pasienters tunge skjebner og vanskelige behandlingsbeslutninger. Jeg føler meg utilstrekkelig på jobb, og har begynt å tro at jeg er udugelig.»

Å være i flytsonen

Hvis man har en rimelig god balanse mellom krav og forventninger som stilles til en, og som en også stiller til seg selv, og den kompetansen og ressursene man har til rådighet for å kunne fylle disse kravene, er man i flytsonen. Man trives, har energi, entusiasme og arbeidsglede.

Dersom forventningene i stor grad overstiger de ressurser og den kompetanse man har til rådighet, opplever man stress og belastning. Det tåler de fleste godt om det er over kort tid, men det vil være fare for at det kan utvikle seg belastningsplager og stressymptomer om dette blir en tilstand som vedvarer.

På den annen side, dersom forventningene og kravene ligger under det man mener å ha av kompetanse og ressurser, vil man lett kunne bli frustrert og kjede seg. Dersom det som forventes i stor grad er å utføre arbeidsoppgaver som man opplever meningsløse og på siden av det man har kompetanse på, vil dette kunne oppstå.

Er diskrepansen stor over tid, vil dette gi risiko for slitasje og utbrenthetssymptomer (se graf under) (4).

Graf. Flytsonen.

Det kan derfor være viktig å tenke gjennom og analysere egen arbeidssituasjon og i hvilken grad krav og forventninger står i forhold til ressurser man har til rådighet, enten det er tid, kompetanse eller rammer.

Bevisstgjøring, både på faresignaler som tyder på langvarig stress, og på hvilke mestringsstrategier en tar i bruk i pressede situasjoner, kan bidra til å peke på behov for endring, både organisatorisk og individuelt.

Faresignaler som kan tyde på langvarig stress

  • Jobben tar mer tid og krefter. Det går langsommere, man får ikke ting unna på samme måte som tidligere. Man kan, over tid, oppleve tap av mening og engasjement.

  • Glemsomhet. Man glemmer prosedyrer, navn på medisiner. Man blir usikker på ting man egentlig kan godt, må sjekke. Dette kan progrediere til konsentrasjonsvansker og bekymring for «demensutvikling».

  • Ulike somatiske plager. Man blir kvalm, smerter i muskler, anspenthet.

  • Relasjoner blir annerledes. Man kan bli fortere irritabel og utålmodig, i første omgang kanskje særlig på hjemmebane. Man kan miste gleden over å være sammen med andre og trekke seg tilbake sosialt.

  • Lavere toleranse for stress. Det skal lite til før man kjenner at det blir for mye.

  • Mer negative tanker og følelser. Man kan bli enda mer selvkritisk, usikker på egen kompetanse, bli oppgitt og motløs. Det som pleide å gi glede, gjør ikke det lenger. Dette kan føre til følelser av håpløshet, skyldfølelse og verdiløshet.

  • Søvnvansker. Man får ikke sove eller blir ikke uthvilt. Selv etter normal mengde søvn opplever man seg like utmattet. Etter en lang ferie går det bare få dager før man kjenner seg like sliten som man var før ferien.

  • Utvikling av dårlige vaner. Man mister vanlig struktur på dagene.

    • Man går senere fra jobb, eller kommer tidligere på morgenen.

    • Man dropper trening eller andre aktiviteter som man vanligvis deltar på og har glede av.

    • Måltidene blir mer uregelmessige og det blir mer junkfood.

    • Man sover til ulike tider og på andre steder, f.eks. på sofaen i stedet for i senga.

    • Det sklir ut med alkohol eller eventuelt sovemedisiner eller smertestillende.

    • Man trekker seg fra sosiale sammenhenger man vanligvis trives i og deltar på.

    • Noen merker også at den vanlige profesjonaliteten, tydeligheten og selvdisiplinen avtar, mindre tydelige grenser, f.eks. at de «lekker» mer i samtaler.

Mestringsstrategier

Gjennom oppvekst, studier og arbeidsliv har vi tilegnet oss et knippe strategier for å mestre utfordringer. Disse fortsetter vi gjerne å bruke i møte med krevende situasjoner i arbeidshverdagen og i livet generelt.

Å stoppe litt opp og gjøre seg bevisst hvilke teknikker man bruker mest, og om det er de mest hensiktsmessige strategiene, kan være nyttig i krevende tider.

Det tiltaket eller den teknikken det er flest holdepunkter for forebygger slitasje og utbrenthet, er å søke støtte. Støtte fra kollegaer kan være avgjørende. Å være en støtte for en kollega er en meningsfull og viktig oppgave.

Mange har krevende arbeidssituasjoner, med omorganisering, arbeidspress og arbeidsstress. Det er viktig å være seg bevisst at omsorg for pasienten forutsetter omsorg for hjelperen (5), og at dette i stor grad er et organisatorisk ansvar på arbeidsplassen. Det er viktig at leger, ledere og andre personalgrupper sammen drøfter og diskuterer hvordan man kan få best mulig kvalitet i pasientbehandlingen og samtidig ivareta hjelperne (6, 7). Utover den støtten kollegaer kan gi hverandre i arbeidssammenheng, har Legeforeningen, ved Sykehjelps og pensjonsordningen – SOP, organisert særskilte tiltak for leger. De fleste av disse er ikke behandlingstiltak, men kollegiale støtteordninger der legen kan ta direkte kontakt, uten henvisning (se undersak).

Det vil i et senere nummer av Utposten komme en oppfølgingsartikkel med fokus på utbrenthet som fenomen, hensiktsmessige og mindre hensiktsmessige mestringsstrategier og konkrete tiltak mot utbrenthet.

Referanser

  • 1.

    Isaksson Rø KE, Gude T, Aasland OG. Does a self-referral counselling program reach doctors in need of help? A comparison with the general Norwegian doctor workforce. BMC Public Health 2007; 7: 36.

  • 2.

    Sendén MG, Løvseth LT, Schenck-Gustafsson K, Fridner A. What makes physicians go to work while sick: a comparative study of sickness presenteeism in four European countries (HOUPE). Swiss Med Wkly. 2013; 143: w13840.

  • 3.

    Parsa-Parsi R. The revised declaration of geneva:
    A modern-day physician’s pledge. JAMA. 2017; 318(20): 1971–2.

  • 4.

    Csikszentmihalyi M. Happiness, flow, and economic equality. American Psychologist. 2000; 55(10): 1163–4.

  • 5.

    Bodenheimer T, Sinsky C. From triple to quadruple aim: care of the patient requires care of the provider. The Annals of Family Medicine. 2014; 12(6): 573–6.

  • 6.

    Baathe F, Rosta J, Bringedal B, Rø KI. How do doctors experience the interactions among professional fulfilment, organisational factors and quality of patient care? A qualitative study in a Norwegian hospital. BMJ Open. 2019; 9(5):e026971.

  • 7.

    Swensen S, Shanafelt T. Mayo Clinic Strategies To Reduce Burnout: 12 Actions to Create the Ideal Workplace. New York: Oxford University Press Inc; 2020.

Hvilke tiltak finnes for leger?

  • 1.

    Lege-for-leger. Fastleger som har sagt seg villig til å ha kolleger som pasienter.

  • 2.

    Støttekollegaer. De finnes i alle fylker, og man kan få inntil tre støttesamtaler.
    Dette er kollegiale samtaler, ikke behandling.

  • 3.

    Avtale mellom SOP og Trasoppklinikken; Aktuell lege med rusproblemer eller dennes representant tar kontakt med Trasoppklinikken. Legen trenger ikke formell henvisning. Det avtales rask konsultasjonstime. Ut ifra en individuell vurdering kan det gis mellom én til fem samtaler. Hvis legen ønsker det, kan han/hun få en skriftlig rapport på kontakten, som enten gis til legen selv eller sendes dit legen ønsker.

  • 4.

    Villa Sana: Rådgivningsdag à seks timer eller ukeskurs mandag til fredag. Begge deler enten individuelt eller sammen med partner.

    Foto: Villa Sana

Se https://www.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/