Hvor mange radiologer har vi i Norge?

Norsk radiologisk forening har 1342 ordinære og assosierte medlemmer.

Har deres forening diskutert oppgavefordeling mellom radiologer og fastleger?

Vi har i liten grad diskutert oppgavefordeling mellom radiologer og fastleger. Diskusjonen om horisontal oppgaveglidning involver nok oftere ulike kirurgiske spesialiteter. Vi har snakket litt om bruk av ultralyd i allmennpraksis (point-of-care-ultrasound/PoCUS). Dette er en spennende utvikling. Fastleger kjenner sine pasienter godt, og brukt på riktig måte og med klar klinisk indikasjon, kan ultralyd være et nyttig verktøy for dem.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres fagfelt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Radiologi er en teknologitung spesialitet. Vi jobber hver dag for å ta bedre bilder, og flikker på våre MR og CT-protokoller slik at vi kan gi endre bedre svar på det våre kolleger ute i klinikken lurer på. Dette er en kontinuerlig faglig utvikling som jeg håper fastleger har glede og nytte av.

I mange land har de innført obligatorisk elektronisk klinisk beslutningsstøtte for klinikere som henviser til radiologiske undersøkelser. Dette er verktøy som kan hjelpe henvisende lege med beslutningen om en undersøkelse er indisert og berettiget.

I Europa er det flere land som har valgt å bruke den europeiske radiologforeningen sitt verktøy som heter «ESR iGuide». I USA er det et tilsvarende verktøy som heter «ACR Select». Vi mener at det kan være nyttig for allmennpraktikere å bruke et slik verktøy for å ta gode samvalg om diagnostikk sammen med pasientene. Dette har vi også spilt inn til helsemyndighetene, som er klar over at slike verktøy, som kan gi riktigere bruk av radiologiressurser, finnes. Det er dessverre en del kostnader forbundet med slike løsninger, som nok gjør beslutningen om å ta dem i bruk vanskeligere. Det er viktig at en eventuell innføring av slike verktøy skjer i tett samspill med fastlegene, at løsningene er robuste, enkle å ta i bruk og lett lar seg integrere med EPJ.

Sist, men ikke minst, tilbudet av mer eller mindre gode produkter som benytter kunstig intelligens (KI) øker stadig innenfor radiologi. Hvilken betydning og følger dette får for allmenpraktikere er noe usikkert, men håpet er kanskje at vi, ved å brukes disse nye verktøyene klokt, kan undersøke flere pasienter, granske bildene raskere, samt få bedre kunnskap om hvordan vi skal prioritere ressursene i en radiologisk avdeling, slik at det gir størst helsegevinst for befolkningen.

Legeforeningen har kjørt kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk og omtaler også strålevernets kampanje. Hva er deres viktigste tips til fastlegene i denne sammenhengen?

Norsk radiologisk forening har hatt et veldig godt samarbeid med allmennpraktikerne i forbindelse med kampanjen «Gjør kloke valg». Jeg fikk anledning til å samarbeide med Stefan Hjørleifsson i forberedelsene til et emnekurs i «Gjør kloke valg» i regi av Innlandet legeforening i vinter. Jeg lærte mye av de gode diskusjonene rundt problemstillingen overdiagnostikk.

Jeg har fått inntrykk av at fastlegene har hatt glede av våre «Kloke valg» anbefalinger, at de har hjulpet dem til å kunne ta gode diskusjoner med pasienter om berettigelse. Det er viktig med gode måter å snakke sammen om dette på. Vi som radiologer må forstå fastlegers arbeidshverdag. En ting er å utarbeide råd og retningslinjer, men det er jo i det virkelige liv, på legekontoret, at dette skal praktiseres. Vi må sammen finne gode løsninger slik at vi bruker ressursene på de pasientene som trenger det og som har nytte av dem.

Vårt styremedlem Åsmund Straum har hatt dialog med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om deres kampanje for rett bruk av bildediagnostiske undersøkelser.