Lyrikkstafetten

Vent og se…

Kari Ersland

Jeg vokste opp i en søskenflokk som nummer fem av sju. Far var lege og når vi var syke eller hadde vondt et sted, fikk vi alltid høre; – vent og se, det går over. Det kunne være ganske irriterende der og da, men etterhvert var det i grunnen det vi gikk for å høre. Det var et håp, en forhåpning om at ting skulle bli bedre, det ville ordne seg; – vent og se, det går over. Jeg fikk nylig tilsendt dette diktet fra en ung poesivenn. Jeg ble veldig berørt, mer enn noen gang venter vi på at ting skal gå over, at alt vil bli bedre. Den som venter har ikke gitt opp. Det er skrevet av Linda Klakken og er avslutningsdiktet i hennes skjønnlitterære debut Mamma, kone, slave, 2013. Jeg er glad for å kunne dele det med dere her i Utposten. Hilsen fra Kari Ersland, og jeg sender stafettpinnen videre til en ung og poesiglad kollega; Marie Sollie Slaattebræk

jeg venter

jeg venter på at sola skal stå opp

og jeg venter

på en kjærlighet som er større

enn politikk og religion

på at noen skal oppdage

at et menneske er et menneske

og strekke ut ei hånd

og jeg venter

på at noen skal gjøre plass

til homsepønkeren på T-banen

og jeg venter

på riksvåpenet

at løven skal strekke på beina

og brøle

og jeg venter

på psykiaterne

som mener at angsten for å bli forlatt

er en god grunn til å ta seg sammen

og jeg venter

på at Pave Frans skal sette seg ned

og holde kjeft

og jeg venter

på usynlige landegrenser

for de som trenger en pause

fra bomberegnet

og jeg venter, sa jeg det

på en større kjærlighet

jeg venter på en ny sjanse

og jeg venter

på det faderlige klappet

fra den gamle universitetsprofessoren

som nylig spytta etter meg

og jeg venter på det stille regnet

etter lyn og torden

og jeg venter

på at noen skal gripe mikrofonen

og jeg venter

på bevis for at din Gud virkelig

elsker alle barna

min Gud spiller Bach

og elsker hagefester

og jeg venter

på at han fyren som sitter sammenkrøket

i et smug bak Slottet

skal få et ledig værelse

og jeg venter

på en større kjærlighet

sa jeg det?

og jeg venter utenfor Perleporten

og jeg venter

i suppekøen utenfor Blå Kors

og jeg venter

på at Margreth Olin

skal komme til makta

og dele ut hester til kidsa

i de fattige strøka i byen

og jeg venter

på at noen skal reise seg

når andre ligger

og blør i hjel

utenfor en homseklubb

og jeg venter

på et vennlig skuldertrekk

og jeg venter

på at Buddha skal ombestemme seg

og snakke om noe annet enn lidelse

og jeg venter

på at stormen skal legge seg

og jeg venter på å sette seil

mot et litt bedre sted

og jeg venter

på at noen skal gi lillebroren min en sjanse

og jeg venter

på at fuglesangen skal overdøve maskinene

og på at Charlie Chaplin

skal stå opp fra de døde

og sparke oss i ræva

og jeg venter

på den hellige dagen

da vi forstår at det er forskjell

på dyr og mennesker

og jeg venter

på at de som sprer frykt

skal gå i seg selv

og tenke på

hvem vil de være

for lyset kan bli blåst ut

når som helst

og jeg venter

på at noen skal smadre

det jævla skapet

og sette fyr på det

og se det brenne

en gang for alle

og venter på

at en homofil gutt på 11 år

i Springfield, Massachusetts

skal ombestemme seg

og fjerne kabelledningen

han har strammet til rundt halsen

det var ikke din feil, Carl Joseph Hoover-Walker

og jeg venter

på at Wenche Foss

skal våkne til live

og springe ut i omfavnelser

utenfor Nationaltheatret

og jeg venter

på at noen skal rekke opp hånda

og jeg venter

på en smellvakker transvestitt

som kan lære meg å sminke meg

og jeg venter

på at noen skal spille om igjen

et lykkelig øyeblikk

i barndommen til en junkie

og jeg venter

på en gul og fiolett morgen

og jeg venter

på at selvfølelsen

skal falle ned i hodene

på de skeive ungdomsskolejentene

først som en varm regndråpe

og siden et helt styrtregn

og jeg venter på at noen skal skrive

SKEIV ER DET NYE STREIT

på en post it-lapp

og feste den på ryggen til

Nina Karin Monsen

og jeg venter

på at de første snøklokkene

skal overdøve brølet fra motorveien

og jeg venter

på at noen skal plukke dem

og gi dem til en streiting

eller en skeiving

og ikke noe mer

Linda Klakken