Lyrikkstafetten

Hjemmekamp

Thomas Alexander Bulling

Før jul 2019 ble jeg femti år, og oppdaget at jeg var i ferd med å bli en gammel suring –uenig i nesten alt.

Blant de mange tingene som irriterte meg var den planlagte nedleggelsen av Ullevål sykehus, planlagt riving av Y-blokka, at NSB måtte bli Vy og at Statoil måtte bli Equinor. At NRK måtte flytte fra Marienlyst, at ambulansefly ikke kunne fly og at ingen ansvarlige politikere ville ta inn over seg at fastlegeordningen var i krise.

Midt opp i all denne misnøyen som jeg dyrket, arrangerer min ektefelle og mine voksne barn en overraskelsesfest for meg med gode venner og kolleger. Og jeg tenkte da på et dikt av Trygve Skaug som jeg vil dele.

Bakgrunnsillustrasjon: Colourbox

For akkurat da kjentes det som om det var hjemmekamp – og jeg tror mange av oss i fastlegekorpset trenger å kjenne på den følelsen. Spesielt nå hvor ordningen er under press, pandemien utfolder seg og KS ikke synes at ubegrenset arbeidstid for leger er noen større sak. Det er viktig å ikke miste motet og la seg overvelde av de utfordringene vi står i, for vi må tro at det i fremtiden kommer noen hjemmekamper. For hver dag går vi til en jobb der vi møter mennesker som kommer med sine unike fortellinger, fortellinger som nesten bare vi får høre. Det handler om en enorm tillit vi blir gitt, og det handler om hva vi velger å fokusere på – for vi kan velge å gå på hjemmekamp.