Akuttmedisin

Rørosprosjektet (Helsevaktbilen)

Kommune og helseforetak har i fellesskap ansvar for en forsvarlig helseberedskap, og skal sammen sikre koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Akuttmedisinforskriften).

Helge Lund

Kommuneoverlege

Lars Olav Mehl

Fastlege Røros

Hege Liljedahl

Fastlege Røros

Per Christian Juvkam

St .Olavs hospital HF

Dette krever et godt gjensidig samarbeid om planlegging og praktiske ordninger. Det er behov for flere modeller for dette.

Bakgrunn internasjonalt

I flere land (blant annet Storbritannia, USA og Canada) er begrepene MIH og CP (se rammene under) etablert som løsninger som kan bidra til en mer helhetlig og brukervennlig helsetjeneste. Innholdet tilpasses lokalsamfunnets behov, men styrker stedlig beredskap i grisgrendte strøk og utnytter samlet lokal kapasitet. Forebyggende arbeid, og pasientrettet arbeid som kommunen har ansvar for, er naturlige elementer. Modellen innebærer et mer omfattende samarbeid mellom kommunal helsetjeneste og ambulansetjeneste enn det som sees i Norge.

NOU 2015:17 (kap 14.3.4) berører dette, og viser til et praktisk eksempel fra Skottland, uten at det fremmes klare forslag for nye modeller.

‘Community paramedic’ (CP)

Illustrasjonsfoto: Colourbox

‘Community paramedic’er et begrep som brukes om en jobbrolle som bygger på tradisjonell ambulansearbeider/ paramedisinerrolle, utvidet med helseoppgaver i den lokale helsetjenesten, og i tett samarbeid med andre lokal ressurser. Dette kan være bistand til legevakt, omsorgstjenestene, forebyggende arbeid, og oppfølging av kjente brukere i lokalsamfunnet.

Jobbrollen tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov.

Den lokale paramedisineren vil vanligvis være ansatt i et helseforetak. Kompetansen bygges i samsvar med oppgavene.

Mobil integrert helsetjeneste (MIH)

  • Helsetjeneste leveres i fellesskap av kommunen og helseforetaket.

  • MIH betyr at de mobile tjenestene i lokalsamfunnet planlegges og ytes i samarbeid, ut fra brukerbehov, og møter befolkningen der den ferdes og bor. Lokale helseinstitusjoner inngår som en viktig ressurs.

  • Akuttmedisinsk beredskap ivaretas som en del av de mobile tjenestene.

  • Flere kategorier helsepersonell kan bidra.

Bakgrunn lokalt – helseberedskap og akuttmedisinsk kjede

Både kommune (Helse og omsorgstjenesteloven §3.2: Legevakt, heldøgns akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste) og helseforetak (Spesialisthelsetjenesteloven §2.1: Akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulanse/luftambulansetjeneste) har ansvar for akuttmedisinsk beredskap.

Helseforetakets observasjon i vårt område er at en robust og forsvarlig lokal helseberedskap må basere seg på et daglig tett samvirke mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette vil kreve en involvering av prehospitalt personell i et utvidet virkefelt av relevante helseoppgaver. Et systematisk og daglig samarbeid med annet helsepersonell i kommunen er formålstjenlig fra brukersynspunkt. De nære utfordringene for helsetjenesten er blant annet å dekke økende behov, og samtidig levere tjenester som fremstår enhetlige overfor pasienter og pårørende. Dette krever samvirke – som motsats til fragmentering – og en gjensidig involvering i hverandres arbeidsoppgaver.

For de prehospitale tjenestene – oftest assosiert med ambulansetjenesten – vurderes det som nødvendig å utvikle løsninger som ivaretar stedlig helseberedskap og behovet for pasienttransporter separat. Utfordringene i områder med avstand til enten legevakt og/eller sykehus er at beredskapen systematisk forsvinner med ambulansen når den transporterer pasient ut fra sitt stasjonerte område. Samtidig erfarer vi at en del transporter kan løses med andre løsninger enn en akuttambulanse, og slike løsninger må utvikles. Det er behov for en større differensiering i løsninger.

Beredskap i grisgrendte strøk innebærer en risiko for at personell på vakt får en stor andel passive timer i vakt, og relativt lite innslag av klinisk arbeid. Dette representerer en utfordring både når det gjelder faglig utvikling og når det gjelder ressursutnytting.

Etablering av prosjekt på Røros

På den bakgrunn er det etablert et pilotprosjekt for Røros legevaktdistrikt og Røros kommune i samarbeid med Klinikk for akutt- og mottaksmedisin (KAM), St. Olavs hospital, og Helsedirektoratet, heretter kalt Rørosprosjektet.

Formål er å se på samarbeidsmodeller mellom kommune og helseforetak for en endret utnytting av ambulansepersonell og transportløsninger som en del av den akuttmedisinske behandlingskjede.

Røros kommune har legevaktsamarbeid med Os og Holtålen kommuner. Innbyggertallet i vaktdistriktet er ca. 10 000, men en stor reiselivssektor representerer et stort tillegg i belastning.

På oppstartstidspunktet for prosjektet hadde Røros to ambulanser i drift. Røros-ambulansen besto av én «døgnbil» sju dager i uken og én «dagbil» kl. 09.00–18.00 fem dager i uken. Det hadde i flere år kommet signaler fra Helse Midt-Norge / St. Olavs hospital (Klinikk for akutt- og mottaksmedisin – KAM) at det var aktuelt å fjerne dagbilen av økonomiske årsaker og på grunn av svak ressursutnyttelse. Dette ble lagt frem for helsemyndighetene i kommunen, og det ble enighet om å etablere en ordning med helsevaktbil for å ivareta beredskap og kompetanse når dagbilen forsvant. Målsetting er å opprettholde kvalitativ god beredskap i distrikt ved å realisere ny funksjonalitet, samt å prøve ut nye modeller for økt kompetanse. Dette vil igjen gi bedre ressursutnyttelse og økt samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Prosjektet har en intensjon om å se på muligheter for at distriktstjenester i ambulansetjenesten kan bidra ut over de tradisjonelle arbeidsoppgavene de har i dag. Marginal oppdragsmengde utfordrer kvaliteten på de tjenestene som ambulansetjenesten leverer.

Helsevaktbilen ble startet opp 1/9-2017. Den er bemannet med paramedics som
har arbeidstid kl. 10.00–22.00 på hverdager. I tillegg noen dager i året hvor en forventer økt press på akuttberedskapen (påske og Rørosmartnan spesielt). Utover deres vakttid kan helsevaktbilen benyttes av legevaktlegene.

Prosjektet ble organisert med styringsgruppe og referansegruppe, samt flere arbeidsgrupper. Hovedaktører var Helse Midt-Norge / St. Olavs hospital (KAM), Helsedirektoratet og Røros kommune.

Vi ønsket blant annet å se på:

  1. Hensiktsmessig ressursutnyttelse

  2. Vil tjenesten medføre færre sykehusinnleggelser?

  3. Et fremtidig hensiktsmessig tilbud til kommunens helse- og omsorgstjenester og legevakt?

  4. Flere oppgaver

Det daglige arbeidet

Helsevakta bidrar på en rekke områder og avlaster en presset allmennlegetjeneste. Helsevakta reiser på forespørsel fra lege, hjemmetjenesten eller psykiatritjenesten ut til pasienter som har vansker med å komme seg til legesenteret. De gjør en klinisk vurdering og tar vitale parametere. Etter konferanse med lege kan det tas blodprøver og urinprøve. Ved tilstander som ikke krever innleggelse eller videre vurdering hos lege, kan en organisere videre behandling i hjemmet. Et eksempel er antibiotikabehandling ved enkle infeksjoner som cystitt. Om det er behov for vurdering hos lege, har helsevakta mulighet til å ta med seg en sittende pasient til legesenteret. Hvis ambulansetransport er nødvendig blir helsevakta hos pasienten i påvente av ambulanse.

Mange pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet sliter med angst. Dette gjelder også ved alvorlig somatisk sykdom som langtkommet kols, hjertesykdom og kreft. Disse pasientene begynner nå å kjenne de som jobber på helsevaktbilen. Ofte er det tilstrekkelig at helsevakta reiser ut, gjør en vurdering og tar en beroligende samtale. Noen ganger avtaler de et oppfølgingsbesøk. Ved akutte hendelser og psykiatrivurderinger rykker lege ut sammen med helsevakta. Legen hentes da på legesenteret.

På travle dager med knapp bemanning har helsevakta også bidratt praktisk med blodprøvetaking, tatt ekg og hjulpet til på skadestua på legesenteret.

På legevakt fra kl. 15.00–22.00 bidrar helsevakta med blodprøvetaking, gipsing, frakte pasienter til røntgen etc. I hektiske perioder med mye turister, som i påsken, er helsevaktbilen bemannet også på helgedager. Den er alltid bemannet på helligdag hvis denne faller på en mandag–fredag.

Helsevakta har nå et prosjekt sammen med frisklivskoordinator i kommunen hvor en skal gjøre kartlegging og sette inn fallforebyggende tiltak i kommunale boliger.

Om bilen

Personell fra ambulansetjenesten bemanner helsevaktbilen og er til stede fra kl. 10.00–22.00 på alle hverdager. På lørdag og søndag disponerer legevaktlegen bilen. Bilen er utstyrt med tilsvarende hjertestarter og overvåkingsenhet som er i ambulansen (Corpuls3). EKG kan sendes til. St. Olavs hospital før drøfting med kardiolog. Det er apparat for å ta CRP og blodsukker, samt mulighet for å ta med apparat for å måle Hb og INR. Det er utstyr for ivaretakelse av skadd pasient som vakuumspjelk, utstyr for sutur og bandasjemateriell. Det er en egen bag i bilen med utstyr for hastefødsel. Medikamentvesken har innhold tilsvarende den i ambulansen, og noen ekstra medikamenter som legevakta hadde tidligere. Bilen er utstyrt med kartsystem/kommunikasjon som er koblet opp til AMK (TransMobile®). Ved akutte oppdrag legges posisjon direkte inn fra AMK og gjør det lett å finne fram ved utrykning. Den kan i tillegg brukes som en ordinær GPS.

Mobil integrert helsetjeneste på Røros.

Foto: P. C. Juvkam

Erfaringer så langt

Allmennlegene ved Røros legesenter har stor nytte av helsevakta. Helsevakta utfører en rekke oppgaver og avlaster legetjenesten i en hektisk hverdag, slik det er beskrevet i tidligere avsnitt.

Spesielt LIS1 og de yngre legene opplever det som en trygghet å ha helsevakta tilgjengelig på vakt. Det å være alene på vakt i et stort distrikt som fersk turnuslege er noe mange gruer seg for. Da er det god støtte i en erfaren ambulansearbeider som kjenner utstyret, prosedyrer og geografien i distriktet. Vi tror det vil virke rekrutterende i allmennmedisin og kanskje særlig i distriktene. Legenes vurdering er at det er behov for kompetanse på paramedisiner/sykepleiernivå.

I et distrikt med bikkjekalde vintre er det å ha en utrykningsklar velutstyrt bil i oppvarmet garasje en nødvendighet for å yte gode akuttmedisinske tjenester.

Oppsummert har helsevakta bidratt til økt trygghet for legene på vakt, praktisk hjelp på dagtid og legevakt, økt kvalitet på det akuttmedisinske tilbudet og økt frekvens av hjemmebesøk på legevakt, samt en trygghetsfaktor for hjemmetjenesten i vurdering av pasienter. Således er det et viktig bidrag i «pasientenes helsetjeneste». Det har vært vanskelig å dokumentere at antall innleggelser er redusert, men vårt inntrykk er at det er tilfellet. De som bemanner helsevaktbilen forteller at de har bedre innsyn i helsetjenesten samlet sett, og også har fått økt kompetanse gjennom det tverrfaglige arbeidet.

Prosjektet selv gjør en kvantitativ datasamling/evaluering inneværende halvår, og NTNU Samfunn er i arbeid med en kvalitativ evaluering.

Prosjektet skal arbeide med videreføring i drift i fellesskap mellom helseforetak og kommune fra 1.1.2021.

Vi opplever stor nytte for hele kommunens helse- og omsorgstjeneste, kanskje særlig for den akuttmedisinske beredskap. De forebyggende oppgaver er ikke utnyttet tilstrekkelig ennå, så den veien blir nok til mens vi går. Rørosprosjektet viser at dette er et tilbud som bør tilbys i resten av landet. Det viser en god samhandling mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.