Døden

Resolusjon om medisinsk overaktivitet i livets sluttfase

Legeforeningens faglandsråd vedtok nylig en resolusjon som tar til orde for nyansert og formålstjenlig behandling i livets sluttfase, med sikte på å unngå overbehandling.

Tom Sundar

Leder for Norsk samfunnsmedisinsk forening

«Overbehandler vi langt inn i døden?» var tittelen på Faglandsrådets fagtemasesjon under sitt årlige møte, som denne gangen ble holdt digitalt 3. november. Utgangspunktet for å ta opp tematikken var et forslag fra Norsk forening for geriatri, som ønsket å drøfte utfordringer knyttet til kliniske beslutninger i livets siste fase, samt overbehandling av den gamle pasient – det være seg i sykehus, sykehjem eller i andre kontekster. Da fagstyret behandlet forslaget tidligere i år, besluttet man å utvide problemstillingen til flere grupper enn bare geriatriske pasienter.

Som innledning til diskusjonen rundt medisinsk overaktivitet på faglandsrådsmøte, var det fem innledere: Anette Fosse (leder av NSDM og tidligere allmenn- og sykehjemslege), som representerte primærhelsetjenesten; geriater Paal Naalsund, onkolog Daniel Heinrich og anestesiolog Jon Henrik Laake som representerte fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten, samt spesialrådgiver Bente Øverli fra Kreftforeningens seksjon for strategi og analyse. Alle «leverte» og formidlet ulike perspektiver på et komplekst, men viktig temaområde.

Faglandsrådets resolusjon – gjengitt nedenfor – er først og fremst en henstilling til Legeforeningens egne medlemmer og fagmiljøer om å ta problemstillingene rundt overbehandling og medisinsk overaktivitet på alvor.

Medisinsk overaktivitet i livets sluttfase – resolusjon:

All helsehjelp skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger som respekterer og ivaretar pasientens ønsker og rettigheter. Beslutninger om medisinsk behandling skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle. All behandling må være til pasientens beste. Medisinsk overaktivitet i behandling av pasienter i livets siste fase kan forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse. Norske undersøkelser har vist at bruken av sykehustjenester for en eldre person var særlig intensiv de siste to levemånedene, og at åtte prosent av alle pasienter som dør av kreft, får kjemoterapi mindre enn åtte uker før dødstidspunktet.

Muligheten for en verdig avslutning med best mulig livskvalitet skal vektlegges i vurderinger om hva som er til pasientens beste. Leger som behandler pasienter med alvorlig sykdom bør gjennomføre samtale om livsmål, holdning til livsforlengende behandling, mv. Pasienten skal få informasjon om fordeler og ulemper ved fortsatt behandling, og pasientens ønsker skal vektlegges. Beslutninger om behandling i livets siste fase medfører behov for vurdering av medisinske, psykososiale og etiske problemstillinger.

Faglandsrådet oppfordrer alle fagmedisinske foreninger til:

  • å fremme anbefalinger for å sikre gode beslutningsprosesser i livets sluttfase

  • å foreslå tiltak innen eget fagfelt for å redusere medisinsk overaktivitet som kan medføre overbehandling i sluttfasen

  • å formulere kriterier for å målrette tiltakene nevnt over.