Primum non nocere

Framfor alt ikke skade. Helsevesenet står for mellom én til fem prosent av verdens klimagassutslipp, og for to til ti prosent av de nasjonale klimagassutslipp i høyinntektsland (6). Skal helsepersonell kreve en atferdsendring hos pasienter og politikere, må vi også feie for egen dør. Det er ingen nyhet at helsevesenets iver etter individets tilfriskning må balanseres mot potensielle samfunnsmessige bivirkninger. Dette viser seg på flere fronter: i kampen mot antibiotikaresistens, i prioriteringen av strenge koronatiltak versus andre behandlingsbehov, og i arbeidet for å skape et helsevesen der klimagassutslippene går i null.

Det finnes gode data på klimafotavtrykket til norsk spesialisthelsetjeneste, som siden 2018 har publisert årlige rapporter om samfunnsansvar. Sunnaas sykehus har stått fram som et eksempel til etterfølgelse, med en halvering av klimagassutslipp i perioden 2013–19 (7).

Det er ikke gjort tilsvarende målinger av klimafotavtrykket til allmennpraksis eller kommunehelsetjeneste. I Storbritannia har man kommet lenger på området. General Practice Council (GPC), en del av den britiske legeforeningen, har nylig publisert en veileder i bærekraftig og klimavennlig allmennpraksis (8). Veilederen baserer seg på et såkalt forbruksbasert klimaregnskap, som ikke bare måler direkte utslipp, men også de indirekte utslippene forbundet med produksjon og anskaffelse av varer og behandling av avfall.

Medikamentbruk står for så mye som 65–90 prosent av klimagassutslippene fra britisk allmennpraksis, og er den nest største kilde til klimagassutslipp for hele National Health Service (NHS). Dette skyldes i all hovedsak produksjon. Farmasøytisk industri står for omtrent 55 prosent høyere CO₂-utslipp enn verdens bilprodusenter til sammen (9). Inhalasjonsaerosoler har en tilleggseffekt ved bruk, da drivgassen består av hydrofluorkarboner, en gruppe svært potente klimagasser. Førsteprioritet for en klimavennlig allmennlegetjeneste er, ifølge GPC, å redusere unødvendig medikamentbruk og erstatte de mest klimaskadelige medikamentene.

Å fjerne medikamenter er ikke alltid et alternativ. Når man ser bort fra medisinsk behandling, er de største utslippene ved britisk allmennpraksis forbundet med transport og reise. Det er liten grunn til å tro det fortoner seg annerledes i Norge. Veitrafikk står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp, og halvparten av dette kommer fra personbiltrafikk. Koronaepidemien har gitt alle ledd i helsevesenet en sjokkinnføring i bruk av videoteknologi til pasientkonsultasjoner. Større andel videokonsultasjoner, samt klimavennlige valg av transportmidler, er begge mulige bidrag til utslippsreduksjon.

Blodtrykk, puls og CO₂-avtrykk

Det sitter langt inne for de fleste behandlere å trekke global folkehelse inn i en pasientsamtale. Det vil være særdeles dårlig behandling å påføre enkeltpasienter ansvar for globale kriser når de søker råd og hjelp for helseutfordringer i eget liv. Samtidig mener nesten 70 prosent av nordmenn at de selv har et ansvar for å kutte i klimagassutslipp (10). De trenger saklige forklaringer på hvordan de kan gjøre dette på en måte som også ivaretar egen og andres helse.

Kjøttkonsum er et av områdene der en omlegging av private vaner kan ha store positive konsekvenser for klimafotavtrykket. Kjøttproduksjon fra drøvtyggere er assosiert med betydelige klimagassutslipp. Nordmenn spiser i snitt ca. 545 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt ukentlig. En halvering av dette tallet vil redusere Norges nasjonale klimagassutslipp med sju til åtte millioner tonn CO₂-ekvivalenter – nærmere 15 prosent (11). For de fleste nordmenn vil en slik kostholdsendring også gi betydelig helsegevinst (12).

Å erstatte fossilbil med gange eller sykling gir også positive utslag for helse og klimafotavtrykk. De mange helsefordelene ved fysisk aktivitet er godt kjent. Redusert bilbruk er samtidig en gavepakke for folkehelsa, med lavere klimagassutslipp, mindre støy og mindre luftforurensning.

Et friskt perspektiv på klimadebatten

Klimakrisen løses likevel ikke på legekontoret. Det er et viktig og nødvendig mål å gjøre helsevesenet like klimanøytralt som alle andre virksomheter, men realiteten er at både lokale og internasjonale samfunnsstrukturer er bygd på et fundament av fossil energi. Til tross for avtaler og løfter var 2018 og 2019 de to årene med hittil høyeste CO₂-utslipp på verdensbasis (13).

Klimadebatten har fram til nå vært dominert av miljøorganisasjoner, politiske aktører og de med økonomiske interesser i enten grønn eller fossil energi. Et helseperspektiv kan løfte blikket fra rent økonomiske eller naturbevarende hensyn, til et bredere humanitært perspektiv. Under koronaepidemien har helsepersonell bidratt til en viktig demokratisk debatt om kostnadene ved samfunnsinngripende tiltak versus helsemessig gevinst. Det har vært en tydelig vilje hos både befolkning og beslutningstakere til å prioritere langsiktig helse over kortsiktig inntekt. Den samme innsatsviljen trenges om man skal lykkes med å bekjempe de alvorligste følgene av global oppvarming.

Evidensbasert aktivisme

World Organization of Family Doctors (WONCA) lanserte i fjor Declaration calling for family doctors of the world to act on planetary health (14). Her oppfordres allmennleger til å engasjere seg i arbeidet for et levelig miljø, både gjennom det internasjonale initiativet Clinicians for Planetary Health og gjennom tilsvarende lokale grupper.

Behovet for å samle norsk helsepersonell og helsefagstudenters innsats mot klimaendringer og naturødeleggelse førte sommeren 2020 til opprettelsen av foreningen Legenes klimaaksjon. Foreningen har sitt opphav i kampanjen Leger krever klimahandling nå!, som høsten 2019 samlet nærmere 1200 underskrifter fra leger og medisinstudenter (15).

Legenes klimaaksjon lanserer i høst en serie klimaresepter – anbefalinger til forskjellige målgrupper både innenfor og utenfor helsevesenet om hvordan man best forebygger skadelige klimaendringer og samtidig ivaretar menneskelig helse. Anbefalingene til helsepersonell er enkle på papiret, men krever aktiv innsats for å bli meningsfull handling, se boksen under, Forfatteren håper at flere kollegaer slutter seg til dette initiativet for en friskere verden.