Klima og helse

Resept for en febril planet

Er det plass til en hel klode inn på behandlingsrommet? Helsepersonell kan gjøre mye for å bidra til et mer levelig klima.

Illustrasjonsfoto: Colourbox / modifisert

Knut Mork Skagen

Lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri, St. Olavs hospital. Styreleder, Legenes klimaaksjon

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 1,1 °C siden slutten av 1800-tallet. Stigningen fortsetter nå i en takt på ca. 0,2 °C hvert tiende år (1). Det er umulig å si hvor stor oppvarmingen kommer til å bli, nettopp fordi prosessen drives av noe så uberegnelig som menneskelig aktivitet. FNs miljøprogram estimerer ut fra dagens politikk, en oppvarming på ca. 2,7 °C innen 2100 (2), men som alle andre spådommer, er denne skjør. Alt fra 2 °C til 4 °C er høyst realistiske scenarier. I beste fall kan økonomisk og teknologisk utvikling snu eller kompensere for en større utslippsøkning. I verste fall utløses irreversible tilbakekoblingsmekanismer i karbonsyklusen allerede ved en oppvarming på 2 °C, som på sikt kan gjøre kloden lite gjestmild for mennesker (3).

Alle barn født i dette århundret vil oppleve helt andre klimatiske forhold enn det som fram til århundreskiftet ble regnet som normalen. Global oppvarming er ikke noe som kommer til å skje, men en gjennomgripende prosess vi står midt oppe i. Den er også svært skadelig for liv og helse. World Health Organization (WHO) har omtalt global oppvarming som «den største trusselen mot global helse i det 21. århundre» (4), og Verdens legeforening (WMA) erklærte høsten 2019 klimakrise (5). De oppfordrer alt helsepersonell til å engasjere seg i arbeidet for å bremse den globale oppvarmingen og forebygge de helseskadene som følger. Se boksen under.

Klimakrise er en helsekrise (16–18)

Hete. Hetebølger forventes å øke i hyppighet, intensitet og varighet. Ekstrem hete er direkte helseskadelig og har en høy samfunnskostnad i form av tapte arbeidstimer.

Naturkatastrofer. Oversvømmelser, ekstremvær og skogbranner rammer oftere og hardere i en varmere verden. Ytterligere 10 millioner mennesker kan bli utsatt for flomrisiko ved en temperaturøkning fra 1,5 ˙C til 2 ˙C.

Underernæring. Ekstreme værutslag truer matsikkerhet i flere regioner, og kan snu flere tiår med positiv utvikling.

Infeksjonssykdommer. Klimaendringer øker risikoen for zoonoser og nye pandemiske sykdommer. Det forventes økning i vektor- og vannbårne infeksjoner; stadig større områder har gunstige forhold for spredning av malaria, denguefeber og kolera.

Migrasjon og konflikt. Både havstigning og hete vil tvinge et stort antall mennesker på flukt.

Psykisk helse. Det rettes økende oppmerksomhet mot de psykiske konsekvensene av endringer i økosystemer og landskap. I tillegg kommer de psykiatriske skadevirkninger av naturkatastrofer og hete.

Helsepersonell har ingen direkte myndighet over nasjonale utslippsmål. Som gruppe har vi likevel påvirkningskraft på flere nivåer: hos styringsmyndigheter, i profesjonsutøvelsen og hos den enkelte pasient. Nettopp fordi klimagassutslipp er så tett knyttet til alle samfunnets aktiviteter, kan innsats på samtlige nivåer ha reell innvirkning.

Primum non nocere

Framfor alt ikke skade. Helsevesenet står for mellom én til fem prosent av verdens klimagassutslipp, og for to til ti prosent av de nasjonale klimagassutslipp i høyinntektsland (6). Skal helsepersonell kreve en atferdsendring hos pasienter og politikere, må vi også feie for egen dør. Det er ingen nyhet at helsevesenets iver etter individets tilfriskning må balanseres mot potensielle samfunnsmessige bivirkninger. Dette viser seg på flere fronter: i kampen mot antibiotikaresistens, i prioriteringen av strenge koronatiltak versus andre behandlingsbehov, og i arbeidet for å skape et helsevesen der klimagassutslippene går i null.

Det finnes gode data på klimafotavtrykket til norsk spesialisthelsetjeneste, som siden 2018 har publisert årlige rapporter om samfunnsansvar. Sunnaas sykehus har stått fram som et eksempel til etterfølgelse, med en halvering av klimagassutslipp i perioden 2013–19 (7).

Det er ikke gjort tilsvarende målinger av klimafotavtrykket til allmennpraksis eller kommunehelsetjeneste. I Storbritannia har man kommet lenger på området. General Practice Council (GPC), en del av den britiske legeforeningen, har nylig publisert en veileder i bærekraftig og klimavennlig allmennpraksis (8). Veilederen baserer seg på et såkalt forbruksbasert klimaregnskap, som ikke bare måler direkte utslipp, men også de indirekte utslippene forbundet med produksjon og anskaffelse av varer og behandling av avfall.

Medikamentbruk står for så mye som 65–90 prosent av klimagassutslippene fra britisk allmennpraksis, og er den nest største kilde til klimagassutslipp for hele National Health Service (NHS). Dette skyldes i all hovedsak produksjon. Farmasøytisk industri står for omtrent 55 prosent høyere CO2-utslipp enn verdens bilprodusenter til sammen (9). Inhalasjonsaerosoler har en tilleggseffekt ved bruk, da drivgassen består av hydrofluorkarboner, en gruppe svært potente klimagasser. Førsteprioritet for en klimavennlig allmennlegetjeneste er, ifølge GPC, å redusere unødvendig medikamentbruk og erstatte de mest klimaskadelige medikamentene.

Å fjerne medikamenter er ikke alltid et alternativ. Når man ser bort fra medisinsk behandling, er de største utslippene ved britisk allmennpraksis forbundet med transport og reise. Det er liten grunn til å tro det fortoner seg annerledes i Norge. Veitrafikk står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp, og halvparten av dette kommer fra personbiltrafikk. Koronaepidemien har gitt alle ledd i helsevesenet en sjokkinnføring i bruk av videoteknologi til pasientkonsultasjoner. Større andel videokonsultasjoner, samt klimavennlige valg av transportmidler, er begge mulige bidrag til utslippsreduksjon.

Faktorer som ekstremvær, skogbranner og infeksjonssykdommer er blant faktorene som fører til at klimakrise også er en helsekrise.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Blodtrykk, puls og CO2-avtrykk

Det sitter langt inne for de fleste behandlere å trekke global folkehelse inn i en pasientsamtale. Det vil være særdeles dårlig behandling å påføre enkeltpasienter ansvar for globale kriser når de søker råd og hjelp for helseutfordringer i eget liv. Samtidig mener nesten 70 prosent av nordmenn at de selv har et ansvar for å kutte i klimagassutslipp (10). De trenger saklige forklaringer på hvordan de kan gjøre dette på en måte som også ivaretar egen og andres helse.

Kjøttkonsum er et av områdene der en omlegging av private vaner kan ha store positive konsekvenser for klimafotavtrykket. Kjøttproduksjon fra drøvtyggere er assosiert med betydelige klimagassutslipp. Nordmenn spiser i snitt ca. 545 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt ukentlig. En halvering av dette tallet vil redusere Norges nasjonale klimagassutslipp med sju til åtte millioner tonn CO2-ekvivalenter – nærmere 15 prosent (11). For de fleste nordmenn vil en slik kostholdsendring også gi betydelig helsegevinst (12).

Å erstatte fossilbil med gange eller sykling gir også positive utslag for helse og klimafotavtrykk. De mange helsefordelene ved fysisk aktivitet er godt kjent. Redusert bilbruk er samtidig en gavepakke for folkehelsa, med lavere klimagassutslipp, mindre støy og mindre luftforurensning.

Et friskt perspektiv på klimadebatten

Klimakrisen løses likevel ikke på legekontoret. Det er et viktig og nødvendig mål å gjøre helsevesenet like klimanøytralt som alle andre virksomheter, men realiteten er at både lokale og internasjonale samfunnsstrukturer er bygd på et fundament av fossil energi. Til tross for avtaler og løfter var 2018 og 2019 de to årene med hittil høyeste CO2-utslipp på verdensbasis (13).

Klimadebatten har fram til nå vært dominert av miljøorganisasjoner, politiske aktører og de med økonomiske interesser i enten grønn eller fossil energi. Et helseperspektiv kan løfte blikket fra rent økonomiske eller naturbevarende hensyn, til et bredere humanitært perspektiv. Under koronaepidemien har helsepersonell bidratt til en viktig demokratisk debatt om kostnadene ved samfunnsinngripende tiltak versus helsemessig gevinst. Det har vært en tydelig vilje hos både befolkning og beslutningstakere til å prioritere langsiktig helse over kortsiktig inntekt. Den samme innsatsviljen trenges om man skal lykkes med å bekjempe de alvorligste følgene av global oppvarming.

Evidensbasert aktivisme

World Organization of Family Doctors (WONCA) lanserte i fjor Declaration calling for family doctors of the world to act on planetary health (14). Her oppfordres allmennleger til å engasjere seg i arbeidet for et levelig miljø, både gjennom det internasjonale initiativet Clinicians for Planetary Health og gjennom tilsvarende lokale grupper.

Behovet for å samle norsk helsepersonell og helsefagstudenters innsats mot klimaendringer og naturødeleggelse førte sommeren 2020 til opprettelsen av foreningen Legenes klimaaksjon. Foreningen har sitt opphav i kampanjen Leger krever klimahandling nå!, som høsten 2019 samlet nærmere 1200 underskrifter fra leger og medisinstudenter (15).

Legenes klimaaksjon lanserer i høst en serie klimaresepter – anbefalinger til forskjellige målgrupper både innenfor og utenfor helsevesenet om hvordan man best forebygger skadelige klimaendringer og samtidig ivaretar menneskelig helse. Anbefalingene til helsepersonell er enkle på papiret, men krever aktiv innsats for å bli meningsfull handling, se boksen under, Forfatteren håper at flere kollegaer slutter seg til dette initiativet for en friskere verden.

Klimaresept for helsepersonell

  1. Reduser klimafotavtrykk i egen praksis

    • Bruk mindre medikamenter, og erstatt klimaskadelige medikamenter.

    • Bruk mindre medisinsk materiell.

    • Bruk klimavennlig transport til deg selv og pasienter. Suppler med videokonsultasjoner.

  2. Samarbeid med pasienter om helse og klima

    • Gjør informasjon om klimaendringer og helse tilgjengelig på ventearealer.

    • Snakk aktivt med pasienter om forbindelsene mellom klima og helse.

    • Sett pasienter i gang med helsebringende klima- og miljøtiltak, og tilby oppfølging.

  3. Engasjer deg lokalt og nasjonalt

    • Meld deg inn i en organisasjon eller nettverk for helsepersonell.

    • Sett deg inn i kommunens klimaplan.

    • Skriv leserinnlegg eller delta i aksjoner.

Referanser

  1. UNEP. Emissions Gap Report 2019. [Internett]. [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.unenvironment.org/resources/emissions-gap-report-2019

  2. Norsk klimastifelse. Klimavakten. [Internett]. [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://energiogklima.no/klimavakten/global-temperatur/

  3. Steffen W, Rockström J, Richardson K, m.fl. Trajectories of the Earth System in the Anthropocene. PNAS. 2018; 115(33): 8252–8259.

  4. WHO. Climate change and human health. [Internett]. 2015 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/globalchange/global-campaign/cop21/en/

  5. WMA. WMA Resolution on Climate Emergency. [Internett]. 2019 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.wma.net/policies-post/wma-resolution-on-climate-emergency/

  6. Lenzen M, Malik A, Li M, m.fl. The environmental footprint of health care: a global assessment. The Lancet Planetary Health. 2020; 4(7): 271–279.

  7. Sunnaas Sykehus. Halvering av klimagassutslipp. [Internett]. 2020 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.sunnaas.no/om-oss/nyheter/halvering-av-klimagassutslipp

  8. General Practice Council. Sustainable and environmentally friendly general practice. [Internett]. 2020 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.bma.org.uk/media/2570/bma-sustainable-and-environmentally-friendly-general-practice-report-june-2020.pdf

  9. Belkhir L, Elmeligi A. Carbon footprint of the global pharmaceutical industry and relative impact of its major players. Journal of Cleaner Production. 2019; 214: 185–194.

  10. forskning.no. De fleste mener de har ansvar for å kutte klimagassutslipp. [Internett].; 2019 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://forskning.no/klima/sporreundersokelse-de-fleste-mener-de-har-ansvar-for-a-kutte-klimagassutslipp/1614549

  11. Miljødirektoratet. Klimakur 2030. [Internett]. 2020 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/klimakur

  12. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. [Internett]. 2016 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinsterprosent20avprosent20prosentC3prosentA5prosent20fprosentC3prosentB8lgeprosent20Helsedirektoratetsprosent20kostrprosentC3prosentA5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6 ccb4:f43531d1bb8588

  13. Global Carbon Project. Carbon Budget and trends 2019. [Internett]. 2019 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.globalcarbonproject.org/carbonbudget

  14. WONCA. Declaration calling for family doctors of the world to act on planetary health. [Internett]. 2019 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.wonca.net/site/DefaultSite/filesystem/documents/Groups/Environment/2019prosent20Planetaryprosent20health.pdf

  15. Legenes klimaaksjon. [Internett]. 2020 [hentet .11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.legenesklimaaksjon.no

  16. The 2018 report of the Lancet Countdown on health and climate change. The Lancet. 2018; 392: 2479-514.

  17. Haines A, Ebi K. The Imperative for Climate Action to Protect Health. N Engl J Med. 2019 jan; 380: 263-273.

  18. UNEP. Preventing the next pandemic. [Internett]. 2020 [hentet 11. aug 2020]. Tilgjengelig fra: https://wedocs.unep.org/bitstream/handle/20.500.11822/32316/ZP.pdf?sequence=1&isAllowed=y